60-prosent-demokratiet?
I flere uker har vi i fjernsyn og alle aviser blitt oppfordret til å bruke stemmeretten. Ikke minst for å understreke den verdi demokratiet har i seg selv – styret for folket, av folket og ved folket (Abraham Lincoln).
Hva betyr dette egentlig? Alle relasjoner mennesker har med hverandre må være gjennomsyret av demokrati. Også de innenfor økonomien. Er de det? Jeg undres.
Er det slik at 40 prosent av stemmeberettigede faktisk tviler på realiteten i det vi kaller demokratiet? Blir det uthulet innenfra? Er det dette som ligger til grunn for at fire av ti ikke stemmer? Har parlamentarismen mistet folks tillit?
LO-Aktuelt har flere interessante oppslag rundt valget. I sin leder påpeker redaktøren to forhold som må bli fagbevegelsens store utfordring i den fornyelsen av klassekampen (min anmerkning) vi står overfor: «Kampen mot privatisering og konkurranseutsetting.» Hjertens enig. Men, det fordrer engasjement og konkret viten. Og uten annen kunnskap enn den borgerlige, kommer vi ikke fram. Vi må studere Marx. Jeg kan si det samme til Bjarne Rohde, LO-leder i Tromsø. Eller for å si det enda tydeligere med den franske filosofen Derrida: «Det blir ingen framtid uten Marx. Vi må lese ham om igjen og om igjen.» Våger de tillitsvalgte det? Jeg undres!
