Han mener europeiske ledere har gjort for lite med problemene.

Gjeldskrisen i eurosonen har allerede fått negative ringvirkninger for den økonomiske utviklingen i USA, fastslo Barack Obama da han møtte velgere i Mountain View i Californias Silicone Valley mandag.

Ifølge ham har Europa fortsatt ikke kommet seg skikkelig på fote igjen etter finanskrisen og heller «aldri fullt ut løst de utfordringene» som europeiske banker har stått overfor. På toppen av dette kommer krisen i Hellas.

– Så nå opplever de en krise som skremmer verden, og de forsøker å handle ansvarlig, men de handler ikke så raskt som de burde.

Uklart hva EU vil gjøre

Obamas uttalelser føyer seg inn i rekken av kritiske utspill som er kommet fra blant andre USA og Kina de siste dagene om gjeldskrisen i EU. Gjennomgangstonen har vært at europeiske ledere gjør for lite for å få kontroll over problemene.

Mandag kom det imidlertid blandede signaler fra EU om veien videre.

I et intervju med den tyske avisa Die Welt sa økonomikommissær Olli Rehn at EU nå overveier muligheten for å styrke sitt krisefond EFSF. Rehns pressetalsmann Amadeu Altafej presiserte videre at muligheten for å gi krisefondet økte midler er oppe til debatt.

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble avviste på sin side at det kunne bli aktuelt å gjøre krisefondet større.

– Vi vil gi det de verktøyene det trenger for å fungere effektivt, men vi har ingen planer om å øke dets volum, sa han.

Flere alternativer på bordet

Krisefondet har i dag 440 milliarder euro til rådighet, men ettersom tre land allerede har fått hjelp - Hellas, Irland og Portugal -, trengs det ifølge analytikere mer om også store land som Italia eller Spania skulle ha behov for kriselån. Enkelte analytikere har tatt til orde for en femdobling av fondet.

Ifølge Lorenzo Bini Smaghi, styrerepresentant i Den europeiske sentralbank (ECB), er en annen mulighet at midlene i krisefondet kan stilles som sikkerhet for lån i ECB.

– Jeg vet at folk tenker på disse tingene. De er kanskje ikke villige til å si det offentlig, men de tenker på det, sier han.

Ifølge Smaghi er spørsmålet ikke nødvendigvis hvor stort krisefondet skal være, men hvordan EU kan få mest mulig ut av pengene.

Jens Weidmann i Tysklands sentralbank sier på sin side at krisefondet ikke er løsningen på EUs problemer. Det som trengs, er harde budsjettkutt, hevder han.

Politisk fastlåst i USA

Også i USA er harde budsjettkutt nå på bordet, men også der er usikkerheten stor om hvilken økonomisk politikk landet vil føre.

Obama har nylig tatt initiativ til omfattende tiltak for å få ned USAs budsjettunderskudd i årene som kommer, men han insisterer på at økt skatt for de rikeste må være et ledd i denne innsatsen, noe Republikanerne motsetter seg.

På grunn av motstanden er det ifølge kredittvurderingsselskapet Moody's svært lite sannsynlig at tiltakene Obama ser for seg, noensinne vil bli iverksatt.

Da han snakket med velgere i Silicon Valley mandag, sto Obama imidlertid fast på sitt krav om økt skatt for de rikeste.

– Inntekten til folk på toppen har økt eksponensielt de siste to tiårene, mens middelklasseinntektene har ligget flatt i 15 år, sa han. (ANB-NTB)