Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

«Full sysselsetting og sosiale framskritt», det er hva EU skal ha som mål, står det i artikkel 3 i traktaten. Det har vist seg lettere å skrive luftige målsettinger enn å leve opp til dem, spesielt i de krisetider som nå har vart i snart fire år. I februar var arbeidsledighetsnivået for de 27 medlemslandene 10,8 prosent i gjennomsnitt.

Krisepolitikken har gitt harde budsjettkutt, innstramminger og dårligere arbeidsvilkår for offentlig ansatte for å redusere gjeldsnivået i enkelte medlemsland. Kuttene rammer vilkårlig. Illustrerende er at hvert femte barn i Irland går på skolen med tom mave. Og verre kan den økonomiske situasjonen bli; nye data indikerer at de 17 landene i eurosonen er på vei inn i en ny økonomisk nedgang. Senest i går meldte den svenske regjeringen i sitt reviderte budsjett at vekstprognosen er justert ned til en halv prosent og ledigheten øker.

I morgen er det ventet at kommisjonen vil bøte på kritikken fra europeere flest med å legge fram en sysselsettingspakke med ymse innhold, skriver den tyske avisa Züddeutsche Zeitung. I forslaget anbefales de få medlemslandene – Tyskland, Italia, Østerrike og de nordiske land – som fortsatt ikke har lovfestet minstelønn å innføre bransjevise og «rimelige» minstelønninger. For de nordiske land har dette så langt vært en fremmed tanke, og er det nok fortsatt.

Selv det å ha en jobb er ikke en oppskrift for å unngå fattigdom. Over 8 prosent av arbeidstakerne i Europa jobber for lønninger som holder dem under fattigdomsgrensa. 17 millioner nye jobber skal skapes fram til 2020, håper kommisjonen. En vesentlig del av den økte sysselsettingen vil komme gjennom at det praktiseres fri bevegelighet over landegrensene. Kommisjonen vil at de siste begrensningene som gjelder borgere fra Romania og Bulgaria skal fjernes. I dag legger også en rekke medlemsland hindringer i veien for at utlendinger får jobb innenfor det offentlige.

Kommisjonen vil også redusere skatt på arbeid og i stedet øke formuesskatten og avgiftene på miljøfarlige produkter. Det virker fornuftig. Å bruke mer midler fra Sosialfondet for å hjelpe de langtidsledige og unge – hver fjerde ungdom i EU er enten arbeidsledig eller utenfor utdanningsløpet – høres også logisk ut. Men å sette av bare 84 millioner euro (640 millioner kroner) til dette formål, er en ren hån. Særlig hvis man sammenligner summen med den kontroversielle landbrukspolitikken som sluker over 400 milliarder kroner, tilsvarende 40 prosent av EU-budsjettet.

I vinter har det vært mye snakk på EU-toppmøtene om en ny giv for å få økt vekst og sysselsetting. Løsningene er få, så lenge 27 land har ulikt syn på hva som må til.