Tysk fagbevegelse sier nei til EUs krisepakke
Tysk fagbevegelse bruker 1. mai som kampdag mot EUs krisepakke og solidaritet med Hellas, Spania og Portugal.
– Vi vil ha mer Europa, men vi vil ha et annerledes Europa enn det EU byr på, sier lederen for Tysklands nest største fagforbund, Frank Bsirske. Han leder Ver.di som organiserer 2,2 millioner arbeidstakere i offentlig sektor.
Sammen med faglige tillitsvalgte fra de andre tyske forbundene og en rekke framtredende akademikere, har Bsirske startet en underskriftsaksjon for et nytt Europa. Hittil har over 2.500 personer sluttet seg til oppropet, deriblant lederen for den tyske landsorganisasjonen DGB, forbundslederne og en rekke kjente intellektuelle, deriblant den kjente filosofen professor Jürgen Habermas.
Nei til markedsliberalisme
Hovedmålet er å forhindre gjennomføringen av EUs såkalte «fiskalpakt» - krisepakke. Kravet om å stoppe krisepakken er første punkt i 1. mai-oppropet til DGB. Samtidig krever tyske fagorganisasjoner solidaritet og støtte til de kriserammede EU-landene, i første rekke Hellas, Portugal, Spania, Irland og Italia. De stiller seg fullstendig avvisende til den markedsliberalistiske politikk som føres av EU og Den europeiske sentralbanken.
På et pressemøte i Berlin fredag sa Frank Bsirske at EU nå har vært igjennom en treårig maratonkrise, og at krisen er den dypeste eksistenskrise EU noen gang har vært i. Sammen med styremedlem i IG Metall, dr. Hans-Jürgen Urban og professor dr. Rudolf Hickel, direktør for Institutt for arbeid og økonomi ved universitetet i Bremen, krevde Ver.di-lederen en helt ny EU-politikk for å møte de økonomiske utfordringene i Europa.
Bankene sender sine tap videre
– Den økonomiske krisen i Europa dreier seg om at bankene har sendt sine tap videre til nasjonalstatene. Det som var en finanskrise er plutselig blitt en statlig gjeldskrise. Dette forsøket på å omdefinere krisen og laste den over på arbeidstakerne, går vi imot, sier Bsirske.
Både Ver.di-leder Frank Bsirske og professor dr. Hickel pekte på at EUs krisepakke er et forsøk på å sementere en liberalistiske og monetaristisk politikk i Europa. EU skal endres fra å være en økonomisk union til å bli en konkurranseunion. Målet er å fasttømre rammebetingelser som gir lave lønninger og fjerner tariffmessige avtaler.
Avtaleverk i fare
Bsirske viste i den forbindelse til nye utspill i Italia, der man vil suspendere tariffavtalene for en periode. I tillegg kommer kravene til sparing, budsjettkutt og begrensninger på statenes muligheter til å foreta låneopptak for å finansiere nødvendige investeringer.
– Det som nå skjer i Europa er en økonomisk katastrofe. EU og Den europeiske sentralbanken setter som betingelse for hjelp til kriserammede land at de skal erkjenne at de har levd «over evne», og at dette er årsaken til krisen, men EUs krisehåndtering er som å helle bensin på bålet. Vi trenger en helt annen politikk. De kriserammede statene må gis muligheter til økonomisk oppbygging og ekspansjon. Jeg vil ikke si at vi trenger en ny Marshallplan, jeg vil kalle det en Herkulesplan, sier professor Rudolf Hickel.
Undergraver demokratiet
IG Metall-lederen dr. Hans-Jürgen Urban er også opptatt av at EU og Europa er i ferd med å utvikle seg i en udemokratisk retning. For at krisepakken skal tre i kraft for alle de 27 medlemslandene, holder det at 12 land ratifiserer avtalen. Like alvorlig er det at krisepakken er uoppsigelig.
– Krisepakken betyr at den økonomiske politikken i EU fastlegges på basis av rene liberalistiske prinsipper og den kan ikke endres. De forskjellige medlemslandene kan velge rødt, de kan velge blått eller de kan velge hva som helst, men politikken blir den samme. Det betyr slutten på folkesuvereniteten. Kapitalmarkedet blir framtidens suveren, sier dr. Urban.
EU-landene ble på møte 9. desember 2011 enige om å innføre en krisepakke (fiskalpakt) for stabilitet, koordinering og styring av økonomiene. Pakken ble undertegnet av alle 27 medlemsland med unntak av Storbritannia og Tsjekkia den 2. mars.
Krisepakken er bindende for alle EU-land når den er ratifisert av minimum 12 land.
Krisepakken er uoppsigelig
Krisepakken setter som betingelse at alle lands statsbudsjetter skal være i balanse eller ha overskudd.
Det innføres strenge sanksjoner mot land med budsjettunderskudd.
Nåværende akkumulerte underskudd må reduseres over tid gjennom kutt i offentlige budsjetter og andre sparetiltak, eventuelt utvidelse av skattebasen.
Mest lest
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.
Leif Martin Kirknes
Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge
OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.
Strandbuen/Stine Serigstad
Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Martin Håndlykken
Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren: – En stor lettelse
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Debatt
Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)
Thomas Brun / NTB
Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie
Sp lover norsk vaksineproduksjon
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.
Privat
Lønnskutt for lærere: Viktig møte avgjør
Bent Høie
Leif Martin Kirknes