JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nav-reformen realiseres i arbeidslivet

Mange Nav-kontorer har ønsket å jobbe mer aktivt overfor arbeidslivet. Likevel har NAV-kontorene ikke kommet langt i å prøve ut om det ligger potensialer i å koble inkluderingsoppgaver og rekrutteringsoppgaver. Inntektssikring og ytelsessaksbehandling har tatt tid og oppmerksomhet.



28.04.2011
14:24
16.12.2013 15:59

Nav-reformens mål er at flere skal delta i arbeidslivet i stedet for å forsørges ved stønader fra det offentlige. Dette målet deler Norge med de andre europeiske landene. Mange land former inkluderingspolitikk rundt tanken om at arbeidsgiverne sitter med nøkkelen til å oppnå inkluderingsmålet. Målet om et inkluderende arbeidsliv har også arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i Norge sluttet seg til gjennom IA-avtalen.

Nav-reformen gir Nav-kontorene en rolle i inkluderingspolitikken – å få flere til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Det betyr at kontorene må jobbe mot arbeidsgiverne for å nå målet om flere i arbeid. Nav-kontorene har også oppgaver i arbeidsmarkedspolitikken. Nav skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked og koble arbeidsgivernes etterspørsel med tilbudet av arbeidskraft. Når arbeidsgiverne trenger nye medarbeidere eller når de må nedbemanne og permittere, skal Nav kunne bidra.

Utfordringen for Nav er å møte både de behovene arbeidsgiverne har knyttet til produksjonen og den økonomiske verdiskapningen, og ivareta de oppgavene som er knyttet til målet om et inkluderende arbeidsliv. Nav-reformen og integreringen av trygdeetaten, arbeidsmarkedsetaten og sosialtjenesten kan betraktes som en mulighet til å se disse to oppgavene i sammenheng – å utnytte arbeidsmarkedskompetansen i inkluderingsarbeidet og åpne porten inn til arbeidslivet for de som står utenfor, og samtidig svare på arbeidsgivernes rekrutteringsbehov. Dette drøfter vi i vårt kapittel om arbeidsgiverarbeid i Nav-kontorene i boka «Nav ved et veiskille».

Sykefraværsoppfølgingen har vært prioritert, både fra sentralt hold og i Nav-kontorene. Mange av Nav-medarbeiderne vi har snakket med opplever at dialogmøtene er nyttige; vanskelige spørsmål kan tas opp, og det blir mulig å finne løsninger. Sykemeldingene og oppfølgingsplanene fra arbeidsgiverne gir Nav-medarbeiderne mulighet til å identifisere situasjoner der det er behov for ekstra innsats. Slik de Nav-ansatte beskriver sykemeldingsoppfølgingen foregår den ofte i en positiv atmosfære der alle parter leter etter muligheter for å legge forholdene til rette slik at den sykemeldte kan komme tilbake i jobb. I de tilfellene der arbeidsgiverne ikke jobber godt nok, kan Nav-kontorene hente argumenter i de forpliktelsene lovverket legger på arbeidsgiverne.

Det systematiske arbeidet for å identifisere og følge opp arbeidsgivere som Nav-kontorene mener burde jobbe bedre med sykefraværsoppfølging, får de imidlertid i liten grad gjort. Det burde ligge muligheter i å koble det individrettede og det systemrettede arbeidet i Nav, altså koble kunnskapen fra bistanden til den enkelte med bistanden til arbeidsgivernes IA-arbeid.

Mange av Nav-kontorene vi har hatt kontakt med, har ønsket å jobbe mer aktivt overfor arbeidslivet, for, som en leder sa: «Hvis vi ikke klarer å spille på lag med arbeidsgiverne, sitter vi her med brukerne våre.» Likevel er det en oppgave som har blitt nedprioritert fordi inntektssikring og ytelsessaksbehandling har tatt tiden og oppmerksomheten i de første årene av reformen. Som en medarbeider sa: «Før reiste jeg ut og fant løsninger sammen med bedriftene. Nå har jeg ikke tid. Jeg føler vi mister det sentrale her. Nav skulle jo handle om å få folk i arbeid.»

Mangel på tid har gjort at ansatte ved Nav-kontorene ikke har fått jobbet overfor arbeidslivet på de måtene og i det omfanget de hadde ønsket å få til. Medarbeiderne som skal følge opp arbeidsavklaringsprosessene, har ansvar for et høyt antall brukere, og da blir kontakten med den enkelte og arbeidsplassene svært begrenset. Nav-kontorene har ikke fått gjort det konkrete arbeidet med å finne og få tilrettelagt arbeidssituasjoner som gjør det mulig for mennesker å finne eller beholde en plass i arbeidslivet. Heller ikke følge opp og støtte både den enkelte og arbeidsgiverne slik at arbeidssituasjonen fungerer godt for alle parter. Det kan hende at reformens politiske ambisjoner om helhetlig bistand og tett oppfølging for å få flere i arbeid, ikke står i forhold til den bemanningen kontorene har.

Knapphet på tid og press på andre oppgaver kan også være en grunn til at Nav-kontorene ikke har jobbet så mye med å finne ut hvordan arbeidslivskunnskapen de sitter på kan utnyttes og utvikles. Derfor har de heller ikke lyktes med å prøve ut om det ligger potensialer i å koble inkluderingsoppgaver og rekrutteringsoppgaver.

I flere av Nav-kontorene vi har fulgt, ser vi at de som jobber med arbeidsmarkedsarbeidet og rekrutteringsoppgavene, er organisatorisk adskilt fra de som jobber med inkluderingsoppgavene og oppfølgingen av de som står utenfor eller i fare for å falle ut av arbeidslivet. Denne delingen medfører at noen av de ansatte arbeider med service overfor arbeidsgiverne, for eksempel i forhold til arbeidskraftbehovet, mens andre arbeider med personene som trenger adgang til arbeidslivet. Å koble disse har vist seg å være vanskelig.

Utfordringen er likevel ikke bare tidspress, men også en tenkning som noen medarbeidere har tatt med seg fra tidligere aetat: det å betjene arbeidsgivere er noe helt annet og kan ikke kombineres med det å finne plass i arbeidslivet for de som står utenfor eller er i fare for å falle ut. Og de personene som Nav skal formidle til arbeidsgivere som trenger nye medarbeidere skal kun være «ordinære» arbeidsledige og personer som lever opp til arbeidsgivernes umiddelbare krav. Det er som om man ikke tenker at også arbeidsgiverne kan være tjent med inkluderingspolitikken eller at også mennesker som har hatt problemer, likevel kan være god arbeidskraft i en arbeidssituasjon der forholdene er lagt til rette.

I 2005 startet aetat «Markedsløftet». Bakgrunnen var en erkjennelse av at god arbeidsgiverkontakt og kunnskap om arbeidsmarkedet er viktig for å lykkes med Nav-reformen. Formålet var å styrke arbeidsmarkedskunnskapen og arbeidsgiverkontakten i etaten. Dette var det altså behov for allerede i tidligere aetat. Slik sett kan ikke arbeidsgiverarbeidet i Nav-kontorene bare bygge på velutviklet arbeidsmarkedskompetanse og veletablerte arbeidsformer. Hvis Nav-reformens mål om at flere skal delta i arbeidslivet skal nås, trenger Nav-kontorene både å utvide sin arbeidslivskunnskap og utvikle ny praksis for å gjøre en god jobb.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 8/2011)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
28.04.2011
14:24
16.12.2013 15:59



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Håvard Sæbø

Ansatte i oljeservice får ny lønn. Her er resultatet

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

Jan-Erik Østlie

Midt i streiken har to store vaktselskaper permittert sine hovedtillitsvalgte: – Rystende

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak


Flere saker