JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Samarbeidsretorikk og forhandlingslogikk

I industriselskapene beskrives samarbeidet mellom ansatte og ledelse som konstruktive bidrag til verdiskapingen.



01.06.2012
12:29
16.12.2013 19:23

Da hovedavtalen i staten ble signert i 1980 var et av siktemålene å få til noen av de samme virkningene. Men foreløpig er det forhandlinger om rettigheter som preger statlig sektor, ikke samarbeid om utviklingen av arbeidsplassene.

Hovedavtalen i staten bygget i stor grad på Hovedavtalen LO og N.A.F. (NHO) fra 1966. Hovedavtalen i LO/NHO-området var resultatet av en lang, kronglete og konfliktfull prosess fra 1902 til 1935, og de ulike bestemmelsene i avtalen bygget på erfaringer over lang tid om hva partene kunne enes om. Bestemmelser i denne avtalen ble overført til andre områder uten at de hadde den samme erfaringsbakgrunnen. Antakelsen var at erfaringene i industriselskapene var generaliserbare og gyldige for hele arbeidslivet ved å innføre det samme avtaleverket. Men virkeligheten forandrer seg sjeldent som følge av et formelt vedtak alene. Slik er det verken i politikken eller arbeidslivet.

Hovedavtalen i privat sektor var en følge av motsetninger og konflikter mellom arbeid og kapital. Mange avtaler var undertegnet, men få av dem holdt særlig lenge før de ble brutt med streik eller lockout. Motsetningene var spilt ut mot hverandre i mer enn tretti år, i mange ulike former og i varierende styrke, men de endte i et fredelig utfall sammenliknet med mange andre land. Gjennom disse prosessene hadde partene lært hverandre å kjenne, og de visste hva det var mulig å bli enige om og hva de burde la ligge. Hovedavtalen LO/NHO kan ses som et løfte om å søke å finne fram til det som forener mer enn det som splitter de ulike interessene. Etter hovedavtalen i 1935 har partene inntatt en mer pragmatisk tilnærming med stor vekt på praktiske ordninger og løsninger som fremmet produktivitet og økonomisk vekst. De ideologiske motsetningene spilles sjeldent ut som noe annet enn retorikk.

Staten hadde en helt sentral rolle, både som aktiv part i arbeid – kapitalmotsetningene til å begynne med, og etter hvert som en mer nøytral premissgiver, mekler og alternativ kilde til partssamarbeid, medbestemmelse og medvirkning. Grunnlaget for et trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten ble lagt med hovedavtalen.

Medbestemmelsesretten i staten har vært oppe til debatt helt siden mellomkrigstiden. På 1970-tallet kom den opp som en «smitteeffekt frå bedriftsdemokratiseringa» ifølge Per Lægreid (1983). Spørsmålet om medbestemmelse for statsansatte har hele tiden vekslet mellom en forhandlingslinje og en samarbeids- og utvalgslinje. Debatten ble drevet fram mellom staten og statstjenestemannskartellet med utgangspunkt i tre antakelser:

– I forhandlingssystemer vil deltakerne være regelorientert og søke kompromisser som kan tilfredsstille begge parters krav.

– I samarbeidssystemer vil deltakerne være konsekvensorienterte og søke løsninger som i størst grad kan realisere begges målsettinger.

– Samarbeidssystemer vil bidra til bedre resultater både for de enkelte deltakerne og helheten enn det forhandlingssystemer vil gi.

I samarbeidsperspektivet er de ansatte medarbeidere integrerte deltakere i gjennomføringen av statens oppgaver, og prosessene støttes gjennom medbestemmelsesorgan og utvalg. I forhandlingsperspektivet er de ansatte og staten oppfattet som motparter med motstridende interesser. Motsetninger takles ved hjelp av forhandlinger mellom likeverdige parter. Forhandlingsloven av 1933, tjenestetvistloven av 1958 og en hovedavtale i 1973 er reguleringer som springer ut av «forhandlingslinja».

Allerede i forarbeidene og utredningene før hovedavtalen i staten kom i 1980 ble det slått fast at de prinsipielle sidene ved statsansattes rett til medbestemmelse ikke var diskusjonstema. Hollerutvalget slo fast at

«Diskusjonen om de prinsipielle sidene ved medbestemmelsen og medinnflytelsen anses avsluttet i og med at de grunnleggende reformene er innført i det private næringsliv.»

I dette lå det prinsipielle antakelser. For det første at man uten videre kan overføre prinsippene for bedriftsdemokratiet i privat sektor til statlig sektor: Ordninger som virker ett sted virker også andre steder. For det andre en oppfatning om at prinsipielle bestemmelser faktisk virker: At dersom man vedtar hvordan virkeligheten skal se ut, så blir den sånn.

Det er fire ulike grupper av aktører som kan bidra til å svekke legitimiteten i den statlige kontrollen over fellesskapets ressurser:

Fagforeninger og profesjoner har en legitim rett til å fremme slike krav i forkant av, og under den politiske behandlingen av statlige prioriteringer av fellesskapets eiendom, før vedtaket er tatt. Det er krav, og eventuelt forhandlinger om å endre de vedtatte disposisjonene som svekker legitimiteten, ikke bare til den politiske myndigheten som har truffet vedtaket, men legitimiteten til den politiske myndighetens konstitusjonelle rett til å kontrollere fellesskapets eiendom.

Dermed står vi overfor et ekte demokratisk problem: Demokratiet i arbeidslivet kan true det politiske demokratiet ved at fagpolitiske forhandlinger fremmer spesielle gruppers interesser framfor de allmenne interessene som det politiske systemet har vedtatt.

Ved inngåelsen av Hovedavtalen LO/NHO i 1935 aksepterte fagbevegelsen den private eiendomsretten. I dag stilles det ikke spørsmål om eiernes rett til å disponere bedriftenes eiendommer. Den retten ble akseptert i 1935 og har siden vært utfordret seriøst en gang i Skytøen-komiteens forslag i 1980 om å gi ansatte halvparten av styreplassene i bedriftene. Det at eiendomsretten ikke omprøves ved hver mulige anledning, har betydning for tilliten og respekten som ligger til grunn både i forhandlingene og samarbeidet mellom partene i industribedriftene.

Den første og viktigste utfordringen for partssamarbeidet i statlig sektor er å avklare retten til å disponere fellesskapets eiendom i tråd med grunnlovens bestemmelser, samtidig som den fagpolitiske innflytelsen til ansatte i statlig sektor ikke skal bli svakere enn den er i privat sektor.

Hovedavtalen i staten vedtok forhandlingsmodellen som hovedprinsipp for partssamarbeidet. Motsetninger skulle løses ved å følge de formelle rettighetene. I samarbeidssystemer søker en heller å finne løsninger gjennom deltakelse og dialog der virkningene for arbeidsplassen står i fokus.

Antakelsene om at forhandlingssystemene blir regelorienterte og leverer kompromisser, mens samarbeidssystemene er konsekvensorienterte og forener løsninger, bør diskuteres på alle nivåer i systemet: Er påstandene riktige eller gale? Er de riktige eller gale på overordnet nivå og/eller på arbeidsplassnivå? Når stemmer de og når stemmer de ikke? Slike diskusjoner bør avgjøre hva det er mest hensiktsmessig å forhandle om og hva det er mest hensiktsmessig å samarbeide om. Debatten om hva som skal legges til forhandlingssystemet og hva som skal legges til samarbeidssystemet er helt nødvendig for å videreutvikle partsforholdene, ikke bare i statlig sektor, men i hele arbeidslivet.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2012)

01.06.2012
12:29
16.12.2013 19:23



Mest lest

Charles Blålid har i fire år vært uenig med Statens pensjonskasse om pensjonsnivået sitt. Nå har han vunnet fram i Trygderetten.

Charles Blålid har i fire år vært uenig med Statens pensjonskasse om pensjonsnivået sitt. Nå har han vunnet fram i Trygderetten.

Torgrim Halvari/NOF

Charles vant i retten. Nå øker pensjonen med flere tusen

Sara Nowacka trodde hun skulle tjene mye penger på bringebærplukking hos Tryma Bær i Stryn, men da hun måtte reise hjem før kontrakten utløp, mistet hun all bonusen hun hadde opptjent.

Sara Nowacka trodde hun skulle tjene mye penger på bringebærplukking hos Tryma Bær i Stryn, men da hun måtte reise hjem før kontrakten utløp, mistet hun all bonusen hun hadde opptjent.

Torgny Hasås

Sara plukket bær i Norge: Hevder hun mistet bonusen da samboeren ble syk

UTMELDT: Tidligere forbundssekretær Arne Drabløs i NJF registrerer at mange av kollegaene i jernbanesektoren har meldt seg ut av Arbeiderpartiet, i likhet med ham selv.

UTMELDT: Tidligere forbundssekretær Arne Drabløs i NJF registrerer at mange av kollegaene i jernbanesektoren har meldt seg ut av Arbeiderpartiet, i likhet med ham selv.

Nina Hanssen

Hundrevis av jernbanefolk forlater Ap: – Dette bør bekymre Støre

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

Privat

Alle i Norge får disse godene, unntatt en gruppe: – Vi ble statsløse, fortviler Helga

Ida Bing

Ann-Karina synes uføre burde betale halv skatt

Flere kraftselskaper er positive til å tilby fastprisavtaler på strøm til husholdningene.

Flere kraftselskaper er positive til å tilby fastprisavtaler på strøm til husholdningene.

Kai Hovden

Kraftselskapene er positive til fastpris på strøm for husholdninger

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Leif Arne Holme

Yrkesfaglærer Geir Christian: – Har aldri tjent så dårlig som etter at jeg begynte i skolen

TILLITSVALGT REAGERER: Lene Elin Hjelmeseth er stolt over hvordan sjefen hennes i Brilleland svarte på brevet fra lederen av Norsk Folkeparti.

TILLITSVALGT REAGERER: Lene Elin Hjelmeseth er stolt over hvordan sjefen hennes i Brilleland svarte på brevet fra lederen av Norsk Folkeparti.

privat

Lene Elin ble stolt da sjefen slo tilbake mot hijab-hatet

GIR SEG: Etter å ha vært med siden starten i 2014, gir milliardæren Trond Mohn seg som bidragsyter for Tankesmien Agenda.

GIR SEG: Etter å ha vært med siden starten i 2014, gir milliardæren Trond Mohn seg som bidragsyter for Tankesmien Agenda.

Marit Hommedal / NTB

Mohn takker for seg i Tankesmien Agenda

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Lene Svenning

Strid om søndagsåpen butikk: – Nå må de skjerpe seg og stenge

Debatt

Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag, skriver Marie Sneve Martinussen.

Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag, skriver Marie Sneve Martinussen.

Jan-Erik Østlie

«Forstår Vedum den norske modellen?»

Regjeringen har utelukket hytter fra strømstøtteordningen.

Regjeringen har utelukket hytter fra strømstøtteordningen.

Halvard Alvik/NTB

Norges Hytteforbund mener staten har brutt Grunnloven

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har oppfordret partiene på Stortinget om å støtte strømstøtteordningen. 

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har oppfordret partiene på Stortinget om å støtte strømstøtteordningen. 

Ole Palmstrøm

LO-lederen til Stortinget: – Ikke kast bort tida på politisk spill

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Jan-Erik Østlie

Halvert elavgift i januar, februar og mars, opplyser Vedum

Emmie Olivia Kristiansen

Ny lov om lønnstyveri utfordrer politiet, mener advokat

Leif Martin Kirknes

Lærerstreiken fortsetter etter hastemøte hos Brenna

Nestleder i LO, Steinar Krogstad (t.v.) og hovedtillitsvalgt hos Hent, Johan Henry Eide i regjeringskvartalet hvor entrepenørselskapet Hent har arbeid.

Nestleder i LO, Steinar Krogstad (t.v.) og hovedtillitsvalgt hos Hent, Johan Henry Eide i regjeringskvartalet hvor entrepenørselskapet Hent har arbeid.

Jan-Erik Østlie

Tillitsvalgt Johan Henry jubler: Arbeidsgiveren har begynt å ansette i stedet for å leie inn

OPPGITT: Hovedtillitsvalgt Daniel Sjåfjell i Forsvarsbygg mener de ansatte i Bodø har måttet gjennomgå en unødvendig påkjenning med de avlyste oppsigelsene.

OPPGITT: Hovedtillitsvalgt Daniel Sjåfjell i Forsvarsbygg mener de ansatte i Bodø har måttet gjennomgå en unødvendig påkjenning med de avlyste oppsigelsene.

Guro Gulstuen Nordhagen

Avverget oppsigelser på flyplass, inntil videre: – En usikkerhet ansatte må leve med

PROVOSERT: Viktor Vivang (t.v.) og Ørjan Kjesbu måtte ta i bruk fridager for å delta på et kurs som de andre jernbanevirksomhetene var organisasjonsfaglig nok.

PROVOSERT: Viktor Vivang (t.v.) og Ørjan Kjesbu måtte ta i bruk fridager for å delta på et kurs som de andre jernbanevirksomhetene var organisasjonsfaglig nok.

Morten Hansen

Fagorganiserte Viktor og Ørjan ble nektet kurs-fri med lønn

Forhandlingsdelegasjonen fra Skolenes landsforbund på vei inn til Riksmekleren. Fra venstre Jon Oddvar Holthe, forbundsleder Mette Johnsen Walker og Bodil Gullseth.

Forhandlingsdelegasjonen fra Skolenes landsforbund på vei inn til Riksmekleren. Fra venstre Jon Oddvar Holthe, forbundsleder Mette Johnsen Walker og Bodil Gullseth.

Sidsel Valum

Lærerstreiken fortsetter: – Vi snakker sammen


Flere saker