Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

I sine helsvarte «uniformer», gjerne med et revolusjonsrødt skjerf rundt halsen, synger de fortsatt av full hals.

Du har sikkert hørt og sett dem stående på rekke og rad på Youngstorget, så vel 8. mars som 1. mai. Uansett værforhold.

Lørdag 1. november feiret de 50-årsjubileum med to utsolgte konserter i Sagene Festivitetshus.

Generalprøven foregikk på Oslo Met hvor den mangeårige dirigenten Per Arne Olsen har kontor.

Det er også her koret har sine øvelser en gang i uka. Repertoaret rommer det meste av den progressive sang- og musikkskatten vår – fra Victor Jara, Chiles store visepoet, til greske Mikis Theodorakis, Malmös Mikael Wiehe og våre egne Nilsen – Rudolf og Lillebjørn.

Bare for å nevne noen få.

Under generalprøven får vi en prat med tre fra dagens korbesetning: Liv Fugleberg (73), Herman Thamdrup Lund (32) og Astrid Bragstad Gjelsvik (28) – altså gammel og ungt. For Sosialistisk kor har ingen aldersgrense, verken øvre eller nedre.

Herman Thamdrup Lund (32), Liv Fugleberg (73) og Astrid Bragstad Gjelsvik (28) representerer erfaring og fornying i Sosialistisk kor.

Jan-Erik Østlie

Det gjaldt å samle folk

Fugleberg, som for øvrig er gift med dirigent Olsen, har vært med praktisk talt siden starten i november/desember 1975.

Sosialistisk Opplysningsforbund fikk det hele i gang. For det skulle være et kor for uavhengige sosialister som den gangen lignet en del på medlemmer eller sympatisører av Sosialistisk Venstreparti.

Noen år tidligere var nemlig Rødt kor dannet, og der befant ml-erne seg. Det var tøffe kamper på disse tider, det var ingen søndagsskole blant raddisene sjøl om mye og mangt kunne ha religionslignende trekk.

– Det var komponisten John Persen som fikk oppdraget med å lande et kor, forteller Fugleberg.

Her gjaldt det å samle folk. Gjennom den første jule- og nyttårshelga dukket det opp noen etter at jungeltelegrafen var etablert.

Folk strømmet til, og 8. mars 1976 hadde koret sin første offentlige opptreden i samfunnssalen i Oslo. Da var de om lag 30 korister.

De møttes og øvde i Pax-huset på Rodeløkka fram til 1980.

Rekrutteringa skjedde stort sett gjennom venner og venners venner. På slutten av 1970-tallet var de om lag 80 korister – nesten det samme antallet som i dag.

Fortsatt allmøter

– Kunne dette skjedd i andre tiår enn på 1970-tallet?

Fugleberg ler:

– Nei, Sosialistisk kor er et 1970-talls fenomen, det har du rett i, sier Fugleberg.

Og de har holdt på tradisjonene. Allmøtene, korets øverste organ, er fortsatt med dem en gang i uka. Ingen kødder med noe som fungerer.

– Det var et poeng for oss den gangen at vi også på sang og kulturfronten skulle ha et alternativ til ml-bevegelsen som var veldig sterk, forteller kornestoren og evigunge Fugleberg.

Pianist Trond Lindheim med band spiller på Sosialistisk kors øvelse i forbindelse med korets 50-årsjubileum.

Jan-Erik Østlie

Stort aldersspenn

Noe av korets særpreg er det store aldersspennet. I dag er den eldste 83 år gammel.

De første årene var det stor stas at mange eldre også ble med. Og koret har hatt flere familiegenerasjoner i rekkene. Fugleberg, for eksempel, sang sammen med moren sin i starten.

– I dag syns vi det er flott at de yngre ønsker å være med, sier hun.

Og en av disse er altså Astrid Bragstad Gjelsvik. Hun forteller at hun stortrives med å synge med folk som er eldre enn henne.

Og ikke minst priser hun det sosiale fellesskapet en sånn aldersblanding gir. De er venner og kamerater.

– Her får jeg erfaringer fra folk som har levd mye lenger enn meg. De kan fortelle unike historier, sier hun, som så og hørte koret første gang på Youngstorget 1. mai.

Feministisk vs. Sosialistisk kor

Herman Thamdrup Lund ble med i koret for 12 år siden. Da var han bare 20 år gammel.

Han kom nesten direkte fra arbeidsbrigade i Mexico. Nå får han ikke fullrost nok det sosiale etter øvelsene. Der kan de diskutere alt fra aktuell politikk til mer personlige saker. Og der kan de snakke – noe de også gjør ofte – om koret skal være et feministisk kor eller et sosialistisk.

Og er stort sett enige om ja, takk – begge deler.

– Vi har etter hvert tatt opp på repertoaret flere kvinnesanger, sier Lund, og legger til at ved jubileumskonserten har de rammet det inn sånn at de starter og slutter med sanger som har vært med koret i alle de 50 årene.

Politikk vs. musikk

– Er det politikken eller musikken som er viktigst?

– Det går ikke an å skille de to, men det er jo naturlig at folk av verdimessige årsaker trekker til koret på grunn av det politiske, sier Fugleberg.

Ungdommen er ikke uenig:

– Noen sier at det er politikken som er viktigst. Jeg kunne ikke vært del av et kor som synger kristne julesanger, sier Lund.

– For meg er det litt vanskelig å svare på, men musikk er jo et viktig verktøy i politikken, sier Gjelsvik.

Men en ting er de helt enige om: Koret synger for arbeiderbevegelsen, og er en viktig del av arbeiderbevegelsen.

Plass til flere mannsstemmer

Fugleberg forteller at de sang på minnekonserten etter 22. juli i Oslo Domkirke.

Det var en sterk opplevelse. Hun sier det alltid har vært sang i arbeiderbevegelsen.

– De sang alltid på møtene. Dette er arbeiderbevegelsens styrke som jeg liker veldig godt.

Så er spørsmålet om koret tar 50 år til. Det er det ingen gitt å svare på. De er nå om lag 70 korister og har plass til flere mannsstemmer.

– Holder dere audition og spør hvilket politisk parti de enkelte stemmer på?

De smiler alle tre.

– Det er stemmeprøver og svært uformelt. Og det blir ikke spurt om hva du stemte ved siste valg, sier Herman Thamdrup Lund.

– Ingen her flagger partitilhørighet. Og i vedtektene står det nedfelt at vi er partipolitisk uavhengige, sier Liv Fugleberg.