Spenningen er størst i kommunal sektor der arbeidstakerne opprinnelig krevde et generelt tillegg på 9.000 til alle. Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS kom torsdag med et tilbud om 4.000 kroner, noe som ble blankt avvist.

– Det er selvfølgelig for lavt, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune.

Den største forhandlingssammenslutningen i kommuneoppgjøret fremmet fredag formiddag et nytt krav på 8.000 kroner i generelt tillegg til alle. I tillegg krever LO økte minstelønnssatser samt kompensasjon for mindrelønnsutvikling sammenlignet med ansatte i private virksomheter.

Bare penger

Lønnsforhandlingene i offentlig sektor har frist til midnatt 30. april, men partene har et håp om å komme til enighet allerede i løpet av fredag. Om dette lykkes, er høyst usikkert.

Partene i statsoppgjøret vil først forhandle fram en løsning, før partene i kommuneoppgjøret gjør det samme. Dersom det blir brudd, ender oppgjørene hos Riksmeklingsmannen.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør som i all hovedsak dreier seg om kroner og øre, ikke prinsipper. Det gjør sannsynligheten for konflikt mindre.

Selve forhandlingene ble innledet onsdag. At rammen fra lønnsoppgjøret i privat sektor skal sprenges, er et hovedkrav for organisasjonene i stat og kommune.

Årsaken er at en rekke arbeidstakergrupper i offentlig sektor ikke har hatt den samme lønnsutvikling som sammenlignbare grupper i privat sektor de siste årene.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at funksjonærene i industrien har hatt en årlig lønnsvekst på 5,3 prosent det siste tiåret. Til sammenligning var lønnsveksten for industriarbeidere 4,3 prosent i gjennomsnitt fra 2000 til 2009. I staten har lønnsveksten vært på 4,7 prosent i samme periode, og i kommunene 4,5 prosent.

Økt ramme

I privat sektor kom LO og NHO til enighet om en ramme på rundt 3,65 prosent i årets mellomoppgjør.

Kravene fra de fire hovedsammenslutningene i kommunesektoren beregnes til 4,8 prosent, godt og vel 1 prosentpoeng over resultatet for de såkalte frontfagene.

– Vi skal ha den samme, ikke en bedre lønnsutvikling enn i privat sektor. Men fordi det er mange flere lavtlønte i kommunesektoren, vil det prosentmessig koste mer å få ut det samme for våre medlemmer, slo LOs Jan Davidsen fast på onsdag.

KS' forhandlingsleder Per Kristian Sundnes er enig i at kommuneansatte har sakket akterut i lønnsutviklingen, men påpeker at kommunene gjennom statsbudsjettet kun har fått avsatt midler til en lønnsvekst på 3,25 prosent.

– Alt som kommer i tillegg må i utgangspunktet tas fra andre budsjettposter, sa Sundnes til NTB onsdag.

Også i statsoppgjøret krever organisasjonene mer i lønnstillegg enn hva sammenlignbare grupper i industrien fikk tidligere i vår. Ifølge LO, YS og Unio var lønnsforskjellen på 114.000 kroner i 2008. Organisasjonene krever at dette gapet skal bli mindre gjennom et generelt tillegg med en innretning basert på en kombinasjon av krone- og prosenttillegg.

Akademikerne leverer egne krav i det statlige lønnsoppgjøret, men også her står tetting av lønnsgapet mellom offentlig og privat arbeidskraft øverst på lista. (ANB-NTB)

Parter i kommuneoppgjøret er KS og hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne. I staten forhandler Fornyings- og administrasjonsdepartementet som arbeidsgiver med LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne.