Siste kamp før solidaransvar
På dagens komitéhøring i Stortinget gjorde Fellesforbundet og LO det klart at de trenger solidaransvar for at arbeiderne kan få den lønna de har krav på.
Dagens høring i Stortingets Arbeids- og Sosialkomité gjaldt lovforslaget om endringer i allmenngjøringsloven - med blant annet nyinnføring av solidaransvar for lønn, en ordning som Fellesforbundet har jobbet hardt for over lengre tid.
Uenige om fristens lengde - og krav til dokumentasjon
Også komitéhøringen viste at arbeidsgiver- og arbeidstakersiden særlig er uenige om to ting:
– fristen for hvor lenge en arbeider kan melde inn sine lønnskrav når egen arbeidsgiver ikke betaler.
– kravet til dokumentasjon av sosial dumping for å få til et vedtak om allmenngjøring av en tariffavtale i Tariffnemnda.
Fellesforbundets 1. nestleder Anders Skattkjær gikk rett inn på lovforslagets viktigste punkt når det gjelder solidaransvar: spørsmålet om hvor lang tid en arbeidstaker skal ha på seg til å fremme kravet om å få utbetalt lønna si når arbeidsgiveren ikke er villig til det.
Solidaransvar
– Fristen for å fremme selve kravet kan være tre måneder. Men i tillegg kan en legge inn at de som først varsler at krav vil komme, har en frist på seg innen tre uker å fremme kravet som er varslet. For den som mottar et slikt krav kan dette også være en fordel, fordi han på forhånd er varslet om at et krav kan komme, mente Anders Skattkjær.
Forslaget går i samme retning som det ombud Kjell Skjærvø fra Oslo Bygningsarbeiderforening presenterte for 14 dager siden.
– Kan ikke frita seg for ansvar
Anders Skattkjær brukte også noen setninger på å helle kaldt vann i arbeidsgiverblod.
– Solidaransvar for lønn finnes i flere land (som f. eks. Tyskland). Det er heller ikke noe nytt prinsipp i norsk rett at en arbeidsgiver, eller kall det oppdragsgiver, har ansvar for flere ansatte enn sine egne. Når en arbeidsgiver påtar seg oppdrag, men så setter det bort til andre, har han etter norsk rett ikke fritatt seg for alt ansvar, understreket Skattkjær.
– Det er like rimelig å ha solidaransvar for lønn enn for eksempel å ha det for skatt, poengterte nestlederen før han imøtegikk arbeidsgiversidens argument om at solidaransvar vil påføre små og mellomstore bedrifter store utgifter.
– Kan ta forhåndsregler
– Vi mener det motsatte vil skje. Jo mer en oppdragsgiver tar av forhåndsregler overfor oppdragstakere, jo større er sannsynligheten for at solidaransvaret ikke vil utløse noen seinere forpliktelser, er Fellesforbundet og Skattkjær overbevist om.
– Slik vil solidaransvar virke forebyggende. Solidaransvar vil fremme det seriøse arbeidsliv og sikre at arbeidstakerne får det de har krav på, presiserte Fellesforbundets mann.
Allmenngjøring
Anders Skattkjær roste regjeringen for forslagene til endring av allmenngjøringsloven.
– Vi er enig i at denne lovrevisjonen vil gjøre det enklere å begjære en allmenngjøring enn det som er mulig i dag. Men det blir ikke enklere å få til allmenngjøring, sa forbundets 1. nestleder og viste særlig til lovens krav om dokumentasjon av sosial dumping.
– Vårt syn er at Tariffnemnda må kunne fatte avgjørelse om allmenngjøring når den finner det sannsynlig at sosial dumping forekommer eller at det vil kunne oppstå. Dagens praksis til dokumentasjon, som departementet mener bør videreføres, gjør det særdeles krevende å få til allmenngjøring, påpekte Skattkjær.
Ingen allmenngjøring fra 2010?
– Og kravet skjerpes ved at ved andre gangs forlenging må det legges fram ny dokumentasjon. I praksis vil det bety at Fellesforbundet innenfor byggfagene for eksempel må skaffe til veie ny dokumentasjon. Hvis ikke, blir det ingen allmenngjøring etter våren 2010, gjorde nestlederen oppmerksom på, mente han.
– Det betyr at sjøl om nemnda skulle mene at det er sannsynlig at sosial dumping vil oppstå hvis allmenngjøringa oppheves, kan den likevel ikke vedta fortsatt allmenngjøring, understreket Skattkjær.
– Dette blir etter vårt syn helt feil. Retten til å kunne videreføre allmenngjøring - uten ny runde med å framskaffe dokumentasjon av sosial dumping - må ikke begrenses til første gangs videreføring, men må gjelde generelt, krevde han.
– Til ulempe for de useriøse
Også LOs Einar Stueland gikk inn på de samme tingene: den for korte fristen for arbeiderne til å melde inn sine lønnskrav - og de altfor høye kravene til dokumentasjon av sosial dumping.
– Om de useriøse firmaene skulle få en konkurranseulempe av solidaransvar for lønn, så vil vi se på dette som et ubetinget gode, finformulerte LO-advokaten.
–
Svært inngripende tiltak
Også arbeidsgiversiden var svært samordnet i sin argumentasjon mot solidaransvar.
NHOs forhandlingsdirektør Rolf Negård og avdelingsdirektør Nina Melsom, tidligere medlem av Tariffnemnda, advarte mot innføring av solidaransvar. Hovedorganisasjonen ser på ordningen som et "svært inngripende tiltak".
– At regjeringen pøser på med et så inngripende tiltak, er beklagelig, sa Nergård og viste til hva Stoltenberg-Regjeringen selv hadde sagt da solidaransvar første gang var under vurdering i 2007.
Nergård mente at regjeringen skulle ventet inntil andre tiltak mot sosial dumping kunne vist sin virking og pekte blant annet på innføringen av de tillitsvalgtes innsynsrett, bedriftenes påse-ansvar og id-kortet på byggeplassene.
Velter kostnadene oppover?
Kollega Nina Melsom syntes at regjeringen burde begrenset solidaransvar for lønn til "ett ledd i kontraktskjeden og ikke hele kjeden" som det nå er planlagt i lovforslaget.
– Og fristen på tre måneder for å melde om lønnskravene er veldig lang tid, mente NHO-advokaten.
– Vi mener det er en reell fare for at useriøse aktører vil velte lønnskostnadene oppover i kontraktskjeden og at det legges opp til latente tvister i kontraktskjeden, sa Melsom.
– Dårlig dokumentert behov
Ketil Lyng, adm. direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), mente at regjeringen er i ferd med å innføre "en av de strengeste ansvarsreglene i norsk rett, basert på dårlig dokumentert grunnlag". Han ba om å innrette loven "slik at solidaransvar for lønn ikke rammer vilkårlig".
Oskar Rønbekk, forhandlingsdirektør i BNL, reagerte på den foreslåtte fristen inn hvilken arbeiderne kan fremme sine lønnskrav.
– Tre måneder er altfor lang tid. Fire uker er mer enn nok, sa Rønbekk.
Lovvedtak i midten av juni
Den videre gangen i Stortingets behandling av lovforslaget:
– komiteens frist for å avgi innstilling:11. juni 2009
– foreløpig dato for behandling i Odelstinget: 15. juni 2009
Mest lest
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.
Leif Martin Kirknes
Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge
OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.
Strandbuen/Stine Serigstad
Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen
Martin Håndlykken
Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren: – En stor lettelse
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Debatt
Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)
Thomas Brun / NTB
Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie
Sp lover norsk vaksineproduksjon
HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.
Privat
Lønnskutt for lærere: Viktig møte avgjør
Bjørn Inge Bergestuen/Frp
Frp skeptisk til feriepenger for dagpenge-mottakere
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
Tormod Ytrehus