JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nav-reformen realiseres i arbeidslivet

Mange Nav-kontorer har ønsket å jobbe mer aktivt overfor arbeidslivet. Likevel har NAV-kontorene ikke kommet langt i å prøve ut om det ligger potensialer i å koble inkluderingsoppgaver og rekrutteringsoppgaver. Inntektssikring og ytelsessaksbehandling har tatt tid og oppmerksomhet.



28.04.2011
14:24
16.12.2013 15:59

Nav-reformens mål er at flere skal delta i arbeidslivet i stedet for å forsørges ved stønader fra det offentlige. Dette målet deler Norge med de andre europeiske landene. Mange land former inkluderingspolitikk rundt tanken om at arbeidsgiverne sitter med nøkkelen til å oppnå inkluderingsmålet. Målet om et inkluderende arbeidsliv har også arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i Norge sluttet seg til gjennom IA-avtalen.

Nav-reformen gir Nav-kontorene en rolle i inkluderingspolitikken – å få flere til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Det betyr at kontorene må jobbe mot arbeidsgiverne for å nå målet om flere i arbeid. Nav-kontorene har også oppgaver i arbeidsmarkedspolitikken. Nav skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked og koble arbeidsgivernes etterspørsel med tilbudet av arbeidskraft. Når arbeidsgiverne trenger nye medarbeidere eller når de må nedbemanne og permittere, skal Nav kunne bidra.

Utfordringen for Nav er å møte både de behovene arbeidsgiverne har knyttet til produksjonen og den økonomiske verdiskapningen, og ivareta de oppgavene som er knyttet til målet om et inkluderende arbeidsliv. Nav-reformen og integreringen av trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og sosialtjenesten kan betraktes som en mulighet til å se disse to oppgavene i sammenheng – å utnytte arbeidsmarkedskompetansen i inkluderingsarbeidet og åpne porten inn til arbeidslivet for de som står utenfor, og samtidig svare på arbeidsgivernes rekrutteringsbehov. Dette drøfter vi i vårt kapittel om arbeidsgiverarbeid i Nav-kontorene i boka «Nav ved et veiskille».

Sykefraværsoppfølgingen har vært prioritert, både fra sentralt hold og i Nav-kontorene. Mange av Nav-medarbeiderne vi har snakket med opplever at dialogmøtene er nyttige; vanskelige spørsmål kan tas opp, og det blir mulig å finne løsninger. Sykemeldingene og oppfølgingsplanene fra arbeidsgiverne gir Nav-medarbeiderne mulighet til å identifisere situasjoner der det er behov for ekstra innsats. Slik de Nav-ansatte beskriver sykemeldingsoppfølgingen foregår den ofte i en positiv atmosfære der alle parter leter etter muligheter for å legge forholdene til rette slik at den sykemeldte kan komme tilbake i jobb. I de tilfellene der arbeidsgiverne ikke jobber godt nok, kan Nav-kontorene hente argumenter i de forpliktelsene lovverket legger på arbeidsgiverne.

Det systematiske arbeidet for å identifisere og følge opp arbeidsgivere som Nav-kontorene mener burde jobbe bedre med sykefraværsoppfølging, får de imidlertid i liten grad gjort. Det burde ligge muligheter i å koble det individrettede og det systemrettede arbeidet i Nav, altså koble kunnskapen fra bistanden til den enkelte med bistanden til arbeidsgivernes IA-arbeid.

Mange av Nav-kontorene vi har hatt kontakt med, har ønsket å jobbe mer aktivt overfor arbeidslivet, for, som en leder sa: «Hvis vi ikke klarer å spille på lag med arbeidsgiverne, sitter vi her med brukerne våre.» Likevel er det en oppgave som har blitt nedprioritert fordi inntektssikring og ytelsessaksbehandling har tatt tiden og oppmerksomheten i de første årene av reformen. Som en medarbeider sa: «Før reiste jeg ut og fant løsninger sammen med bedriftene. Nå har jeg ikke tid. Jeg føler vi mister det sentrale her. Nav skulle jo handle om å få folk i arbeid.»

Mangel på tid har gjort at ansatte ved Nav-kontorene ikke har fått jobbet overfor arbeidslivet på de måtene og i det omfanget de hadde ønsket å få til. Medarbeiderne som skal følge opp arbeidsavklaringsprosessene, har ansvar for et høyt antall brukere, og da blir kontakten med den enkelte og arbeidsplassene svært begrenset. Nav-kontorene har ikke fått gjort det konkrete arbeidet med å finne og få tilrettelagt arbeidssituasjoner som gjør det mulig for mennesker å finne eller beholde en plass i arbeidslivet. Heller ikke følge opp og støtte både den enkelte og arbeidsgiverne slik at arbeidssituasjonen fungerer godt for alle parter. Det kan hende at reformens politiske ambisjoner om helhetlig bistand og tett oppfølging for å få flere i arbeid, ikke står i forhold til den bemanningen kontorene har.

Knapphet på tid og press på andre oppgaver kan også være en grunn til at Nav-kontorene ikke har jobbet så mye med å finne ut hvordan arbeidslivskunnskapen de sitter på kan utnyttes og utvikles. Derfor har de heller ikke lyktes med å prøve ut om det ligger potensialer i å koble inkluderingsoppgaver og rekrutteringsoppgaver.

I flere av Nav-kontorene vi har fulgt, ser vi at de som jobber med arbeidsmarkedsarbeidet og rekrutteringsoppgavene, er organisatorisk adskilt fra de som jobber med inkluderingsoppgavene og oppfølgingen av de som står utenfor eller i fare for å falle ut av arbeidslivet. Denne delingen medfører at noen av de ansatte arbeider med service overfor arbeidsgiverne, for eksempel i forhold til arbeidskraftbehovet, mens andre arbeider med personene som trenger adgang til arbeidslivet. Å koble disse har vist seg å være vanskelig.

Utfordringen er likevel ikke bare tidspress, men også en tenkning som noen medarbeidere har tatt med seg fra tidligere aetat: det å betjene arbeidsgivere er noe helt annet og kan ikke kombineres med det å finne plass i arbeidslivet for de som står utenfor eller er i fare for å falle ut. Og de personene som Nav skal formidle til arbeidsgivere som trenger nye medarbeidere skal kun være «ordinære» arbeidsledige og personer som lever opp til arbeidsgivernes umiddelbare krav. Det er som om man ikke tenker at også arbeidsgiverne kan være tjent med inkluderingspolitikken eller at også mennesker som har hatt problemer, likevel kan være god arbeidskraft i en arbeidssituasjon der forholdene er lagt til rette.

I 2005 startet aetat «Markedsløftet». Bakgrunnen var en erkjennelse av at god arbeidsgiverkontakt og kunnskap om arbeidsmarkedet er viktig for å lykkes med Nav-reformen. Formålet var å styrke arbeidsmarkedskunnskapen og arbeidsgiverkontakten i etaten. Dette var det altså behov for allerede i tidligere aetat. Slik sett kan ikke arbeidsgiverarbeidet i Nav-kontorene bare bygge på velutviklet arbeidsmarkedskompetanse og veletablerte arbeidsformer. Hvis Nav-reformens mål om at flere skal delta i arbeidslivet skal nås, trenger Nav-kontorene både å utvide sin arbeidslivskunnskap og utvikle ny praksis for å gjøre en god jobb.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 8/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
28.04.2011
14:24
16.12.2013 15:59



Mest lest

«Alejandro» er ofte på Fugleåsen døgnhvileplass utenfor Oslo, hvor man til enhver tid finner et hundretalls utenlandske lastebiler.

«Alejandro» er ofte på Fugleåsen døgnhvileplass utenfor Oslo, hvor man til enhver tid finner et hundretalls utenlandske lastebiler.

Stein Inge Stølen

«Alejandro» fra Filippinene frakter laks i Norge for 25 kroner timen

Kronikk

 Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Martin Guttormsen Slørdal

«La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

Colourbox

Er du tilkallingsvikar? Dette er rettighetene dine

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

Jan-Erik Østlie

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

Dagens Næringsliv skriver at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gi Frp nødhjelp før høstens stortingsvalg. (Arkivfoto)

Dagens Næringsliv skriver at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gi Frp nødhjelp før høstens stortingsvalg. (Arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Arbeiderpartiet går inn i valgkampen med en Listhaug-strategi

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

Jan-Erik Østlie

Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

Jan-Erik Østlie

Erna Solberg: Det er lov å kjenne på raseriet

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Jan-Erik Østlie

Nå bør det være slutt på beskyldningene om å dra Utøya-kortet, mener LOs leder

Kommentar

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

NTB scanpix

«Jeg passerer graven hennes hver eneste uke. Vi må aldri glemme at alt rundt 22.juli dreier seg om mennesker»

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Roy Ervin Solstad

Drosjesjåfør tilkjent 5 millioner kroner i erstatning etter trafikkulykke

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

Jan-Erik Østlie

Vi kan ikke skru av lyset for debatten 23. juli, mener AUFs leder

Kommentar

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Vigdis Askjem

«Høyre drar i gal retning, men det er oppløftende at Ove Trellevik viser partiets sanne ansikt»

Kronikk

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Leif Martin Kirknes

«Det er på tide at vi tar et kollektivt oppgjør med tankene som førte til terrorangrepet»

Kommentar

Taxireformen blir reversert dersom de rødgrønne vinne høstens valg.

Taxireformen blir reversert dersom de rødgrønne vinne høstens valg.

Roy Ervin Solstad

«Frislippet i taxinæringen har fått negative følger både for drosjesjåfører og kundene»

GLEDE: Siv Iren Grande har en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) og har vært der i fire års tid. Hun skryter av at det er den beste arbeidsplassen hun har hatt.

GLEDE: Siv Iren Grande har en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) og har vært der i fire års tid. Hun skryter av at det er den beste arbeidsplassen hun har hatt.

Tormod Ytrehus

Her driver vekstbedriften sin egen campingplass: – Den beste arbeidsplassen jeg har hatt

CARTONERO: Pedro trekker vognen sin rundt fra morgen til kveld. Pandemien har gjort alt vanskeligere.

CARTONERO: Pedro trekker vognen sin rundt fra morgen til kveld. Pandemien har gjort alt vanskeligere.

Juan Barrientos

Tusener av argentinere overlever på å samle papp

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Tori Aarseth

Löfven: AUF har vendt det tragiske til tro på fremtiden

Utøya og daglig leder Jørgen Watne Frydnes har fått Fritt Ord Honnørs pris for 2021. De får prisen for å ha gjort et åsted for terrorangrep og massedrap til en arena for kunnskap, diskusjon og motstand.

Utøya og daglig leder Jørgen Watne Frydnes har fått Fritt Ord Honnørs pris for 2021. De får prisen for å ha gjort et åsted for terrorangrep og massedrap til en arena for kunnskap, diskusjon og motstand.

Ole Palmstrøm

Utøya og daglig leder Jørgen får Fritt Ords Honnør for 2021

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

Hurtigruten

Hurtigruten blir ofte kalt verdens vakreste sjøreise. Det gjør noe med arbeidsplassen også


Flere saker