Vegard Holm, Transportarbeideren

vegard.holm@lomedia.no

Særlig har arbeidet vært innrettet mot kommunene Horten, Tønsberg og Nøtterøy. Transportarbeideren treffer ildsjel og “kampanjegeneral” Ivar Unhjem og verneombud Alf Hjelle på sjåførrommet på rutebilstasjonen i Tønsberg. De er ikke fornøyd med situasjonen.

– Det eneste vi har oppnådd så langt etter to år, er to litt snillere fartshumper foran rutebilstasjonen i Tønsberg, pluss en i Storgata i Horten sier Ivar Unhjem.

På og av, på og av

Han mener fartshumpene er laget for personbiler og ikke for tungtrafikk, - verken buss eller godsbil.

– Fartshumper gir et alt for brutalt møte for både passasjeren og bussen. Aller verst er det for den som sitter i sjåførsetet. Belastningen er stor for sjåførens rygg, men også for resten av kroppen, sier Unhjem.

Alf Hjelle supplerer:

– Vi merker stor forskjell på om vi kjører en rute med mange humper eller ikke. Vi blir mye mer sliten av å forsere alle fartshumpene. Vi må hele tida være oppmerksomme og stramme musklene. Husk at vi må bremse ned foran hver eneste hump, og etterpå akselererer vi, forklarer Hjelle.

100 000 humper i året

Verneombudet sier han er mye mer sliten av å kjøre en 40 minutters rute med humper, enn en to timers rute uten eller med få humper.

– Det kan ikke sammenliknes å kjøre en privatbil over noen humper med det å kanskje passere over 400 humper på et skift, supplerer Unhjem.

Alf Hjelle passerer mellom 450 og 520 humper på hvert skift han kjører. Det blir fort 100 000 humper å kjøre over i løpet av et år.

Mange eksempler

De to bussjåførene og tillitsvalgte i Transportarbeiderforbundet mener det finnes mye dokumentasjon på hvor helsefarlig fartshumper er, både for sjåfører og passasjerer. De gir fem eksempler:

– 2007: I tett snøvær ser ikke sjåføren humpen, den raske forseringen er for hard og fører til at en passasjer påføres to brudd i ryggraden.

– 2008: En sjåfør overrumples av en umerket fartshump, og slaget fører til en skiveutglidning som fortsatt er plagsom.

– 2008: En passasjer skader hodet og ryggen etter en hump. Vedkommende blir hentet av ambulanse.

– 2009: En passasjer ble slått opp i taket ved forsering av en hump, og ble slått bevisstløs og påført hjernerystelse.

– 2010: Nyasfaltert og umerket hump i sentrum av Horten passeres så hardt at sjåførsetet slår helt i bunn, og sjåføren påført et slag i ryggen som han fortsatt sliter med.

Mer enn nok dokumentasjon

De to bussjåførene har flere eksempler på lager. Begge understreker at det ikke skal mye dårlig vær til før fartshumpene blir vanskelige å se, - merkete som umerkete. Unhjem og Hjelle vil også understreke at det ikke finnes perfekte sjåfører som aldri gjør feil. Derfor er det viktig å minimalisere alt som gjør uhell mulig. Blant annet fartshumper, men også reparasjon av hullete vegbane og breie nok veier til tunge kjøretøy.

Alf Hjelle måtte seinest nå i vinter være borte fra jobben på grunn av slag han fikk ved passering av fartshumper.

– For noen uke siden var jeg sjukemeldt en og en halv uke på grunn av en ryggskade. Det går på helsa løs, sier Alf Hjelle.

– Vi har mer enn nok dokumentasjon på at humper utgjør en helsetrussel for oss sjåfører. Og det er mer enn nok dokumentasjon på at også passasjerer blir skadet, sier Ivar Unhjem.

Unhjem forteller at bussene også får voldsomt med juling ved alle passeringene av fartshumper. Frontruter må skiftes 8-10 ganger hver eneste måned som følge av humpene, og gir store kostnader for selskapene.

Allianser

Det var klubbene til Transportarbeiderforbundet og YTF i Nobina og Unibuss som startet arbeidet mot fartshumpene i Vestfold-byene. Først ble busselskapene i distriktet, Unibuss og Nobina, med. Så kom støtten fra ambulansesjåførene, seinere har også Lastebileier-forbundet i Vestfold, Buskerud og Telemark.

Sammen har alle disse organisasjonene henvendt seg til politikerne i Hovedutvalget for Samferdsel og Næring i fylkestinget. I et brev ber de om at fartshumpene fjernes, og at andre fartsreduserende tiltak heller tas i bruk.

Ivar Unhjem forteller at henvendelsene til fylkespolitikerne har gitt noen resultater.

– Et av resultatene fra dette arbeidet har vært at Fylkets Trafikksikringsutvalg (FTU) ba Vegvesenet i Vestfold å redegjøre for situasjonen og innstille på om man fortsatt bør bruke humper i busstraseer og hovedveier. Saken har vært til behandling i Hovedutvalget for Samferdsel, men skal på nytt opp på deres møte i mai, sier Unhjem.

Han har fortsatt tro på å få med seg fylkespolitikerne, på tross av Vegvesenet mener at humper trengs for å redde liv. Andre metoder bør brukes, mener Unhjem.

Ymse støtte

Tidligere har arbeidet først og fremst vært rettet mot kommunestyrepolitikerne i de tre kommunene. Unhjem forteller om forskjellig mottakelse på kravet om fjerning av fartshumpene.

– I Tønsberg er det FrP som er det dominerende partiet. Der har vi ikke fått noen støtte eller løfter om endring. I Nøtterøy er Høyre det dominerende partiet og der har vi fått løfte om noe utbedring. I Horten kommune, der det er rødgrønt flertall, har vi fått støtte for at de kommunale busstraseene skal utbedres med lave busstilpassede humper. Dessverre er politikernes velvilje i Horten sabotert av byråkratiet i kommunens tekniske fagavdeling, sier Unhjem.