JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Da er vel alt greit, da?

Regjeringen har lagt fram en klimamelding uten at det ble regjeringskrise, klimautslippene går ned, og Venstre vil legge ned Miljøverndepartementet i 40 årsbursdagsgave. Da er vel alt greit med miljøet og klimaet, og sånn?



15.05.2012
14:08
16.12.2013 19:12

Miljøverndepartementet feirer 40 år i disse dager, og kan legge fram en ualminnelig lang rekke av oppnådde miljøgevinster og gode resultater fra innførte lover og reguleringer. Du og jeg har fått bedre luft å puste i, det er mindre forurensing av jord og vann, arter og naturmangfold har fått bedre beskyttelse. Alle ser at opprettingen av et eget miljøverndepartement var en god idé. Så, - er alt greit, da? Nei, det er ikke det. Men du og jeg kan bidra til at det blir det.

I Miljøverndepartementets 40 års-feiring med seminarer og møter, blir det kontant avvist at alt er bra. «Miljøutfordringene har aldri vært større!» sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning og Ellen Hambro, direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet. De blir supplert av Thorbjørn Berntsen, som har rekorden som norsk miljøvernminister gjennom sju år på 1990-tallet; «Miljøvern har aldri vært viktigere enn nå!». Venstres forslag om å legge ned Miljøverndepartementet blir bare sett på som et media-stunt.

For 20 år siden tilsvarte Norges klimagassutslipp 35 millioner tonn CO2. Forskerne var optimistiske, og mente vi ville klare å kutte til 27 millioner tonn CO2 i 2010. I stedet doblet vi utslippene; I 2010 var vi oppe i 54 millioner tonn CO2. Nå viser tallene for 2011 at utslippene har gått litt ned med 2,3 prosent til 52,7 millioner tonn. Stortingets klimaforlik fra 2008 sier at vi skal ned på 45-47 millioner tonn i 2020. – Vi er et stykke unna.

For 20 år siden rapporterte LO-Aktuelt fra Sørmakadagene (Nr 1, 14. januar 1992), der fagbevegelsen den gangen diskuterte de globale miljøutfordringene og Norges rolle i arbeidet med å redde oss unna en klimakatastrofe. Gro Harlem Brundtland og Verdenskommisjonen for miljø og utvikling hadde lagt fram rapporten Vår felles framtid” (1987), og det gikk mot et stort møte i Rio de Janeiro, der en skulle framforhandle internasjonale konvensjoner for å ta vare på miljøet, deriblant en ny klimakonvensjon. Folk var opptatt av å lære om klimaendringer, og bekymret for klodens framtid.

Fagbevegelsen har altså hatt klima på dagsorden i mange år, og har i høyeste grad klima på dagsorden nå også. Klimaendringer er vår tids største utfordring, slår LO-lederen fast. LO har gitt innspill til den nylig framlagte klimameldingen i flere omganger, og mener meldingen representerer en helhet som ivaretar både nødvendige tiltak for å redde klimaet og hensynet til industrien og teknologiutviklingen.

For LO er det viktig å understreke at tiltakene må bidra til sysselsetting, teknologiutvikling og verdiskaping, med særlig fokus på sektorene fornybar energi og energieffektivisering, transport, og miljøteknologi- og næringsutvikling. Et viktig spørsmål er; «Hvordan kan Norge bidra til at andre land kan velge klimavennlige løsninger?». Det er viktig at en ikke ser på norske utslipp uavhengig av de totale globale klimagassutslippene. De tiltakene som iverksettes her hjemme må ha et helhetlig perspektiv, og ikke føre til økte utslipp andre steder.

Nylig var det store oppslag i media om nordmenns «klimalikegyldighet». Vi bryr oss ikke om klimaendringer lenger, konkluderer forskerne i dag som har spurt folk om de er bekymret for framtida. Tilfeldige personer blir sitert i avisene med utsagn som; «Det er vel ikke så alvorlig når det ikke har blitt noen internasjonal avtale.» «Kan umulig være farlig når de politiske vedtakene uteblir.» Og det fremstilles i media som om folk verken tror noe særlig på dette med klimaendringer, eller bryr seg.

Men er det riktig at folk ikke bryr seg? Antallet kommuner, bedrifter og organisasjoner som gjennomgår miljøsertifisering og blir Miljøfyrtårn er sterkt økende. Stadig flere velger økologiske og svanemerkede varer, og Norge er verdens El-bil-Mekka. Vi gjenvinner 80 prosent av avfallet vårt, mye takket være returordninger som er best i verden. Vi er i ferd med å få mer energifornuftige boliger og bygg, passivhus og nullenergiboliger er på vei inn. Men det går sakte. Fremdeles er det slik at det koster litt mer å ta de miljø- og klimariktige valgene.

Nå går vi også mot et stort møte i Rio de Janeiro. I juni skal verden igjen møtes for å diskutere miljø i det som er kjent som Rio+20. Denne gangen er målet å sikre fornyet politisk engasjement for bærekraftig utvikling. Hovedtemaene for konferansen er grønn økonomi innenfor rammen av bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse, og vurdering av institusjonelt rammeverk for bærekraftig utvikling. Kanskje kan Rio+20 bidra til at klima og miljø igjen blir aktualisert for deg og meg.

Fagbevegelsen ønsker å være en aktiv bidragsyter til bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling bygger på tre pillarer; miljø, økonomi og det sosiale. Dette må henge sammen, og fagbevegelsen er opptatt av å sikre at arbeid og sosiale aspekter er med i diskusjonen når vi skal omstille oss til en miljø- og klimavennlig framtid.

Fremdeles må en være litt idealist, og ta i litt ekstra for å bidra til de riktige løsningene. Slikt er jo ikke noe nytt for oss i fagbevegelsen! Vi er da vant til å ta ansvar for fellesskapet, vise solidaritet med både nær og fjern, kjempe for en bedre framtid. Miljøkamp og klimakamp er jo nettopp det. Å leve opp til fagbevegelsens verdier og idealer. Jeg tror folk bryr seg.

Om 40 år er vi 9 milliarder mennesker på jorda. Det er litt av en oppgave å sørge for at alle skal ha et verdig liv uten sult og nød, med en levedyktig og frisk planet. Det sier seg selv at dette er en oppgave for alle. Vi må bidra. – Alle må med. Om 40 år må all energibruk være fra fornybare energikilder. Om 40 år må Norge og verden ha kuttet CO2-utslippene med 80 prosent dersom temperaturstigningen skal kunne stanses på et levedyktig nivå. Om 40 år er Miljøverndepartementet 80 år, og har sannsynligvis fremdeles en del å sysle med.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.05.2012
14:08
16.12.2013 19:12



Mest lest

LETTET: Hagder Albert Solmyr har fått  tilbake nattesøvnen etter at SPK til slutt lot være å avkreve ham 574 000 kroner.

LETTET: Hagder Albert Solmyr har fått tilbake nattesøvnen etter at SPK til slutt lot være å avkreve ham 574 000 kroner.

Eirik Dahl Viggen

Pensjonskassa ville ha tilbake 574.000 kroner fra tidligere fengselsbetjent Hagder (82)

SIER IFRA: Geir Pedersen synes det er viktig å fortelle om sin opplevelse med Nav. - Det er en ukultur i Nav-systemet. Det vil jeg at folk skal se, så den blir gjort noe med, sier han.

SIER IFRA: Geir Pedersen synes det er viktig å fortelle om sin opplevelse med Nav. - Det er en ukultur i Nav-systemet. Det vil jeg at folk skal se, så den blir gjort noe med, sier han.

Sissel M. Rasmussen

Geir er overfølsom for lyder. Nav satte ham i et snekkerverksted

UKULTUR: Geir Pedersen sto fram i Arbeidsmanden og fortalte om det han mener er en ukultur i Nav-systemet.

UKULTUR: Geir Pedersen sto fram i Arbeidsmanden og fortalte om det han mener er en ukultur i Nav-systemet.

Sissel M. Rasmussen

Geir ble sykere i møte med Nav. Nå krever en rekke politikere endring

Statsministerens kontor

Åtte år med regjeringen Solberg: Disse kuttene har rammet arbeidere, syke, uføre og aleneforeldre

ANBODSPOLITIKKEN: Politikarane må stoppe anbodspolitikken som pressar lønna ned, meiner taxisjåfør Roar Sundberg.

ANBODSPOLITIKKEN: Politikarane må stoppe anbodspolitikken som pressar lønna ned, meiner taxisjåfør Roar Sundberg.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførar rasar mot store lønnskutt: – Sinnssvak anbodspolitikk

Colourbox.com

Fra 1. oktober kan du ikke lenger bruke sykt barn-dager når barna må i karantene

MEDVIND: Tre dager før valget øker Arbeiderpartiet forspranget på meningsmålingen utført av Opinion

MEDVIND: Tre dager før valget øker Arbeiderpartiet forspranget på meningsmålingen utført av Opinion

Helge Rønning Birkelund

Ny måling: Nå rykker Jonas Gahr Støre fra

Leder i Unge Høyre, Ola Svenneby. 

Leder i Unge Høyre, Ola Svenneby. 

Unge Høyres Landsforbund

Unge Høyre vil tidsbegrense uføretrygd, innføre karensdager og nedjustere sykelønnen

TAKKET NEI: Ansatte i Bane Nor som kan gå av med pensjon har for tilbud om høyere lønn for å stå i jobben. Gunn Kulstad takket nei til tilbudet. Hun reagerer på forskjellsbehandlingen.

TAKKET NEI: Ansatte i Bane Nor som kan gå av med pensjon har for tilbud om høyere lønn for å stå i jobben. Gunn Kulstad takket nei til tilbudet. Hun reagerer på forskjellsbehandlingen.

Morten Hansen

Gunn ble tilbudt 10.000 i måneden for å vente med å gå av med pensjon

DOKUMENTBUNKEN: Hjemme sitter Geir Pedersen med over 100 sider med samtalereferater, vedtak og legejournaler knyttet til Nav-saken. Lesningen gir ham ingen hvile.

DOKUMENTBUNKEN: Hjemme sitter Geir Pedersen med over 100 sider med samtalereferater, vedtak og legejournaler knyttet til Nav-saken. Lesningen gir ham ingen hvile.

Sissel M. Rasmussen

Pasientrådgiver om Navs behandling av Geir: – Å ikke bli trodd, bryter ned selvfølelsen

IKKE GODT NOK: Tone Rudshaug setter sin lit til at en ny regjering vil utvide permitteringsordningen til ut året.

IKKE GODT NOK: Tone Rudshaug setter sin lit til at en ny regjering vil utvide permitteringsordningen til ut året.

Brian Cliff Olguin

Taxfree-ansatte Tone frykter jobben ryker 1. november

Alida Johanne Domaas i sin hybelleilighet til 10 000 kroner i måneden – pluss strøm.

Alida Johanne Domaas i sin hybelleilighet til 10 000 kroner i måneden – pluss strøm.

Helge Rønning Birkelund

Alida (23) leier for 10.000 i måneden, men lån får hun ikke. Dette vil partiene gjøre med boligmarkedet

Aps førstekandidat fra Aust-Agder Tellef Inge Mørland hadde egen leilighet i Oslo, men fikk likevel gratis bolig av Stortinget. 

Aps førstekandidat fra Aust-Agder Tellef Inge Mørland hadde egen leilighet i Oslo, men fikk likevel gratis bolig av Stortinget. 

Arbeiderpartiet (pressefoto)

Ap-politiker beklager at han ikke informerte Stortinget

Jon Olav Nesvold, NTB/ANB

Søndagsåpne butikker: Dette mener partiene

Jan-Erik Østlie/Sissel M. Rasmussen/BI/NHH/UiO

Skatt på arv kan bli et stridstema etter valget. Se ekspertenes mening om ny arveavgift

IŠNUOMOTAS DARBUOTOJAS: – Aš noriu, kad Norvegijoje būtų gera dirbti, -sako pastolių montuotojas Isacas Maqbulas.

IŠNUOMOTAS DARBUOTOJAS: – Aš noriu, kad Norvegijoje būtų gera dirbti, -sako pastolių montuotojas Isacas Maqbulas.

Tormod Ytrehus

Nuomotas darbuotojas Isacas negavo jam priklausančios algos. Štai kaip jis pradėjo gauti 14 kronų už valandą daugiau

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen har gitt klart uttrykk for at han ser store ulemper ved å forlenge ordningen hvis ikke jobben kommer tilbake når man tror. (Arkivfoto)

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen har gitt klart uttrykk for at han ser store ulemper ved å forlenge ordningen hvis ikke jobben kommer tilbake når man tror. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Permitteringsordningen blir forlenget til 1. november

Rødt ønsker samarbeid med en Støre-regjering etter valget. Men hvordan samarbeidet skal formaliseres, kommer i andre rekke.

Rødt ønsker samarbeid med en Støre-regjering etter valget. Men hvordan samarbeidet skal formaliseres, kommer i andre rekke.

Nanna Aanes Wolden

Moxnes åpner for ulike samarbeidsformer med en rødgrønn regjering

Stortingsbygningen i Oslo sentrum.

Stortingsbygningen i Oslo sentrum.

Stortinget/Peter Mydske

Høyre-politiker utsatte jobbstart – fikk etterlønn fra Stortinget

FORSTÅR IKKE HVERANDRE: Joachim Espe (til høyre), Rødt-medlem og leder for Bygningsarbeidernes Fagforening, forstår ikke hvorfor nestleder i Fellesforbundet og stortingskandidat for Arbeiderpartiet, Steinar Krogstad bruker tid på å rakke ned på Rødt midt i valgkampen. Krogstad forstår ikke kritikken.

FORSTÅR IKKE HVERANDRE: Joachim Espe (til høyre), Rødt-medlem og leder for Bygningsarbeidernes Fagforening, forstår ikke hvorfor nestleder i Fellesforbundet og stortingskandidat for Arbeiderpartiet, Steinar Krogstad bruker tid på å rakke ned på Rødt midt i valgkampen. Krogstad forstår ikke kritikken.

Leif Martin Kirknes

Rødt-medlemmer i Fellesforbundet mener nestleder Steinar Krogstad er usaklig og flåsete i kritikken av partiet. – Litt vel hårsårt, svarer Krogstad


Flere saker