Sulten som faen
En grønn fagbevegelse sitter med nøkkelen til fremtidens lavkarbonsamfunn. Jeg er derfor ikke trist lenger. Jeg er derimot optimistisk som fy!
Ari Behn var trist som faen. For det fikk han terningkast 6 og tatoverte den siden inn på det ene skulderbladet sitt. Behn var sulten på suksess, jobbet og skaffet seg oppmerksomhet. Jeg er også trist som faen når jeg leser om den fortsatt pågående hungerkatastrofen på Afrikas Horn. Eller når jeg leser at rundt 16?000 barn dør daglig av sultrelaterte årsaker. Men det gir verken meg eller Utviklingsfondet noen terningkast. Kanskje bare noen skuldertrekk fra folk flest.
Problemet er kanskje at vi ikke tør være naive nok i løsningene vi foreslår? Store ting starter ofte med enkle tanker eller naive handlinger. Ta for eksempel reformasjonen. Ifølge folketradisjonen oppgis startpunktet tradisjonelt til den 31. oktober 1517, da Martin Luther spikret opp sine teser mot avlatshandel på kirkedøren i Wittenberg. Noe så naivt! Nordmenn er heller ikke for avlatshandel, i moderne forstand, og de fleste forstår at utviklingsbistand alene ikke er nok for å hindre sult, men må komme i tillegg til nødvendige strukturelle reformer som vil endre dagens uverdige situasjon hvor rundt 1 milliard mennesker sulter.
I 2011 hadde vi det storstilte 150-årsjubileet for Fridtjof Nansens fødsel. På 1920-tallet ledet Nansen Folkeforbundets arbeid med å organisere hjelpearbeidet for 35 millioner mennesker som var truet av sult i datidens Sovjetunionen. Kilder sier at cirka fem millioner mennesker døde. Nansens innsats førte til at Norge påtok seg et viktig internasjonalt engasjement som vi har fortsatt, og at sultproblematikken ble satt på den internasjonale agendaen.
I Nansens ånd er det derfor på tide å konkludere og bli enige om veien videre for å utrydde sult som fenomen. Vi vet at matproduksjon består av en kombinasjon av tre faktorer: jord, arbeidskraft og kapital (i form av gjødsel, såfrø, maskiner osv.). Dagens globale modell for matproduksjon pøser på med kapital, tar for seg av jord og bruker lite arbeidskraft. Omkostningene i miljømessig forstand kalkuleres ikke inn i produktene. Mange streber etter å bli som de store produsentene, USA, Storbritannia og Nederland, hvor cirka 1 prosent av befolkningen er bønder. Men i utviklingsland er arbeidskraft en overskuddsvare. Skulle tallet på bønder i India, nå i underkant av 60 prosent av de yrkesaktive, bli redusert til USAs nivå, ville nye 59 prosent av befolkningen bli arbeidsledige. Verken India eller verden har arbeid å tilby dem. God matjord er en knapphetsfaktor verdt å ta vare på. Tilstrekkelig arbeidskraft, nøktern kapitalbruk og respekt for jorda må til. Og sannsynligvis mindre høyindustrialisert kjøtt. Og minst mulig sløsing. Banalt. Kjedelig politisk korrekt. Men som den lille gutten i Keiserens ny klær viste oss: Verden er ofte enklere enn vi tror.
Våre ti teser ut av uføret er derfor som følger:
I tillegg til bærekraftige jordbruksmetoder, krever en sultfri verden først og fremst bedre styresett og fravær av konflikt. Fred er det vanskeligste. Men et jordbruk som både gir avkastning økonomisk og økologisk kommer heller ikke av seg selv. Ikke alle er like interessert i lavkarbonløsninger – tidens mantra er derimot lavkarbo.
Vår hunger etter kunnskap ga oss det berømte epletyveriet fra Edens Hage. Det ga grunnlaget for overgangen til jordbrukssamfunn, skriftspråk og sivilisasjon. Og sult og hungersnød. Men også kunnskapen til å gjøre noe med det. Nå mangler bare den tilstrekkelige viljen.
Ifølge tall fra FNs mat- og ernæringsorganisasjon, FAO, kreves det 209 milliarder dollar i årlige investeringer for å utrydde sult innen midten av dette århundret. I perioden 1997-2007 har investeringsnivået ligget på 142 milliarder dollar. Det betyr at det må investeres 67 milliarder dollar mer per år, eller en 50 prosents økning.
Samtidig har bistandsorganisasjonen ActionAid regnet ut at de årlige tapene på grunn av sult i Afrika sør for Sahara og Asia alene beløper seg til 450 milliarder dollar. Trekker en fra de nevnte investeringene FAO mener er nødvendig for å utrydde sult, ser vi at verden kan tjene enorme summer på å avskaffe sult – 383 milliarder dollar årlig.
Klarer vi å tenke på menneskeheten som borgere i en stor global landsby, må denne nødvendige kunnskapen føre til ny giv blant politikere, byråkrater og folk flest: vi må alle bli mer ambisiøse på å utrydde sult som fenomen. Det er verdig en Nansen.
Og det er svært relevant nå ved inngangen til 2012. I juni i år samles alle verdens nasjoner til et Rio+20 toppmøte i Rio de Janeiro. Her skal begrepet grønn økonomi diskuteres. Vår egen Gro Harlem Brundtland dro i 1987 i gang arbeidet med Brundtlandkommisjonens rapport, som så munnet ut i Rio-toppmøtet og Rio-deklarasjonen i 1992. Tenk det; 20 år siden. Det er bare for alle å brette opp ermene igjen, også for fagbevegelsen. En grønn fagbevegelse sitter med nøkkelen til fremtidens lavkarbonsamfunn. Jeg er derfor ikke trist lenger. Jeg er derimot optimistisk som fy!
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 1/2012)
Mest lest
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.
Håvard Sæbø
LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.
Jan-Erik Østlie
Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme
Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.
Øyvind Aukrust
4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt
Hanna Skotheim
Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien
Martin Guttormsen Slørdal
Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten
KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.
Ole Palmstrøm
Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme
KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.
Eirik Dahl Viggen
Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann
Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.
Håvard Sæbø
Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen
LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.
Håvard Sæbø
Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart
Kommentar
Ihne Pedersen
«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson
Debatt
Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)
Colourbox.com
«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»
FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.
Tormod Ytrehus
Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)
Håvard Sæbø
Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet
Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.
Leif Martin Kirknes
Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen
Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.
Dorthe Karlsen
2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag
Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.
Colourbox.com
Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni
JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.
Sissel M. Rasmussen
De kom seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet
Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.
Leif Martin Kirknes
LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Emmie Olivia Kristiansen