JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Frykten er terrorens våpen

Filosof og forfatter Joakim Hammerlin er livredd den økende overvåkingen som skjer i kjølvannet av terroraksjoner. Han frykter panopticon-samfunnet. Og har et catch 22-poeng.



21.11.2011
10:16
16.12.2013 17:39

Joakim Hammerlin skrev for to år siden boka “Terrorindustrien”. Der problematiserte han den voksende industrien av sikkerhets- og overvåkingsutstyr etter terroraksjonene i på 2000-tallet. Sjølsagt med terroren 11. september 2001 som bakteppe, men også togtragedien i Madrid i 2004 og t-baneaksjonen i London året etter ga politisk legitimitet for en slik industri.

I denne terrorindustrien er det ikke overraskende USA som er ledende. Hammerlin skriver blant annet i denne boka:

”I 2004 ble 327 milliarder dollar brukt til å kjøpe tjenester av private selskaper – nesten 40 prosent av pengene regjeringen disponerte. En betydelig andel av dette går til sikkerhets- og overvåkningsindustrien, som i dag er blant de hurtigst voksende grenene i den globale økonomien. Fra å være en sektor som nærmest var ikke-eksisterende før den 11. september, har den vokst seg til bli en gigantindustri som på verdensbasis omsetter for rundt 200 milliarder dollar årlig. Dette tilsvarer rundt 200 milliarder kroner, eller ett norsk statsbudsjett.”

I denne boka konkluderer Hammerlin med at det er frykten som er terrorens kjerne, og det er den vi primært må avlive og gardere oss mot. Så sjøl om vi fjerner grunnlaget for terrorindustrien, næringskjeden som høster politiske og økonomiske gevinster fra vår terrorfrykt, er det til sjuende og sist oss det hele avhenger av.

I dag utgir Hammerlin sin andre bok om terror på forlaget Manifest. Denne gangen med tittelen “Terror og demokrati”. Den er skrevet etter 22. juli-tragedien i Oslo og på Utøya, og har et noe mer ydmykt toneleie. Skjønt Hammerlin er fortsatt en sterk kritiker av et mer kontrollerende og overvåkende samfunn, og signaliserer en stor respekt for Jens Stoltenbergs lovnader om at Norge også etter 22.7 skal forbli et åpent samfunn.

Hammerlin trekker fram den skotske filosofen Jeremy Bentham som på 1700-tallet forsøkte å konstruere et panopticon-fengsel, et system der fangene ble sett uansett hvor de befant seg i cellene. Oslo Botsfengsel er bygd opp etter denne modellen som i moderne tid stammer fra det nå nedlagte fengslet i Philadelphia – alle botsfengslers mor.

Hammerlin forsøker imidlertid ikke å dra i gang en fengselsdebatt, men påpeker at et sånt panopticon-samfunn må vi sky som pesten. I sin nye bok skriver han: “Vi står overfor et overvåkingssystem som innlemmer en stadig større del av vår virkelighet. Fellesnevneren er kontroll. Kontroll over hvem vi er, hvor vi er, og hvem vi er i kontakt med. Men overvåkerne er gjemt bak kameraer, elektroniske nett og dataskjermer. Og kanskje er det nettopp derfor vi ikke reagerer sterkere enn vi gjør. Vi vet ikke når de ser oss. Vi føler ikke blikkene deres direkte på kroppen.”

Jeg er i likhet med Hammerlin og de aller fleste en sterk motstander av terrorisme. Terrorisme er ingen ideologi eller tankeretning, men en strategi – den bygger på tesen om at målet helliger middelet.

Å bekjempe terrorisme er derfor bra. Men vi må tenke over hvilke midler vi bruker. For vi står i et dilemma – ja, nærmest i en situasjon av Catch 22 (jfr. den berømte boka til Joseph Heller). For uansett hva vi gjør, hvilket valg vi tar – så blir det galt.

Terrorindustrien i betydning mer overvåking og kontroll, skaper et større hat hos potensielle terrorister. Og dermed muligheter for nye aksjoner. Dessuten gjør en slik opprustning av terrorindustrien dem enda mer viktige enn de bør få lov til å være. Det skaper samtidig enda mer frykt hos alle oss andre. Og frykt er en tilsiktet konsekvens av terror, den er terrorens egentlige mål.

Så hva skal vi gjøre? Jeg er enig med Hammerlin i at vi må finne et alternativ til mer overvåking og kontroll. Vi vil ikke ha et panopticon-samfunn. Men hvilket alternativ som foreligger er jeg mer usikker på.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
21.11.2011
10:16
16.12.2013 17:39



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen