Streik som våpen
Etter alle streiker de siste årene har det blitt stilt spørsmål om streik er et nødvendig kampmiddel. Få eller ingen snakker om styrkeforholdet mellom partene.
stig.christensen@lomedia.no
NISO-streiken har fått mye pepper. Ord som idiotisk og tullete har blitt brukt. I fjor streiket LO-organiserte innen renhold, bygning og transport. Renholdsarbeiderne streiket for ikke å sakke ytterligere akterut, transportarbeiderne kjempet for vikarer og midlertidige ansatte og bygningsarbeiderne sloss for økt minstelønn. Forståelig og med stor støtte.
Når det gjelder NISO-streiken har media i stor grad fokusert på spillere i Tippeligaen med skyhøye lønninger. Og det er sant, mange tjener bra. I en undersøkelse NISO har foretatt blant Tippeligaspillere i mars i år, er det mest slående de enorme forskjellene. Flere tjente under 200 000 kroner i året enn over 2 millioner. 95 eliteseriespillere streiket for ca 500 medlemmer.
Kategoriene håndball og ishockey ble knapt nevnt, men her er det vanlig å tjene under 100 000 kroner, svært mange i Adecco-ligaen i fotball tjener under 100 000 eller mellom 100 000 og 200 000kr. Gjennomsnittet blir ikke høyt, og når alt fokuset blir mot de 7 – 8 prosent i toppklubbene som tjener over 2 millioner, blir helhetsbildet helt feil.
Viktigere enn dette er det å merke seg at streiken ikke handlet om lønn. Den handlet om standardkontrakter for å sikre oppsigelsesvernet bedre, en ukes sammenhengende ferie i en lang sesong, retten til å velge sko og annet utstyr og en del andre punkter.
Uansett er det ingen som hevdet at den nylig avsluttede streiken var ulovlig. Mange, blant annet Fotballforbundet, viste til at vi har streikerett og at også NISO-streiken var lovlig. De har fulgt spillereglene. Men i opphetete situasjoner er det alltid noen som vil ha slutt på streikeretten, og dermed frata fagbevegelsen deres viktigste kampmiddel.
En kommentator skrev i Aftenposten i går at «streiken var et nødvendig kampmiddel i tidligere og hardere tider». Han ga ikke uttrykk for at streikeretten bør fjernes, men at streik har sine svakheter, og er nødvendig i visse situasjoner, «ikke minst fordi vi ikke har noe bedre».
Det mange glemmer, eller svært ofte ikke nevner, er at streikeretten er fundament for den i utgangspunktet svakeste parten, nemlig arbeidstakerne og deres organisasjoner. Arbeidsgiveren har styringsretten, sitter på kapitalen, har kontaktnett med andre i maktposisjoner, ofte en overlegen lobbyvirksomhet og evner å bruke det til egen fordel.
Da er det viktig for fagbevegelsen å ha dette middelet for å stoppe de mest åpenlyse forsøk på skvis og lønnsnedslag. Reell nedgang i kjøpekraft er en lite aktuell problemstilling for de aller fleste i Norge i dag, men det kan komme. Mer aktuelt er at forskjellene blir større, at direktører og de høyt på strå hele veien forsyner seg grådigere av kaka enn renholdere, transport – og bygningsarbeidere. Da er det godt å ha streikevåpenet å ty til, slik vi så i fjor.
Nå står meklingen i Oslo kommune for døra. Er det noen som tror at arbeidsgiverne vil bevege seg uten den streikeretten som er hjemlet i tariffavtalene. Det er vanskelig nok med denne retten. De organiserte i Fagforbundet krever samme lønnsutvikling som i resten av landet. For mye forlangt?
Skulle retten til å streike blir fratatt fagbevegelsen, ville vi sett en dramatisk forskyvning av styrkeforholdet mellom partene, og dermed også et voldsomt byks i inntektsforskjellene.
Demokratiske rettigheter som ytrings- og streikerett skal en ikke tukle med. Vi ser det i samfunn der streikeretten er langt mindre utviklet enn i Norge, eller kanskje til og med i praksis ikke-eksisterende. Disse landene har gigantforskjeller mellom fattig og rik. I tillegg slår misnøyen ut i illegale aksjoner, brenning av biler, plyndring og voldelige aksjoner, gjerne med liv som går tapt. Streikeretten hører demokratiet til, forbud i land med diktatur.
Mest lest
ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.
Erlend Angelo
Tommy jobba seg i senk og ble sykmeldt: – Jeg har aldri blitt så dårlig behandla som av Coop
Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.
Privat
– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?
KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.
Jan-Erik Østlie
Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker
SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.
Colourbox
Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard
Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.
Privat
Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg
Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.
Werner Juvik
Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie
Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.
Privat
Mari fikk besøke sin dødssyke far kun én gang i uka. Da kokte det over for overlegen
Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.
Ida Bing
Harald Eia kurser Ap om Ulikhets-Norge. Her er hans advarsel
I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.
Leif Martin Kirknes
Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge
OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.
Strandbuen/Stine Serigstad
Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen
Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.
Jan-Erik Østlie
Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat
Illustrasjon
Håvard Sæbø
Rekordhøy arbeidsledighet i Lofoten – henter inn tusener av sesongarbeidere
Martin Håndlykken
Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Jonas Gahr Støre. Arkivfoto
Jan-Erik Østlie
– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger
537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.
Jan-Erik Østlie
Over 500 ansatte i Tine kan bli tatt ut i streik
Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.
Jan-Erik Østlie
Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes
En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.
Håvard Sæbø
Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa
Debatt
Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.
Høgskolen i Lillehammer (HiL)