Aldri mer Aust-Vågøy!
I mellomkrigstida var fienden jødene, under den kalde krigen kommunistene, i dag er det muslimene. Høyreekstremismen er ikke lett å utrydde.
jan.erik@lomedia.no
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Lå våre hjerter hamre
det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
Jo da, hun skjønte hva høyreekstremistene kunne finne på. I Europa, i Bergen-Belsen og i Lofoten. I 1941 skrev Inger Hagerup (1905-85) diktet Aust-Vågøy. Noen trodde kanskje diktet var utdatert. Men det var før 22. juli.
I går arrangerte Nettverk for totalitarismeforskning seminaret «Høyreekstremisme og terror» på Litteraturhuset i Oslo. Wergelandssalen var stappfull. Og gledelig nok var det bare om lag 5 personer over 50 år, for å være litt upresis. Foruten undertegnede historiker Øystein Sørensen, humanist Lars Gule, terror- og voldsforsker Tore Bjørgo og statsviter og professor Bernt Hagtvet. Sistnevnte ordrik, presis og definisjonsglad som alltid, denne gangen nevnte han ikke en gang sine erkefiender Pol Pot og AKP-ml med ett eneste ord.
Resten, altså de langt fleste tilhørerne, var interesserte, ambisiøse blindernstudenter som hadde kommet for å lære. Og det er på høy tid, ifølge Hagtvet – for kunnskapen om høyreekstremismen kunne vært mye bedre. Blant de unge, blant de eldre – og på Stortinget. Kunnskapen må rett og slett økes. Også kunnskapen om demokratiets betydning for samfunnet, for et pluralistisk, mangfoldig og tolerant samfunn. Alt som totalitarismen er imot.
Skolen har sviktet, universiteter og høyskoler er i ferd med å gjøre det samme, mener som kjent Hagtvet – men det er en helt annen historie.
Totalitarisme brukes om både Lenins og Stalins Sovjetunionen, om Mussolinis Italia, om Francos Spania og Hitlers Tyskland. Og om den for oss i Vesten relativt nye ideologien islamisme.
Boka «Ideologi og terror», som har både Hagtvet og Sørensen pluss Bjørn Arne Steine som redaktører, forsøker å belyse hva det er som skaper det totalitæres tiltrekningskraft og appell og hvilke behov det totalitære var og er et svar på.
I boka kan vi lese: «Til tross for bruk av terror og grenseløs vold har de totalitære ideologiene fått helhjertet oppslutning fra millioner av mennesker. Hvordan kan vi forstå at disse ideologiene, regimene og bevegelsene ble oppfattet som en løsning på deres problem, behov og lengsler?»
Vi kan videre lese at det er et fellestrekk ved totalitære ideer og bevegelser at de mener å ha oppskriften på det perfekte samfunnet, og at dette samfunnet kan og skal gjennomføres med alle midler og ved inngripen på alle livets områder.
Det totalitære i denne forstand treffer all ekstremisme, også ekstremismen på den politiske venstresiden. Men det er også en litt annen historie.
Går vi tilbake til høyreekstremismen igjen, er det pluralismen, demokratiet og det frie ordet de høyreekstreme er imot. De lar seg provosere av modernismen, de er fulle av politikerforakt og vil som oftest tilbake til en slags urtilstand da kvinnene var hjemmeværende fødemaskiner og mennene var hvite i huden og korte i luggen. En drømmeaktig tilværelse som vel aldri har eksistert, verken i Vladivostok eller i Valparaiso.
I arbeidet med demokratibygging må vi gå lenger og dypere enn flosklene i 17.mai-talene. Dette handler om noe langt mer enn Grunnloven, flagget. Eidsvoll og 1814.
Å besvare høyreekstremismen med de høyreekstremes egne virkemidler er dessuten et blindspor. Derfor er det ikke smart å fjerne de høyreekstreme tankene fra jordens overflate med alle tenkelige midler. Og det er neppe mulig heller. Et samfunn der tanker ensrettes, der alle tenker de samme tankene, er nettopp et sånt samfunn som de høyreekstreme ønsker.
Det som er nødvendig, med 22. juli friskt i minne, må være å skape et samfunn der de høyreekstreme tankene ikke følges opp i handling, et samfunn der de høyreekstreme ikke får makt og får muligheter til å utføre terror. Men hvordan vi skal komme dit, med helsa og vettet i behold, er fortsatt en stor utfordring.
Hva har så denne utfordringen med fagbevegelsen å gjøre, hvorfor skal fagbevegelsens medlemmer og tillitsvalgte bry seg om dette? De høyreekstreme tar jo ikke stilling til arbeidsmiljøloven, AFP og vikarbyrådirektivet!
Nei, mulig det – men de høyreekstreme hater arbeiderbevegelsen som fagbevegelsen er en sentral del av. Derfor bør fagbevegelsen bry seg. Og gjerne lese diktere som Inger Hagerup.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden.
Står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
I steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
De kuer aldri oss.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
Kommentar
Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.
Jan-Erik Østlie
«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
Håvard Sæbø
Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne
Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken
Erlend Angelo
Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte
PÅ JOBB: Grensependler Karin Stacke er bioingeniør, med høyst viktig kompetanse i koronatider.
Privat