Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Svaret er ganske enkelt at LO som medieeier har foretatt et strategisk valg. Gjennom A-pressen ønsker man å satse sterkere på avismarkedet i Norge. Det avgjørende skrittet tok både LO og A-pressen da man kjøpte Edda Media hjem fra britiske eiere med TV2-penger som finansiering. Et kjøp som så langt ikke er godkjent av myndighetene. Med mindre det foreligger klausuler i salgsavtalen med danske Egmont kan derfor A-pressen risikere å bli sittende igjen med sine ”gamle” aviser, ikke TV, men bra med kontanter.

LO som medieeier reiser i seg selv en rekke velkjente spørsmål. Det største av dem er naturlig nok om fagbevegelsen vil bruke sin eiermakt til å påvirke det redaksjonelle innholdet. Her er det få som er virkelig bekymret. LO har gjennom en årrekke vist at de er profesjonelle eiere som ønsker å ivareta både den redaksjonelle friheten og mediemangfoldet. Det er en grunnleggende verdi som også preger LO og forbundenes holdning til egne fagblad og nettaviser.

En annen grunnleggende problemstilling er naturligvis om LO og forbundene overhodet skal være eiere av medier eller andre virksomheter. Eierskapet i A-pressen har for fagbevegelsen variert mellom ideologi og business. I dag er det nok en blandet begrunnelse for å være på eiersiden. Men er det noe historien har lært fagbevegelsen så er det at man må være profesjonelle eiere. Det kan gjøre vondt når arbeidsplasser forsvinner. Like fullt er det ikke mulig verken for regjeringen eller fagbevegelsen å leke butikk. Men det kan bety at LO møter seg selv i døra når de kritiserer andres salg og nedleggelser av arbeidsplasser.

Det kan virke som næringsminister Trond Giske ikke helt har fått med seg denne ofte upopulære realiteten. Statsråden har prøvd å påvirke den andre hovedeieren av A-pressen, Telenor, til ikke å være med på et salg ut av landet. Som kjent er Giske gjennom sitt statsrådsverv, også medeier i Telenor. Det er medienorges arvesølv som nå går ut av landet, sier Giske til NRK mandag morgen. Selv om det har vært kjent i rundt ett år at A-pressen vurderer å selge seg ut av TV2, velger Giske først nå å markere det ”politisk korrekte” standpunktet om at norske eiere er det beste.

Det er naturligvis en påstand som ikke alltid tåler historiens lys. Og det kan være greit å ha med seg at Egmont sammen med Schibsted og Vital Forsikring var med på eiersiden helt fra starten av. Og i motsetning til sine to norske medeiere, har Egmont vært med hele veien fra 1991. Det virker også som de ansatte i TV2 har vært godt fornøyd med å ha Egmont på eiersiden i disse årene. Og NHH-professor Hans Jarle Kind sier til Bergens Tidende i dag at han ikke kan se at salget har noen negative følger for TV2. Tvert i mot: ”Det blir en del av et stort konsern, og kan dra fordel av den kompetansen som er tilgjengelig der og i større grad samordne innkjøp av eksempelvis serier og sportsarrangementer. Dermed kan de også forbedre sin konkurransesituasjon.”

Og da i motsetning til næringsministeren, har LO ikke noen negativ ryggmarksrefleks mot utenlandsk eierskap. I en pressemelding understreker LO-leder Roar Flåthen at det som er viktig for LO i slike saker er et eierskap som utvikler virksomhet og arbeidsplasser i Norge. ”Det føler vi oss trygge på at Egmont, som en ansvarlig og profesjonell medieeier, vil gjøre”, forsikrer Flåthen.

Men, er så det strategiske valget A-pressen har foretatt, det riktige? Det svaret vil vi først få om noen år når den digitale medierevolusjonen kanskje har begynt å legge seg. Sett fra utsiden virker det spenstig å legge alle eggene i en lokalt forankret papirkurv. Samtidig er det grunn til å tro at er det noe som overlever i framtida så er det lokale målrettede medier enten de nå trykkes eller er digitale. Og medier som har brukere vil også bidra med annonseinntekter. Om de inntektene vil erstatte tapet fra TV2, vet jeg ingenting om. Men det er liten tvil om at også tradisjonelt TV allerede er på veg inn i en usikker framtid. Samtidig er det noen eiere i Danmark som fremdeles har milliardtro på fjernsyn. Og det er ett ben å stå på og en kompetanse som A-pressen nå mister. Forhåpentligvis vil det ikke bli savnet.