Et spørsmål om makt
Streikeretten er helt sentral i spørsmålet om styrkeforholdet mellom partene. Uten den hadde det vært «rått parti».
stig.christensen@lomedia.no
Daværende riksmeklingsmann, avdøde Svein Longva, sa det klart og treffende i et intervju med LO-Aktuelt allerede i 2006: «Streik kan føre til en maktforskyvning mellom partene. Det er langt viktigere enn tapte arbeidsdager». Her er vi ved et nøkkelspørsmål. Kapitalkreftene er sterke, globalt sett veldig sterke. En fagbevegelse som kjemper for rettferdig fordeling er derfor viktig. Men en fagbevegelse uten det sentrale kampmiddelet streik vil ikke være sterk.
Nå pågår det en streik med 700 oljearbeidere som kjemper for tariffestede pensjonsavtaler, som skal sikre 66 prosent av lønna ved fylte 62 år. De står overfor en sterk motpart i Statoil og Oljeindustriens Landsforening. Også her dreier det seg om det skal gjelde ett sett regler for arbeiderne og et annet sett regler for ledelsen, altså at det skapes større forskjeller. Uten streikerett hadde de fagorganiserte vært totalt sjanseløse. Selv med streikerett er det helt uvisst hvordan dette ender.
I årets hovedoppgjør i Norge har det vært flere større og mindre streiker. Etter at statsoppgjøret var i gang, senket regjeringen rammen for oppgjøret i revidert statsbudsjett. Dette kunne ikke aksepteres av motparten, da det ville ført til en lavere lønnsutvikling i offentlig sektor sammenliknet med privat. Arbeidstakerorganisasjonene brukte streikeretten og fikk et forbedret tilbud. De fikk markert seg og stiller trolig sterkere i neste runde enn hva som hadde vært tilfellet uten denne streiken. I kommuneoppgjøret var det mye snakk om at streiken var unødvendig og Fagforbundet mente det skyldtes motparten, KS. Vi skal ikke forsvare all streik uansett, og får fagbevegelsen folkeopinionen mot seg, har den et stort problem.
Et stort spørsmål i forskning fra en rekke land er at mindre økonomiske forskjeller i samfunnet fører til bedre forhold for innbyggerne på en rekke områder. Folkehelsen er ett av dem: jo mindre forskjeller, jo bedre helsetilstand i befolkningen. Men for å oppnå dette er man avhengig av at sterke krefter som fagbevegelsen kan kjempe for rettferdighet og omfordeling. Blant annet er det påkrevd å sørge for nok skatt slik at det blir tilstrekkelige midler penger til innbyggernes velferd.
På årets ILO-konferanse ble det en stor strid mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakerne om streikeretten knyttet til konvensjon 87, som i utgangspunktet handler om organisasjons- og forhandlingsrett. Steile arbeidsgivere ville ikke fortsette forhandlingene i Geneve tidligere i juni, uten at konferansen godtok deres nye tolkning, som gikk ut på at streikeretten ikke var knyttet opp mot konvensjonen. Men som Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sa til LO-Aktuelt, så har streikeretten vært utledet av denne konvensjonen helt siden 1952. Det ble full strid og nå er det opp til ILO-styret å håndtere saken videre. Saken viser hvor sentral streikeretten er. Det er en kamp om styrkeforhold og denne striden bølger fram og tilbake mellom partene.
Streikeretten i Norge står som en grunnleggende rettighet i forholdet mellom partene, nedfelt i hovedavtalen fra 1935, etter hard og omfattende klassekamp på 20- og 30-tallet. Tariffoppgjøret i 1986 var spesielt. Det utviklet seg til en knallhard strid mellom fagbevegelsen og NHO (den gang: NAF) med både streik og lockout. Alle LO-forbundene krevde 37,5 timers uke, mens Arbeidsgiverforeningen forbød sine bransjeforeninger i å inngå nye tariffavtaler som inneholdt lavlønnsgaranti. Arbeidsgiverne ville mekle samtidig for en rekke overenskomster for å få koplet sammen de to hovedspørsmålene. Taktikken mislyktes. Lavlønnsgarantien overlevde og fagbevegelsen fikk 37,5 timers arbeidsuke. Den kampen viser også at det er viktig å spille kortene sine riktig. Arbeidsgivernes storlockout rammet 102 000 LO-organiserte, og sympatien falt ut på arbeidstakernes side. I nevnte intervju med riksmeklingsmann Longva sa han at dette bidro til en maktforskyvning (til fordel for arbeidstakersiden) i en lang periode. En viktig kamp mellom partene ble godt oppsummert på den måten.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.
Colourbox
Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret
INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.
privat
Victoria (23) vil ha flere jålete jenter i industrien
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.
stortinget.no
Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre
Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken
Martin Guttormsen Slørdal
Stadig større SV-motstand i Senterpartiet
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.
Jan-Erik Østlie
Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er oversikten og parolene
Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.
Martin Guttormsen Slørdal
Rødt vil sprenge sperregrensa
REDDET: Elin får fortsette læretida i fiskebutikk.
Øyvind Sætre
Lærling Elin ble permittert to ganger og kunne mistet fagbrevet. Så kom redningen
Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.
Jan Erik Østlie og Høyre
Ap har et forslag for å stoppe fagforeningsknusing: – Bare vås, svarer Høyre
Frivillig retting, også kjent som skatteamnesti, gjør at personer kan melde fra om formue og inntekt som tidligere ikke er oppgitt til Skatteetaten.
Ole Palmstrøm