– Menneskerettighetsgrupper sier veldig tydelig at Norges nærvær har vært veldig positivt. Vi holder en høy profil når det gjelder menneskerettigheter og støtter gruppene moralsk og økonomisk. Jeg har ikke møtt en eneste som mener vi ikke burde vært her, sier statssekretær Espen Barth Eide (Ap) i Utenriksdepartementet på telefon fra Baku.

Han har de siste dagene truffet både demokratiforkjempere og journalister i Aserbajdsjan, i tillegg til representanter for myndighetene.

Ifølge Barth Eide ville Norge ikke hatt samme mulighet til å påvirke myndighetene uten de økonomiske interessene. I tillegg til Statoils investeringer, er Aserbajdsjan interessert i den norske måten å forvalte inntektene på. Til sammen åpner de felles interessene dørene slik at Norge også kan ta opp menneskerettsspørsmål, ifølge statssekretæren.

– Skivebom

Besøket er møtt med kritikk både fra opposisjonen og menneskerettighetsforkjempere i Norge. Også kronprins Haakon var med i den norske delegasjonen.

– Jeg mener kritikken er skivebom, sier Barth Eide.

Han sier han har tatt opp konkrete menneskerettsspørsmål med myndighetene i landet, blant annet situasjonen til to fengslede bloggere. Han har også oppfordret til at et menneskerettighetshus, som Norge har gitt penger til, må åpne igjen. Det ble stengt tidligere i år.

Statssekretæren mener dessuten det er viktig å knytte Aserbajdsjan tettere til Europa, framfor at landet skal samarbeide mer med land som er mindre opptatt av menneskerettigheter.

– Mindre åpenhjertig

Men Barth Eides argumenter er ikke nok til å stilne kritikken av besøket.

Den aserbajdsjanske journalisten Khadija Ismajilova mener Norge de siste årene har blitt mindre tydelig i sin kritikk av menneskerettighetssituasjonen i landet.

– Dersom de sier at ikke næringslivsinteressene er til hinder, må de si hva som gjør at de er mindre åpenhjertige. Det må være en grunn, sier journalisten, som onsdag deltok på et seminar i regi av Helsingforskomiteen i Oslo.

Hun peker på at den norske ambassaden tidligere overvåket opposisjonens samlinger og uttalte seg om brudd på forsamlingsretten.

Ismajilova understreker samtidig at hun mener utenlandske investeringer også kan bringe goder til Aserbajdsjan, som god forretningsskikk og ny teknologi.

– En plikt

Også Helsingforskomiteen holder fast på sin misnøye med Norges opptreden i Aserbajdsjan.

Informasjonsleder Berit Lindeman sier de ikke har noe imot at Norge pleier kontakt med Aserbajdsjan, men er kritisk til at kronprinsen, som ikke kan ta opp politiske spørsmål, deltok.

– Norge har en forpliktelse til å ta opp menneskerettighetsspørsmål, sier hun, og understreker at denne plikten er knyttet til norsk utenrikspolitikk og ikke til næringsinteresser.

– Beskytte interesser

Hun tror investeringene i Aserbajdsjan kan legge begrensninger på norsk kritikk.

– Vi får egne interesser å beskytte. Vi har ingen næringsinteresser i Hviterussland, og der er vi mye tøffere, sier Lindeman.

Hun viser til at Norge har gått inn for sanksjoner mot hviterussiske myndigheter.

– Jeg har aldri hørt at Norge har tatt opp dette som en mulighet i forhold til Aserbajdsjan. Det er nok flere grunner, men også fordi vi beskytter våre interesser, mener hun.

Også Lindeman viser til eksempler på at Norge har dempet kritikken. I dag nøyer Norge seg gjerne med å slutte opp om kritikk fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Tidligere har Norge gjerne gått lenger, ifølge henne. (ANB-NTB)