Det store bankene ledet an da Europa opplevde nok en rød dag på børsen onsdag. Med en nedgang på 5,45 prosent i Paris, 5,13 prosent i Frankfurt og 3,05 prosent i London onsdag, ble oppgangen fra dagen før jevnet ut.

Milano-børsen i Italia opplevde et fall på 6,65 prosent, det verste resultatet siden april 2009, mens det spanske aksjemarkedet falt med 5,49 prosent.

Frankrike

Årsaken til den kraftige nedgangen var trolig rykter om Frankrikes betalingsdyktighet. Landets kredittverdighet er på toppnivået AAA, men står ifølge ubekreftede påstander nå i fare for å bli nedgradert.

Det franske finansdepartementet rykket onsdag ut for «formelt» å avkrefte ryktene, mens de tre kredittvurderingsbyråene Standard & Poor's, Moody's og Fitch har bekreftet overfor finansdepartementet at Frankrike fortsatt har plettfri betalingsevne.

Bankfall

Ryktene og den påfølgende uroen gikk hardt utover banksektoren. Verst gikk det for storbanken Société Générale, som tapte 14,7 prosent av sin aksjeverdi - det største dagstapet på over 20 år. En talsperson for banken avviste onsdag alle rykter knyttet til bankens likviditet.

Banken Crédit Agricole falt med 11,8 prosent, mens den europeiske bankindeksen gikk ned 6,5 prosent. Bankene lider under ny usikkerhet knyttet til Hellas, og i Italia falt storbanken Intesa Sanpaolo med 13,72 prosent.

Oslo Børs opplevde onsdag en nedgang på 1,08 prosent. Samtidig besluttet Norges Bank å holde rentenivået uendret på 2,25 prosent på grunn av uroen på verdens finansmarkeder.

Ustabilitet

Utviklingen i markedet onsdag illustrerer sjeføkonom Steinar Juel i Nordeas forventninger. Han tror perioden vi nå er inne i, vil preges av store svingninger på børsene.

Onsdagens nedtur kom etter at aksjemarkedet i USA tok seg kraftig opp dagen før. Den oppturen ble trigget av at USAs sentralbank lovte å holde rentenivået nær null helt fram til midten av 2013.

– Det er for tidlig å si at faren er over. Vekstbildet er fortsatt svært svakt, sier Juel til NTB.

Usikkerhet

Mange investorer i USA ønsker seg mer konkrete tiltak for å stimulere økonomien enn det sentralbanken til nå har kommet med. Landets myndigheter er samtidig inne i forhandlinger om innstramminger i budsjettene, og har ingen kortsiktig hjelp å tilby de arbeidsledige i USA, som nå utgjør 9,1 prosent av befolkningen.

Kredittratingbyrået Standard & Poor's nedgraderte USAs kredittverdighet før helgen, noe som har fått skylden for den påfølgende børsuroen.

Brannslukking

Samtidig påpeker flere at den ulmende gjeldskrisen i Europa er en like viktig årsak til at det svinger på børsene. I nok et forsøk på å stabilisere bestemte Den europeiske sentralbanken (ECB) seg i helgen for igjen å kjøpe opp spansk og italiensk gjeld.

– Støttekjøpet er omstridt, og det er ikke heldig at ECB driver med slik støtte til enkeltland fordi markedet ikke føler seg trygg på at slike kjøp vil fortsette.

– Det er brannslukking de europeiske politikerne driver med. De løper etter branner for å slukke dem der de dukker opp, og de har ikke noe godt grep om situasjonen, sier Juel.

Kollaps

Samtidig presses de rike landene i Europa fra flere kanter. Ifølge Juel er det økende politisk motstand i de rike landene mot å redde land som Hellas, Portugal og Irland.

– Regjeringene vil bidra for å unngå at eurosamarbeidet bryter sammen, men mange av parlamentarikerne og velgerne er ikke noe glade for det, sier han.

– Men om de trekker seg fra redningsaksjonene for de kriserammede eurolandene, får vi en full kollaps av eurosonen, sier Juel. (ANB-NTB)