JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Samarbeidsretorikk og forhandlingslogikk

I industriselskapene beskrives samarbeidet mellom ansatte og ledelse som konstruktive bidrag til verdiskapingen.



01.06.2012
12:29
16.12.2013 19:23

Da hovedavtalen i staten ble signert i 1980 var et av siktemålene å få til noen av de samme virkningene. Men foreløpig er det forhandlinger om rettigheter som preger statlig sektor, ikke samarbeid om utviklingen av arbeidsplassene.

Hovedavtalen i staten bygget i stor grad på Hovedavtalen LO og N.A.F. (NHO) fra 1966. Hovedavtalen i LO/NHO-området var resultatet av en lang, kronglete og konfliktfull prosess fra 1902 til 1935, og de ulike bestemmelsene i avtalen bygget på erfaringer over lang tid om hva partene kunne enes om. Bestemmelser i denne avtalen ble overført til andre områder uten at de hadde den samme erfaringsbakgrunnen. Antakelsen var at erfaringene i industriselskapene var generaliserbare og gyldige for hele arbeidslivet ved å innføre det samme avtaleverket. Men virkeligheten forandrer seg sjeldent som følge av et formelt vedtak alene. Slik er det verken i politikken eller arbeidslivet.

Hovedavtalen i privat sektor var en følge av motsetninger og konflikter mellom arbeid og kapital. Mange avtaler var undertegnet, men få av dem holdt særlig lenge før de ble brutt med streik eller lockout. Motsetningene var spilt ut mot hverandre i mer enn tretti år, i mange ulike former og i varierende styrke, men de endte i et fredelig utfall sammenliknet med mange andre land. Gjennom disse prosessene hadde partene lært hverandre å kjenne, og de visste hva det var mulig å bli enige om og hva de burde la ligge. Hovedavtalen LO/NHO kan ses som et løfte om å søke å finne fram til det som forener mer enn det som splitter de ulike interessene. Etter hovedavtalen i 1935 har partene inntatt en mer pragmatisk tilnærming med stor vekt på praktiske ordninger og løsninger som fremmet produktivitet og økonomisk vekst. De ideologiske motsetningene spilles sjeldent ut som noe annet enn retorikk.

Staten hadde en helt sentral rolle, både som aktiv part i arbeid – kapitalmotsetningene til å begynne med, og etter hvert som en mer nøytral premissgiver, mekler og alternativ kilde til partssamarbeid, medbestemmelse og medvirkning. Grunnlaget for et trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten ble lagt med hovedavtalen.

Medbestemmelsesretten i staten har vært oppe til debatt helt siden mellomkrigstiden. På 1970-tallet kom den opp som en «smitteeffekt frå bedriftsdemokratiseringa» ifølge Per Lægreid (1983). Spørsmålet om medbestemmelse for statsansatte har hele tiden vekslet mellom en forhandlingslinje og en samarbeids- og utvalgslinje. Debatten ble drevet fram mellom staten og statstjenestemannskartellet med utgangspunkt i tre antakelser:

– I forhandlingssystemer vil deltakerne være regelorientert og søke kompromisser som kan tilfredsstille begge parters krav.

– I samarbeidssystemer vil deltakerne være konsekvensorienterte og søke løsninger som i størst grad kan realisere begges målsettinger.

– Samarbeidssystemer vil bidra til bedre resultater både for de enkelte deltakerne og helheten enn det forhandlingssystemer vil gi.

I samarbeidsperspektivet er de ansatte medarbeidere integrerte deltakere i gjennomføringen av statens oppgaver, og prosessene støttes gjennom medbestemmelsesorgan og utvalg. I forhandlingsperspektivet er de ansatte og staten oppfattet som motparter med motstridende interesser. Motsetninger takles ved hjelp av forhandlinger mellom likeverdige parter. Forhandlingsloven av 1933, tjenestetvistloven av 1958 og en hovedavtale i 1973 er reguleringer som springer ut av «forhandlingslinja».

Allerede i forarbeidene og utredningene før hovedavtalen i staten kom i 1980 ble det slått fast at de prinsipielle sidene ved statsansattes rett til medbestemmelse ikke var diskusjonstema. Hollerutvalget slo fast at

«Diskusjonen om de prinsipielle sidene ved medbestemmelsen og medinnflytelsen anses avsluttet i og med at de grunnleggende reformene er innført i det private næringsliv.»

I dette lå det prinsipielle antakelser. For det første at man uten videre kan overføre prinsippene for bedriftsdemokratiet i privat sektor til statlig sektor: Ordninger som virker ett sted virker også andre steder. For det andre en oppfatning om at prinsipielle bestemmelser faktisk virker: At dersom man vedtar hvordan virkeligheten skal se ut, så blir den sånn.

Det er fire ulike grupper av aktører som kan bidra til å svekke legitimiteten i den statlige kontrollen over fellesskapets ressurser:

Fagforeninger og profesjoner har en legitim rett til å fremme slike krav i forkant av, og under den politiske behandlingen av statlige prioriteringer av fellesskapets eiendom, før vedtaket er tatt. Det er krav, og eventuelt forhandlinger om å endre de vedtatte disposisjonene som svekker legitimiteten, ikke bare til den politiske myndigheten som har truffet vedtaket, men legitimiteten til den politiske myndighetens konstitusjonelle rett til å kontrollere fellesskapets eiendom.

Dermed står vi overfor et ekte demokratisk problem: Demokratiet i arbeidslivet kan true det politiske demokratiet ved at fagpolitiske forhandlinger fremmer spesielle gruppers interesser framfor de allmenne interessene som det politiske systemet har vedtatt.

Ved inngåelsen av Hovedavtalen LO/NHO i 1935 aksepterte fagbevegelsen den private eiendomsretten. I dag stilles det ikke spørsmål om eiernes rett til å disponere bedriftenes eiendommer. Den retten ble akseptert i 1935 og har siden vært utfordret seriøst en gang i Skytøen-komiteens forslag i 1980 om å gi ansatte halvparten av styreplassene i bedriftene. Det at eiendomsretten ikke omprøves ved hver mulige anledning, har betydning for tilliten og respekten som ligger til grunn både i forhandlingene og samarbeidet mellom partene i industribedriftene.

Den første og viktigste utfordringen for partssamarbeidet i statlig sektor er å avklare retten til å disponere fellesskapets eiendom i tråd med grunnlovens bestemmelser, samtidig som den fagpolitiske innflytelsen til ansatte i statlig sektor ikke skal bli svakere enn den er i privat sektor.

Hovedavtalen i staten vedtok forhandlingsmodellen som hovedprinsipp for partssamarbeidet. Motsetninger skulle løses ved å følge de formelle rettighetene. I samarbeidssystemer søker en heller å finne løsninger gjennom deltakelse og dialog der virkningene for arbeidsplassen står i fokus.

Antakelsene om at forhandlingssystemene blir regelorienterte og leverer kompromisser, mens samarbeidssystemene er konsekvensorienterte og forener løsninger, bør diskuteres på alle nivåer i systemet: Er påstandene riktige eller gale? Er de riktige eller gale på overordnet nivå og/eller på arbeidsplassnivå? Når stemmer de og når stemmer de ikke? Slike diskusjoner bør avgjøre hva det er mest hensiktsmessig å forhandle om og hva det er mest hensiktsmessig å samarbeide om. Debatten om hva som skal legges til forhandlingssystemet og hva som skal legges til samarbeidssystemet er helt nødvendig for å videreutvikle partsforholdene, ikke bare i statlig sektor, men i hele arbeidslivet.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
01.06.2012
12:29
16.12.2013 19:23



Mest lest

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

Erlend Angelo

Tommy jobba seg i senk og ble sykmeldt: – Jeg har aldri blitt så dårlig behandla som av Coop

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Privat

– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

Jan-Erik Østlie

Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

Colourbox

Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Werner Juvik

Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Privat

Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Privat

Mari fikk besøke sin dødssyke far kun én gang i uka. Da kokte det over for overlegen

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Ida Bing

Harald Eia kurser Ap om Ulikhets-Norge. Her er hans advarsel

Illustrasjon

Illustrasjon

Håvard Sæbø

Rekordhøy arbeidsledighet i Lofoten – henter inn tusener av sesongarbeidere

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

Strandbuen/Stine Serigstad

Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

Jan-Erik Østlie

Over 500 ansatte i Tine kan bli tatt ut i streik

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Jan-Erik Østlie

Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

Håvard Sæbø

Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Hva blir pensjonen på? Her får du nyttig info.

Colourbox

Nær halvparten vet ikke hva de får eller trenger i pensjon

Trond Giske

Trond Giske

Leif Martin Kirknes

Giske foreslått som lokallagsleder i Trondheim, men takket selv nei til å stille

Debatt

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Høgskolen i Lillehammer (HiL)

«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen


Flere saker