Artikkel 4-1
Leder av Europautredningen, Fredrik Sejersted, prøver å rydde opp i debatten om vikarbyrådirektivet. Han klarer det nesten.
Striden om vikarbyrådirektivet har blitt en såpeopera uten like, mener Unge Høyres Andreas Strandskog.
Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg mener at «motstanden (mot vikarbyrådirektivet red. anm.) bygger på en ubegrunnet frykt.»
I et forsøk på å rydde opp kommer leder av Europa-utredningen, juristprofessor Fredrik Sejersted, på banen i Aftenposten i går. Han mener debatten om vikarbyrådirektivet er «forvrengt og misforstått» . Han sier videre: «Det er åpenbart at direktivet gir en bred åpning for å videreføre nasjonale begrensninger på vikarbruk. Jeg har lest mange direktiver i mitt liv, men sjelden sett et så klart handlingsrom. Det framgår tydelig av artikkel 4 i direktivet.»
Sejersted er en av de få som peker på kjerna i diskusjonen om direktivet. Kjerna i striden om direktivet er ikke likebehandlingsprinsippet i forhold til vikarer. Det er alle enige om.
Stridens kjerne er vikarbyrådirektivets artikkel 4-1.
I artikkel 4-1 heter det: «Forbud mot og restriksjoner i anvendelsen av vikararbeid kan kun begrunnes i allmenne hensyn for å beskytte vikaransatte og krav til helse og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk.» (min oversettelse fra dansk)
Første del av setningen sier egentlig at det er ulovlig med forbud og restriksjoner i anvendelsen av vikararbeid. Hovedregelen er at vikararbeid skal være lovlig.
I andre delen nevnes når det er lov å vedta forbud mot eller legge restriksjoner på vikararbeid. Dette kan begrunnes i fire forhold:
– Beskytte vikaransatte
– Helse og sikkerhet på arbeidsplassen
– Behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked
– Forebygge misbruk
Det er disse fire forholdene Sejersted peker på vil gi regjeringa «et klart handlingsrom» . Det er også de fire forholden LOs og regjeringas jurister har vurdert og konkludert med at Norge kan beholde dagens regler selv etter at vikarbyrådirektivet har blitt norsk lov.
Dagens regler sier at det bare er lov å ha folk ansatte midlertidig (aml 14-9) og leie inn (aml 14-12) i fem situasjoner:
– Når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten,
– For arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
– For praksisarbeid,
– Deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten,
– For idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.
I praksis er det bare det første punktet som åpner for omstridt bruk av vikarbyråer.
Juristene i NHO mener at vikarbyrådirektivets unntak ikke er sterke nok til å at vi kan beholde dagens arbeidsmiljølov. De vil fjerne Arbeidsmiljølovens §14-12 som begrenser vikarbyråenes arbeid. Faller den paragrafen, vil også Arbeidsmiljølovens § 14-9, måtte gjøres om.
I så fall vil det ikke være igjen noen restriksjoner på midlertidige ansettelser. Dette vil har store konsekvenser for den enkelte, norsk arbeidsliv og fagbevegelsen; rett og slett hele den norske modellen.
Vikarbyråmotstanderne stoler ikke på vurderingene som LOs og regjeringas jurister, og for den saks skyld, Fredrik Sejersted, gjør. For arbeidsgiverne har allerede varslet at de vil bringe Arbeidsmiljølovens §14-12 inn for Eftas overvåkingsorgan ESA, og om nødvendig inn for Efta-domstolen.
Hvis Efta-domstolen gir NHO rett, vil alle demninger mot faste ansettelser briste.
Har vi grunn til å stole på at Efta-domstolen vil påføre arbeidsgiverne et tap i denne saken?
Det er grunn til å minne om at det er under en måned siden Efta-domstolen felte en avgjørelse som åpner for å rasere sentrale bestemmelser i Verkstedsoverenskomsten.
Dette til tross for at LOs jurister var svært optimistiske på forhånd.
I bunn og grunn baserer motstanden mot direktivet seg på frykt for hva Efta-domstolen kan finne på. Og selv om jussprofessor Sejersted mener at regjeringa har stort handlingsrom, har den siste tida vist at frykten for konsekvensene av vikarbyrådirektivet, slett ikke er noen «ubegrunnet frykt».
Efta- (og EU-) domstolens avgjørelser taler sitt eget språk.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer