JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Samarbeidsretorikk og forhandlingslogikk

I industriselskapene beskrives samarbeidet mellom ansatte og ledelse som konstruktive bidrag til verdiskapingen.



01.06.2012
12:29
16.12.2013 19:23

Da hovedavtalen i staten ble signert i 1980 var et av siktemålene å få til noen av de samme virkningene. Men foreløpig er det forhandlinger om rettigheter som preger statlig sektor, ikke samarbeid om utviklingen av arbeidsplassene.

Hovedavtalen i staten bygget i stor grad på Hovedavtalen LO og N.A.F. (NHO) fra 1966. Hovedavtalen i LO/NHO-området var resultatet av en lang, kronglete og konfliktfull prosess fra 1902 til 1935, og de ulike bestemmelsene i avtalen bygget på erfaringer over lang tid om hva partene kunne enes om. Bestemmelser i denne avtalen ble overført til andre områder uten at de hadde den samme erfaringsbakgrunnen. Antakelsen var at erfaringene i industriselskapene var generaliserbare og gyldige for hele arbeidslivet ved å innføre det samme avtaleverket. Men virkeligheten forandrer seg sjeldent som følge av et formelt vedtak alene. Slik er det verken i politikken eller arbeidslivet.

Hovedavtalen i privat sektor var en følge av motsetninger og konflikter mellom arbeid og kapital. Mange avtaler var undertegnet, men få av dem holdt særlig lenge før de ble brutt med streik eller lockout. Motsetningene var spilt ut mot hverandre i mer enn tretti år, i mange ulike former og i varierende styrke, men de endte i et fredelig utfall sammenliknet med mange andre land. Gjennom disse prosessene hadde partene lært hverandre å kjenne, og de visste hva det var mulig å bli enige om og hva de burde la ligge. Hovedavtalen LO/NHO kan ses som et løfte om å søke å finne fram til det som forener mer enn det som splitter de ulike interessene. Etter hovedavtalen i 1935 har partene inntatt en mer pragmatisk tilnærming med stor vekt på praktiske ordninger og løsninger som fremmet produktivitet og økonomisk vekst. De ideologiske motsetningene spilles sjeldent ut som noe annet enn retorikk.

Staten hadde en helt sentral rolle, både som aktiv part i arbeid – kapitalmotsetningene til å begynne med, og etter hvert som en mer nøytral premissgiver, mekler og alternativ kilde til partssamarbeid, medbestemmelse og medvirkning. Grunnlaget for et trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten ble lagt med hovedavtalen.

Medbestemmelsesretten i staten har vært oppe til debatt helt siden mellomkrigstiden. På 1970-tallet kom den opp som en «smitteeffekt frå bedriftsdemokratiseringa» ifølge Per Lægreid (1983). Spørsmålet om medbestemmelse for statsansatte har hele tiden vekslet mellom en forhandlingslinje og en samarbeids- og utvalgslinje. Debatten ble drevet fram mellom staten og statstjenestemannskartellet med utgangspunkt i tre antakelser:

– I forhandlingssystemer vil deltakerne være regelorientert og søke kompromisser som kan tilfredsstille begge parters krav.

– I samarbeidssystemer vil deltakerne være konsekvensorienterte og søke løsninger som i størst grad kan realisere begges målsettinger.

– Samarbeidssystemer vil bidra til bedre resultater både for de enkelte deltakerne og helheten enn det forhandlingssystemer vil gi.

I samarbeidsperspektivet er de ansatte medarbeidere integrerte deltakere i gjennomføringen av statens oppgaver, og prosessene støttes gjennom medbestemmelsesorgan og utvalg. I forhandlingsperspektivet er de ansatte og staten oppfattet som motparter med motstridende interesser. Motsetninger takles ved hjelp av forhandlinger mellom likeverdige parter. Forhandlingsloven av 1933, tjenestetvistloven av 1958 og en hovedavtale i 1973 er reguleringer som springer ut av «forhandlingslinja».

Allerede i forarbeidene og utredningene før hovedavtalen i staten kom i 1980 ble det slått fast at de prinsipielle sidene ved statsansattes rett til medbestemmelse ikke var diskusjonstema. Hollerutvalget slo fast at

«Diskusjonen om de prinsipielle sidene ved medbestemmelsen og medinnflytelsen anses avsluttet i og med at de grunnleggende reformene er innført i det private næringsliv.»

I dette lå det prinsipielle antakelser. For det første at man uten videre kan overføre prinsippene for bedriftsdemokratiet i privat sektor til statlig sektor: Ordninger som virker ett sted virker også andre steder. For det andre en oppfatning om at prinsipielle bestemmelser faktisk virker: At dersom man vedtar hvordan virkeligheten skal se ut, så blir den sånn.

Det er fire ulike grupper av aktører som kan bidra til å svekke legitimiteten i den statlige kontrollen over fellesskapets ressurser:

Fagforeninger og profesjoner har en legitim rett til å fremme slike krav i forkant av, og under den politiske behandlingen av statlige prioriteringer av fellesskapets eiendom, før vedtaket er tatt. Det er krav, og eventuelt forhandlinger om å endre de vedtatte disposisjonene som svekker legitimiteten, ikke bare til den politiske myndigheten som har truffet vedtaket, men legitimiteten til den politiske myndighetens konstitusjonelle rett til å kontrollere fellesskapets eiendom.

Dermed står vi overfor et ekte demokratisk problem: Demokratiet i arbeidslivet kan true det politiske demokratiet ved at fagpolitiske forhandlinger fremmer spesielle gruppers interesser framfor de allmenne interessene som det politiske systemet har vedtatt.

Ved inngåelsen av Hovedavtalen LO/NHO i 1935 aksepterte fagbevegelsen den private eiendomsretten. I dag stilles det ikke spørsmål om eiernes rett til å disponere bedriftenes eiendommer. Den retten ble akseptert i 1935 og har siden vært utfordret seriøst en gang i Skytøen-komiteens forslag i 1980 om å gi ansatte halvparten av styreplassene i bedriftene. Det at eiendomsretten ikke omprøves ved hver mulige anledning, har betydning for tilliten og respekten som ligger til grunn både i forhandlingene og samarbeidet mellom partene i industribedriftene.

Den første og viktigste utfordringen for partssamarbeidet i statlig sektor er å avklare retten til å disponere fellesskapets eiendom i tråd med grunnlovens bestemmelser, samtidig som den fagpolitiske innflytelsen til ansatte i statlig sektor ikke skal bli svakere enn den er i privat sektor.

Hovedavtalen i staten vedtok forhandlingsmodellen som hovedprinsipp for partssamarbeidet. Motsetninger skulle løses ved å følge de formelle rettighetene. I samarbeidssystemer søker en heller å finne løsninger gjennom deltakelse og dialog der virkningene for arbeidsplassen står i fokus.

Antakelsene om at forhandlingssystemene blir regelorienterte og leverer kompromisser, mens samarbeidssystemene er konsekvensorienterte og forener løsninger, bør diskuteres på alle nivåer i systemet: Er påstandene riktige eller gale? Er de riktige eller gale på overordnet nivå og/eller på arbeidsplassnivå? Når stemmer de og når stemmer de ikke? Slike diskusjoner bør avgjøre hva det er mest hensiktsmessig å forhandle om og hva det er mest hensiktsmessig å samarbeide om. Debatten om hva som skal legges til forhandlingssystemet og hva som skal legges til samarbeidssystemet er helt nødvendig for å videreutvikle partsforholdene, ikke bare i statlig sektor, men i hele arbeidslivet.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
01.06.2012
12:29
16.12.2013 19:23



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

Håvard Sæbø

Magnus (20) er bussjåfør. Han håper det blir ny streik


Flere saker