JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nav-reformen realiseres i arbeidslivet

Mange Nav-kontorer har ønsket å jobbe mer aktivt overfor arbeidslivet. Likevel har NAV-kontorene ikke kommet langt i å prøve ut om det ligger potensialer i å koble inkluderingsoppgaver og rekrutteringsoppgaver. Inntektssikring og ytelsessaksbehandling har tatt tid og oppmerksomhet.



28.04.2011
14:24
16.12.2013 15:59

Nav-reformens mål er at flere skal delta i arbeidslivet i stedet for å forsørges ved stønader fra det offentlige. Dette målet deler Norge med de andre europeiske landene. Mange land former inkluderingspolitikk rundt tanken om at arbeidsgiverne sitter med nøkkelen til å oppnå inkluderingsmålet. Målet om et inkluderende arbeidsliv har også arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i Norge sluttet seg til gjennom IA-avtalen.

Nav-reformen gir Nav-kontorene en rolle i inkluderingspolitikken – å få flere til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Det betyr at kontorene må jobbe mot arbeidsgiverne for å nå målet om flere i arbeid. Nav-kontorene har også oppgaver i arbeidsmarkedspolitikken. Nav skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked og koble arbeidsgivernes etterspørsel med tilbudet av arbeidskraft. Når arbeidsgiverne trenger nye medarbeidere eller når de må nedbemanne og permittere, skal Nav kunne bidra.

Utfordringen for Nav er å møte både de behovene arbeidsgiverne har knyttet til produksjonen og den økonomiske verdiskapningen, og ivareta de oppgavene som er knyttet til målet om et inkluderende arbeidsliv. Nav-reformen og integreringen av trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og sosialtjenesten kan betraktes som en mulighet til å se disse to oppgavene i sammenheng – å utnytte arbeidsmarkedskompetansen i inkluderingsarbeidet og åpne porten inn til arbeidslivet for de som står utenfor, og samtidig svare på arbeidsgivernes rekrutteringsbehov. Dette drøfter vi i vårt kapittel om arbeidsgiverarbeid i Nav-kontorene i boka «Nav ved et veiskille».

Sykefraværsoppfølgingen har vært prioritert, både fra sentralt hold og i Nav-kontorene. Mange av Nav-medarbeiderne vi har snakket med opplever at dialogmøtene er nyttige; vanskelige spørsmål kan tas opp, og det blir mulig å finne løsninger. Sykemeldingene og oppfølgingsplanene fra arbeidsgiverne gir Nav-medarbeiderne mulighet til å identifisere situasjoner der det er behov for ekstra innsats. Slik de Nav-ansatte beskriver sykemeldingsoppfølgingen foregår den ofte i en positiv atmosfære der alle parter leter etter muligheter for å legge forholdene til rette slik at den sykemeldte kan komme tilbake i jobb. I de tilfellene der arbeidsgiverne ikke jobber godt nok, kan Nav-kontorene hente argumenter i de forpliktelsene lovverket legger på arbeidsgiverne.

Det systematiske arbeidet for å identifisere og følge opp arbeidsgivere som Nav-kontorene mener burde jobbe bedre med sykefraværsoppfølging, får de imidlertid i liten grad gjort. Det burde ligge muligheter i å koble det individrettede og det systemrettede arbeidet i Nav, altså koble kunnskapen fra bistanden til den enkelte med bistanden til arbeidsgivernes IA-arbeid.

Mange av Nav-kontorene vi har hatt kontakt med, har ønsket å jobbe mer aktivt overfor arbeidslivet, for, som en leder sa: «Hvis vi ikke klarer å spille på lag med arbeidsgiverne, sitter vi her med brukerne våre.» Likevel er det en oppgave som har blitt nedprioritert fordi inntektssikring og ytelsessaksbehandling har tatt tiden og oppmerksomheten i de første årene av reformen. Som en medarbeider sa: «Før reiste jeg ut og fant løsninger sammen med bedriftene. Nå har jeg ikke tid. Jeg føler vi mister det sentrale her. Nav skulle jo handle om å få folk i arbeid.»

Mangel på tid har gjort at ansatte ved Nav-kontorene ikke har fått jobbet overfor arbeidslivet på de måtene og i det omfanget de hadde ønsket å få til. Medarbeiderne som skal følge opp arbeidsavklaringsprosessene, har ansvar for et høyt antall brukere, og da blir kontakten med den enkelte og arbeidsplassene svært begrenset. Nav-kontorene har ikke fått gjort det konkrete arbeidet med å finne og få tilrettelagt arbeidssituasjoner som gjør det mulig for mennesker å finne eller beholde en plass i arbeidslivet. Heller ikke følge opp og støtte både den enkelte og arbeidsgiverne slik at arbeidssituasjonen fungerer godt for alle parter. Det kan hende at reformens politiske ambisjoner om helhetlig bistand og tett oppfølging for å få flere i arbeid, ikke står i forhold til den bemanningen kontorene har.

Knapphet på tid og press på andre oppgaver kan også være en grunn til at Nav-kontorene ikke har jobbet så mye med å finne ut hvordan arbeidslivskunnskapen de sitter på kan utnyttes og utvikles. Derfor har de heller ikke lyktes med å prøve ut om det ligger potensialer i å koble inkluderingsoppgaver og rekrutteringsoppgaver.

I flere av Nav-kontorene vi har fulgt, ser vi at de som jobber med arbeidsmarkedsarbeidet og rekrutteringsoppgavene, er organisatorisk adskilt fra de som jobber med inkluderingsoppgavene og oppfølgingen av de som står utenfor eller i fare for å falle ut av arbeidslivet. Denne delingen medfører at noen av de ansatte arbeider med service overfor arbeidsgiverne, for eksempel i forhold til arbeidskraftbehovet, mens andre arbeider med personene som trenger adgang til arbeidslivet. Å koble disse har vist seg å være vanskelig.

Utfordringen er likevel ikke bare tidspress, men også en tenkning som noen medarbeidere har tatt med seg fra tidligere aetat: det å betjene arbeidsgivere er noe helt annet og kan ikke kombineres med det å finne plass i arbeidslivet for de som står utenfor eller er i fare for å falle ut. Og de personene som Nav skal formidle til arbeidsgivere som trenger nye medarbeidere skal kun være «ordinære» arbeidsledige og personer som lever opp til arbeidsgivernes umiddelbare krav. Det er som om man ikke tenker at også arbeidsgiverne kan være tjent med inkluderingspolitikken eller at også mennesker som har hatt problemer, likevel kan være god arbeidskraft i en arbeidssituasjon der forholdene er lagt til rette.

I 2005 startet aetat «Markedsløftet». Bakgrunnen var en erkjennelse av at god arbeidsgiverkontakt og kunnskap om arbeidsmarkedet er viktig for å lykkes med Nav-reformen. Formålet var å styrke arbeidsmarkedskunnskapen og arbeidsgiverkontakten i etaten. Dette var det altså behov for allerede i tidligere aetat. Slik sett kan ikke arbeidsgiverarbeidet i Nav-kontorene bare bygge på velutviklet arbeidsmarkedskompetanse og veletablerte arbeidsformer. Hvis Nav-reformens mål om at flere skal delta i arbeidslivet skal nås, trenger Nav-kontorene både å utvide sin arbeidslivskunnskap og utvikle ny praksis for å gjøre en god jobb.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 8/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
28.04.2011
14:24
16.12.2013 15:59



Mest lest

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

Erlend Angelo

Tommy jobba seg i senk og ble sykmeldt: – Jeg har aldri blitt så dårlig behandla som av Coop

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Privat

– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?

Charlotte Rødland Kristiansen er 22 år og må betale alle utgifter til tannlege selv. SV vil at det skal bli gratis.

Charlotte Rødland Kristiansen er 22 år og må betale alle utgifter til tannlege selv. SV vil at det skal bli gratis.

Aslak Bodahl

Charlotte (22) får ikke fikset tennene fordi det er for dyrt: – Ekstremt frustrerende

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

Jan-Erik Østlie

Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

Colourbox

Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard

Folketrygda

Illustrasjon

Illustrasjon

Anna Granqvist

To pensjonistforeninger sier nei til stort løft i minstepensjonen, hvis det betyr mindre pensjon til andre grupper

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Werner Juvik

Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Privat

Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Privat

Mari fikk besøke sin dødssyke far kun én gang i uka. Da kokte det over for overlegen

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Ida Bing

Harald Eia kurser Ap om Ulikhets-Norge. Her er hans advarsel

Illustrasjon

Illustrasjon

Håvard Sæbø

Rekordhøy arbeidsledighet i Lofoten – henter inn tusener av sesongarbeidere

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat

I en intern LO-måling fra desember som TV 2 har fått tilgang til, får Ap og Jonas Gahr Støre 31,4 prosent oppslutning.

I en intern LO-måling fra desember som TV 2 har fått tilgang til, får Ap og Jonas Gahr Støre 31,4 prosent oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Kun tre av ti LO-medlemmer vil stemme Ap, viser intern måling

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan utelukke Wizz Air fra å delta i konkurransen om norske ruter

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

Jan-Erik Østlie

Over 500 ansatte i Tine kan bli tatt ut i streik

Trygve Slagsvold Vedum for skryt for sitt lederskap av tidligere LO-topp Sture Arntzen.

Trygve Slagsvold Vedum for skryt for sitt lederskap av tidligere LO-topp Sture Arntzen.

Jan-Erik Østlie

Tidligere LO-topp: Ap-ledelsen er så utydelige at Senterpartiet blir folkets parti

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Jan-Erik Østlie

Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

Håvard Sæbø

Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa

Så sent som søndag sa Erna Solbergs regjering at det foreløpig ikke var aktuelt med en forlengelse av ordningen. Nå har de snudd.

Så sent som søndag sa Erna Solbergs regjering at det foreløpig ikke var aktuelt med en forlengelse av ordningen. Nå har de snudd.

Leif Martin Kirknes

Permitteringsordningen forlenges til 1. juli


Flere saker