Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Tariffoppgjøret som i dag starter i offentlig sektor føyer seg inn i en mer enn 100 år gammel kamp for likelønn. Lik lønn for likt arbeid var sak nummer en da den internasjonale kvinnedagen ble innført i 1910, og har vært gjenstand for utallige utredninger, konferanser, debatter og tariffoppgjør siden. Like fullt verdsettes menns arbeid fortsatt mye høyere enn kvinners.

I et livsløpsperspektiv, er førskolelærer det minst innbringende yrket du kan velge. At mennesker, og særlig kommende skatteytere, er den viktigste ressursen vi har, viser altså ikke igjen på lønnsslippen. Det kvinnedominerte helse- og sosialfeltet bør man i det hele tatt styre unna hvis man er opptatt av at egen utdanning skal lønne seg. Med en treårig sosialarbeiderutdanning kan du belage deg på en livsløpsinntekt på 9,1 millioner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Gunstigere da å gi seg etter videregående, og ende opp med mellom 10 og 11 millioner. Aller mest lønnsomt er legeyrket. Dagens medisinstudenter kan forvente å tjene opp mot 20 millioner før de går av med pensjon.

Disse kjønnsforskjellene synes nærmest resistente. Siden 1990-tallet har det stått stille, fastslår SSB.

Nøkkelen ligger naturligvis i tariffoppgjørene. Samtidig kan ikke tariffoppgjør aleine rokke ved det underliggende synet på arbeidets verdi.

Mens forbundstoppene står på barrikadene, finner kvinner i hopetall seg i å strekke seg langt for lite lønn. «Jeg valgte ikke dette yrket for å bli rik», sier de gjerne.

Når de får barn, trapper kvinner ned i arbeidslivet. Menn jobber derimot mer for hvert barn de får. Ufrivillig deltid er et problem som fagbevegelsen helt riktig har tatt opp kampen mot. Men fortsatt jobber mer enn fire av ti kvinner deltid. Mange frivillig, for å ha mer tid med barna og dempe stressnivået i familien. Siden de oftest har lavere lønnsnivå enn sin mann, innebærer deltidsjobbing for mange økonomisk avhengighet og dårlige pensjonsutsikter.

Barn som blir spurt svarer gjerne at pappas jobb er viktigere enn mammas. Ikke så rart hvis det alltid er hun som henter i barnehagen og er hjemme når noen er syke. Og kanskje er barna inne på noe her? Arbeid som i dag utføres av profesjonelle har røtter tilbake i overklassekvinnenes veldedighetsarbeid. Den gang ble det å hjelpe mennesker i nød sett på som en del av kvinneligheten. Fortsatt er kvinner i klart flertall i velferdstjenestene. Fortsatt har menneskene de jobber med lav status og en svak stemme i offentligheten. Og fortsatt kan arbeidsgivere komme unna med å lønne dem altfor lavt. Selv om det er urettferdig. Og selv om mennesker er viktigere enn olje, i hvert fall på papiret.