Karin Sveen

Skolen svikter gutta, sier Marianne Aasen, leder for utdanningskomiteen på Stortinget. Jentene er de flinkeste både i grunnskolen og på videregående. Blant dem som dropper ut derfra, er gutta i klart flertall. På universitetet er seks av ti studenter jenter, og også der gjør de det best.

Det er virkelig flott at Marianne Aasen tar opp dette, og la oss benytte anledningen til å tenke gjennom saken. Nå har vi hørt så mye om at vi lever i et utdanningssamfunn og et kunnskapssamfunn, at det nesten gjør en både døv og blind. Uten utdanning stiller en bakerst i køen når en skal ut i arbeidslivet, sies det, og er det slik, må det slås alarm! For skal titusener av unge menn virkelig gå en så traurig skjebne i møte uten at noen løfter en finger?

Aasen har fremmet en interpellasjon på Stortinget der hun utfordrer kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å innhente kunnskap om hvorfor kjønnsforskjellene er så store. Vel, det dreier seg ikke bare om kjønnsforskjeller, men også om klasseforskjeller. Det er nemlig ikke først og fremst middelklassegutta som faller av lasset, men de som kommer fra arbeiderklassen eller de lavere sosiale lag – velg det ordet du sjøl synes passer.

Når en før i verden snakket om utdanning, var fokuset i mye større grad rettet mot så vel yrkesutdanning som allmenndanning. Med dagens ordbruk kan det høres ut som om første skoledag er ei startgrop for høystatuskarrierer. Poden ses på som en framtidig jurist, lege eller ingeniør, og lykkes han ikke, blir han en taper i køen til de gode jobbene. Før het det at en skulle lære for livet. Nå skal lærdommen helst bringe status og høye inntekter.

Det går an å få seg en jobb uten utdanning fra høyskoler og universiteter. Det viser alle de utenlandske arbeiderne og håndverkere som strømmer til Norge, mens våre egne gutter risikerer å havne på trygd. En viktig grunn er at yrkesopplæringa har sunket i kurs og blitt et stebarn i utdanningssamfunnet. Vi må derfor tenke grundig gjennom hva vi mener med utdanning og kunnskap. Egentlig utelukker vi jo alt som heter praktisk kunnskap når vi snakker om utdanning. Verden går ikke framover før vi skjønner at praktisk og teoretisk kunnskap er likeverdige og like nødvendige. Den praktiske kunnskapen trenger like gode skoler som den teoretiske – når ser det første snekkerakademiet dagens lys?

Det er lov å håpe at vi kan tenke litt lenger når vi snakker om kunnskap og utdanning. Og hvis det på død og liv er høy lønn en er opptatt av, synker inntektene i takt med at så mange tar høyere utdanning. I gamle dager hadde en lektor råd til eget hus og kunne forsørge en hel familie, men i dag skal han eller hun være glad for å få seg ei blokkleilighet. Dette er en utilsiktet virkning av masseutdanninga. Men det verste ved karrieretenkningen er at den skaper forakt for alminnelig arbeid og blåser en lang marsj i at dette forutsetter kunnskap. Så kom igjen, gutter!

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 19/2011)