Aldri mer Aust-Vågøy!
I mellomkrigstida var fienden jødene, under den kalde krigen kommunistene, i dag er det muslimene. Høyreekstremismen er ikke lett å utrydde.
jan.erik@lomedia.no
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Lå våre hjerter hamre
det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
Jo da, hun skjønte hva høyreekstremistene kunne finne på. I Europa, i Bergen-Belsen og i Lofoten. I 1941 skrev Inger Hagerup (1905-85) diktet Aust-Vågøy. Noen trodde kanskje diktet var utdatert. Men det var før 22. juli.
I går arrangerte Nettverk for totalitarismeforskning seminaret «Høyreekstremisme og terror» på Litteraturhuset i Oslo. Wergelandssalen var stappfull. Og gledelig nok var det bare om lag 5 personer over 50 år, for å være litt upresis. Foruten undertegnede historiker Øystein Sørensen, humanist Lars Gule, terror- og voldsforsker Tore Bjørgo og statsviter og professor Bernt Hagtvet. Sistnevnte ordrik, presis og definisjonsglad som alltid, denne gangen nevnte han ikke en gang sine erkefiender Pol Pot og AKP-ml med ett eneste ord.
Resten, altså de langt fleste tilhørerne, var interesserte, ambisiøse blindernstudenter som hadde kommet for å lære. Og det er på høy tid, ifølge Hagtvet – for kunnskapen om høyreekstremismen kunne vært mye bedre. Blant de unge, blant de eldre – og på Stortinget. Kunnskapen må rett og slett økes. Også kunnskapen om demokratiets betydning for samfunnet, for et pluralistisk, mangfoldig og tolerant samfunn. Alt som totalitarismen er imot.
Skolen har sviktet, universiteter og høyskoler er i ferd med å gjøre det samme, mener som kjent Hagtvet – men det er en helt annen historie.
Totalitarisme brukes om både Lenins og Stalins Sovjetunionen, om Mussolinis Italia, om Francos Spania og Hitlers Tyskland. Og om den for oss i Vesten relativt nye ideologien islamisme.
Boka «Ideologi og terror», som har både Hagtvet og Sørensen pluss Bjørn Arne Steine som redaktører, forsøker å belyse hva det er som skaper det totalitæres tiltrekningskraft og appell og hvilke behov det totalitære var og er et svar på.
I boka kan vi lese: «Til tross for bruk av terror og grenseløs vold har de totalitære ideologiene fått helhjertet oppslutning fra millioner av mennesker. Hvordan kan vi forstå at disse ideologiene, regimene og bevegelsene ble oppfattet som en løsning på deres problem, behov og lengsler?»
Vi kan videre lese at det er et fellestrekk ved totalitære ideer og bevegelser at de mener å ha oppskriften på det perfekte samfunnet, og at dette samfunnet kan og skal gjennomføres med alle midler og ved inngripen på alle livets områder.
Det totalitære i denne forstand treffer all ekstremisme, også ekstremismen på den politiske venstresiden. Men det er også en litt annen historie.
Går vi tilbake til høyreekstremismen igjen, er det pluralismen, demokratiet og det frie ordet de høyreekstreme er imot. De lar seg provosere av modernismen, de er fulle av politikerforakt og vil som oftest tilbake til en slags urtilstand da kvinnene var hjemmeværende fødemaskiner og mennene var hvite i huden og korte i luggen. En drømmeaktig tilværelse som vel aldri har eksistert, verken i Vladivostok eller i Valparaiso.
I arbeidet med demokratibygging må vi gå lenger og dypere enn flosklene i 17.mai-talene. Dette handler om noe langt mer enn Grunnloven, flagget. Eidsvoll og 1814.
Å besvare høyreekstremismen med de høyreekstremes egne virkemidler er dessuten et blindspor. Derfor er det ikke smart å fjerne de høyreekstreme tankene fra jordens overflate med alle tenkelige midler. Og det er neppe mulig heller. Et samfunn der tanker ensrettes, der alle tenker de samme tankene, er nettopp et sånt samfunn som de høyreekstreme ønsker.
Det som er nødvendig, med 22. juli friskt i minne, må være å skape et samfunn der de høyreekstreme tankene ikke følges opp i handling, et samfunn der de høyreekstreme ikke får makt og får muligheter til å utføre terror. Men hvordan vi skal komme dit, med helsa og vettet i behold, er fortsatt en stor utfordring.
Hva har så denne utfordringen med fagbevegelsen å gjøre, hvorfor skal fagbevegelsens medlemmer og tillitsvalgte bry seg om dette? De høyreekstreme tar jo ikke stilling til arbeidsmiljøloven, AFP og vikarbyrådirektivet!
Nei, mulig det – men de høyreekstreme hater arbeiderbevegelsen som fagbevegelsen er en sentral del av. Derfor bør fagbevegelsen bry seg. Og gjerne lese diktere som Inger Hagerup.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden.
Står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
I steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
De kuer aldri oss.
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.
Alf Ragnar Olsen
Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører. Her er hennes råd
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Kommuneansatte har fått ny lønn – men lærerne varsler streik
Enigheten i Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) har ei økonomisk ramme på 3,7 prosent. (Arkivfoto)
Erlend Angelo
Den nye elektrikerlønna: 8,99 mer i timen og bedre betingelser for arbeidsreiser
Først i fjor ble Katrine tilkjent 1,67 millioner. Nå vil hun hjelpe andre.
Per Flakstad
Katrine ble slått ned på jobb. Så startet en 13 år lang kamp mot Nav
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
LÆRES IKKE PÅ EN DAG: Det tar år å opparbeide seg kompetansen og kunnskapen som trengs for å lage delene til turbinene. Roar Sandmoen begynte i bedriften som lærling 16 år gammel i 1979. Han vet hva som skal til.
Håvard Sæbø
Dette verkstedet kan bidra til å løse strømkrisa: – Men da må politikerne satse på vannkraft
I mars hvert år kan det drysse bonus over Jonny Meland i Hydro.
Martin Guttormsen Slørdal
Er Jonny feilfri på jobb, kan han få en månedslønn i bonus
Eirik Dahl Viggen
Mekling på overtid i staten: – Det er jævlig vanskelig
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
ERFAREN: – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.
Brian Cliff Olguin