Kraftige priser
Det norske systemet for kraftproduksjon er konstruert for å presse prisene oppover. Da er det interessant hvor overskuddet havner.
torgny.hasaas@lomedia.no
I 1990 vedtok Stortinget den nye Energiloven. Den delte elektrisitetsnorge i tre. En del produserte kraft (grossistene), en del distribuerte (nettselskapene) og den siste delen solgte krafta til kundene.
Det som var det klokeste grepet i denne reformen var å innse at nettselskapene er et naturlig monopol og regulere dem som det. Monopoler trenger offentlige styring for å hindre at de utnytter sin enestående situasjon til å flå kundene.
Det andre grepet var å innføre konkurranse både på grossist-leddet og detaljist-leddet. På grossist-leddet hadde det allerede vært et slags marked, selv om det var ganske komplisert. I tillegg hadde kraftkrevende gunstige avtaler om kjøp av kraft.
På detaljistsida var det ingen konkurranse. Prisene ble fastsatt politisk og førte blant annet til at for eksempel strømkundene i Oslo, betalte 1 øre ekstra per kilowattime som gikk til et eget enøk-fond. Fortsatt nyter innbyggerne i Oslo godt av dette fondet når de skal utføre enøk-tiltak.
Men samtidig skjedde det eksportplanlegging. Vi har lenge hatt en betydelig kraftutveksling med Sverige langs hele svenskegrensa. Dette var først og fremst teknisk begrunnet. Siden slutten av 70-tallet har vi også hatt kraftutveksling med Danmark gjennom to kabler fra Kristiansand til Jylland. I 1993 kom den tredje danmarkskabelen. Samtidig foregikk det stor aktivitet for å bygge en ledning fra Norge til kontinentet, enten til Nord-Tyskland eller Nederland eller De britiske øyer.
Dette ble først virkelighet i 2008 da kabelen til Nederland (NorNed) ble satt i drift. Men i de samme årene skjedde det saker i Østersjøen. «The Baltic Ring» ble etablert. Denne kabelforbindelsen bandt sammen kraftforsyningssystemene i Skandinavia og Baltikum. Dette er en del av den EUs store infrastrukturprogram, TransEuropean Network (TEN). EUs mål er at markedet skal fungere bedre også på kraft. Det norske nettet, og siden det er etablert et strømmarked, det norske markedet, har blir tettere bundet opp til det europeiske prisnivået på strøm. En av påstandene fra arkitektene bak det norske strømmarkedet er at strøm er en ideell vare for et marked. Grunnen til dette er at varen som leveres, er identisk uansett hvilken leverandør du velger.
Dette er feil.
Fordi varen er identisk, uten kvalitetsforskjeller er det meningsløst å bruke markedsmekanismene.
Når en skal kjøpe bil er det mange parametere som avgjør det endelige valget. Det er ytelse, utseende, om bilen er miljøvennlig, kjøreegenskaper, energiforbruk og selvfølgelig pris. Det er summen av mange ulike forhold som avgjør valget. Jo likere egenskaper en vare har, jo mindre egna er det for et marked. Det eneste som utgjør en forskjell når det gjelder elektrisk kraft er prisen. Hvis en leverandør prøver å endre kvaliteten blir resultatet kortslutning.
Hva er det som avgjør strømprisen? Hvis en kutter ut alt markedsføringsstøy rundt prisdannelsen på strøm, består strømprisen av to elementer: Engrosprisen og strømleverandørens påslag. Siden alle strømleverandører kjøper strøm fra samme leverandør, engrosbørsen Norpool, er kraftprisen til leverandøren den samme.
Det eneste konkurranseelementet er hvor mye strømleverandøren skal ha til administrasjon, sponsing av fotballklubber, markedsføring og fortjeneste til eierne.
Fordi det norske kraftnettet er koblet til det europeiske markedet, vil strømleverandørene prøve å få høyest mulig pris. Dette vil presse grossistprisene opp i Norge og dermed også prisen til forbrukerne.
En del naturvernere mener at dette er bra. Høyere kraftpriser gjør at folk er mer gira på enøk-tiltak. I det store bildet vil dette støtte opp under at norsk fornybar energi vil erstatte forurensende varmekraft og miljøfiendtlig atomkraft.
En annen måte å betrakte dette på, er at hvis en ikke prøver å få høyest mulig pris på krafta, vil det være en skjult subsidiering av de som betaler en for lav pris på elektrisk energi. Siden det aller meste av norsk kraftproduksjon er eid av det offentlige, vil en lav strømpris svekke inntektene til det offentlige.
Den store omlegginga av norsk kraftbransje på begynnelsen av 90-tallet skjedde i epoken med «modernisering» av den sosialdemokratiske staten. En del av spillerne i kraftbransjen så åpenbart fortjenestepotensialet som lå i kraftbransjen. Store internasjonale energikonsern sikla på de norske vannkraftressursene. Heldigvis kom ikke de privatiseringsivrige lenger enn til delprivatisering av Statoil.
En privatisering av kraftproduksjonen i Norge vil være å gi bort en pengemaskin. (Akkurat som delprivatisering av Statoil var det).
Dette er vært å merke seg at det fortsatt er et parti, Fremskrittspartiet som har privatisering i sitt program. Her heter det: «Samtidig har vi ingen motforestilling mot at private kan eie kraftverk/kraftselskap når det er hensiktsmessig.»
Ved en privatisering av kraftproduksjonen vil en ikke bare ha et kraftsystem som er med på å drive prisene oppover, en vil da ha et kraftsystem som både er med på å drive prisene oppover og fylle kontoene til private investorer.
Det er nok en grunn til å holde Fremskrittspartiet unna regjeringskontorene.
Mest lest
ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.
Privat
Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før
FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.
Roy Ervin Solstad
En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav
Skjermdump
Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai
Erna Solberg
Leif Martin Kirknes
Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.
Helge Rønning Birkelund
Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge
Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.
Mina B. Ræge/Dagsavisen
Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.
Ole Palmstrøm
Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
Sylvi Listhaug
Jan-Erik Østlie
Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder
Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.
Privat
«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid
Debatt
Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.
Ida Bing
«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.
Anna Granqvist
– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»
Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.
Tri Nguyen Dinh
Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp
Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat
Foto: Privat
Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang
HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.
Privat/Lene Svenning
Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme
DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.
Bjørn A. Grimstad
Slaget er ikke tapt selv om kommunen vil si opp ansatte. Her er økonomiekspertens råd
Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.
Colourbox