Den store utfordringen
På 80-tallet tjente de rikeste i Norge 26 årslønner, mot nå nærmere 200. I Holmenkollen økte inntektene med 225 000 kroner på to år, mens den dalte på Stovner.
stig.christensen@lomedia.no
I Norge var det ved Kapitals siste telling 168 milliardærer. Tallet er firedoblet på ti år. På 1980-tallet tjente de 400 rikeste i snitt 26 normale årslønner, mens de på 2000-tallet tjente 178 årslønner. Dette er en formidabel økning av forskjellene.
Rett sør for T-banestasjonen Holmenkollen ligger et område med rundt 600 skatteytere. Disse hadde i snitt nesten 825 000 kroner i skattbar inntekt i fjor. På to år hadde disse et hopp på 225 000 kroner i snitt, altså en økning på nesten 38 prosent.
På den andre siden av byen, nærmere bestemt på Stovner, finner vi den motsatte ytterligheten. I et område på baksiden av Stovner senter er det 849 skatteytere, som har en gjennomsnittlig inntekt på 133 000 kroner, ifølge Aftenposten. Når man tar hensyn til prisstigningen har disse gått ned i kjøpekraft.
Lørdag hadde VG en oversikt over de i landet med høyest formue, både reelt (etter Kapitals beregninger) og ligningsmessig. Differansen var til dels meget stor. Dermed betaler alle, i større eller mindre grad, for lite formuesskatt i forhold til den reelle formuen. Flere av dem betaler dessuten 0 (null) i inntektsskatt. På den annen side betaler de mer i formuesskatt etter de rødgrønnes skattereform på dette området. Og for mange av dem er dette den eneste skatten de betaler.
Den nevnte reformen bidro til å redusere forskjellene i Norge, men som vi ser over er det mange trekk i utviklingen som trekker i motsatt retning, nemlig at forskjellene blir større. Dette er faktisk en av de største politiske utfordringene i vår tid. Grunnen er at store forskjeller slår negativt ut på en rekke variabler, som helse, kriminalitet, psykiatri og så videre for hele samfunnet. Jo mindre forskjeller, ja bedre er tilstanden på disse områdene.
I mange land ser vi nå store demonstrasjoner mot griske rikfolk som alltid karrer til seg store fordeler, uansett om det er krisetider eller gode tider. Vi har sett det i mange europeiske land, særlig i sør, og i USA, med «Okkuper Wall Street»-aksjonen, som retter seg mot den rikeste ene prosenten. Fordelingen er grådig urettferdig, og nå gjør folk opprør.
I Norge har vi fortsatt små forskjeller sammenliknet med andre land. Men det er en betydelig fare for at vi følger etter de store vestlige land med enorme forskjeller. Dette er en sterkt uønsket utvikling, og fagbevegelsen gjør lurt i å følge godt med og kaste inn krefter på at det ikke skjer.
