JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hva skal førsteklassingen lære?

Musikk kan bidra til at førsteklassingene lærer de grunnleggende ferdighetene på en annen og bedre måte, skriver musikkdosent Kai Lennert Johansen.



22.08.2012
12:59
16.12.2013 19:54

Om lag 1500 spente førsteklassinger i Nord-Trøndelag har nå for lengst fått pennal og ny rosa eller blå ransel for å være godt forberedt til skolestart. De aller fleste av dem ser med glede og spenning fram til å begynne på skolen for å lære «noe». Og det de vel har fått med seg er at de først og fremst skal lære å lese, skrive og regne, for det må alle kunne. Men ikke alle gleder seg til skolestart. Undersøkelser pedagogikkprofessor Ulvung ved Universitetet i Oslo har gjort viser at også mange gruer seg for å begynne på skolen. Faktisk så mange som 1 av 3, og særlig da jenter. Og det de gruer for er ikke om de klarer å lære å lese, skrive og regne, men derimot for om de får noen venner. For det å ha noen å være sammen med, å kunne snakke med og kunne leke med i friminuttene er svært viktig.

Mange kan også lese og skrive før de begynner, og handterer tidsbegrep og tall på en rasjonell måte. De lurer på om skolen kanskje blir kjedelig!?

Realiteten er at om alle ranslene er mer eller mindre like i form og farge, så er førsteklassingene svært ulike, både fysisk og på andre måter. Forhåpentligvis har foreldrene forberedt sine håpefulle for det som venter dem, og forhåpentligvis er de også forberedt på å følge dem opp i de mange års skolegang som venter ungene. Mange av førsteklassingene har også flere års ansiennitet fra barnehage, og der har de også fått gjort noen forberedelser.

Hvilke utfordringer er det så alle disse 1500 førsteklassingene står overfor når de med våkne blikk og stor iver trår inn i Klasserommet sammen med en mer eller mindre ukjent lærer og mange andre barn og voksne? Hva skal de mestre og lære? Hvilket liv skal de ha i skolen for å kunne utvikle seg som hele mennesker mot en framtid vi ikke kjenner så mye til? Hva kan bidra til at de får en ballast og en læringsglød som kan vare gjennom hele det utdanningsløpet de nå står foran?

Vi vet at det å beherske språket er fundamentalt for å kunne tilegne seg kunnskap, ferdigheter og forståelse for kultur og væremåter. Det at elevene så tidlig som mulig utvikler evnen til å uttrykke egne tanker og behov gjennom muntlig språktrening, blir derfor svært viktig. De må derfor få høre og selv fortelle masse sanne og usanne historier, og de må få høre, lese og skape ord og tekster som gir rom for opplevelser og tankevirksomhet.

De må få lytte, snakke og fortelle, - utvikle fantasien sin. Etter hvert vil de også lære å feste ordene ned på papir, - bokstav for bokstav og ord for ord.

Allerede fra første klasse skal elevene bli kjent med de grunnleggende ferdighetene som Kunnskapsløftet legger opp til, og som skal prege opplæringa i alle fag gjennom hele skoleløpet. Det gjelder nettopp deres muntlige og skriftlige uttrykksevne. I tillegg kommer det å kunne regne, å forstå og behandle tall. Til sist dreier det seg om IKT-ferdigheter.

Viktig nok det, så langt, men det jeg savner innenfor det myndighetene har definert som grunnleggende ferdigheter, er å utvikle førsteklassingenes kulturelle og ikke minst sosiale ferdigheter. De kulturelle ferdighetene handler kort sagt om utvikling av fantasi og estetiske verdier, altså grunnlag for at elevene skal bli så kreative som mulig. Å utvikle evnen til empati, sosial forståelse og å mestre grunnleggende samværsformer er på sin side igjen fundamentalt for all læringsutvikling og for et fruktbart og utviklende læringsmiljø. Det kan for førsteklassingen handle om alt fra å kunne sitte stille og vente på tur, føle trygghet i klasserommet, til det å inngå og utvikle vennskaps- og samhandlingsrelasjoner. Jeg vil faktisk mene at å satse på å utvikle elevenes sosiale ferdigheter fra første stund vil være viktigere enn det å lese og skrive. Hvis vi i tillegg gjør et tankesprang mot disse førsteklassingene sin framtidige yrkeskarriere om 15-20 år, og ser på hvilken kompetanse som i vesentlig grad vil etterspørres i tilknytning til deres rene fagkompetanse, la oss si som rompiloter, renovasjonsteknikere eller gårdbrukere, framstår evnen til å kunne samarbeide med andre som en klar nummer en. I forlengelsen av den sosiale kompetansen ligger også det å inneha endringskompetanse, være fleksibel og tilpasningsdyktig. I tillegg ønsker en ikke minst mennesker som er skapende, har fantasi og er kreative. Slik er det i dag, og akkurat dette er egenskaper jeg tror vil være like aktuelle i framtida.

Hvilke krav setter ikke dette til lærerne som har hovedansvaret for å ivareta og utvikle 25 førsteklassepersonligheter! Fortsatt må de nok regne med å hjelpe mange av podene med å kle av og på seg, knytte skolisser og lære dem å vente på tur. De må også sørge for at elevene får riktig veksling mellom det å sitte stille og samtidig ivareta elevenes fysiske utfoldelsesbehov. Lærerne må selvsagt ha høy pedagogisk og faglig kompetanse, men ikke minst må de kunne ta i bruk ulike læringsmetoder eller strategier for å imøtekomme elevenes ulike behov.

Interessant i denne sammenhengen er hva ikke minst musikken kan bidra med for å utvikle førsteklassingenes ulike kompetanser. Musikk er først og fremst en grunnleggende opplevelse- og uttrykksform med stor egenverdi. Men samtidig er også musikk en uttrykksform som vil kunne tas i bruk i mange sammenhenger i løpet av en skoledag, som et middel både for å skape variasjon og motivasjon i undervisningen. Vi vet at musikalske opplevelser gjennom sang og samspill i samvær med andre vil styrke både språkutvikling, motorisk utvikling og sosial kompetanse. Samtidig er musikken i seg selv en kilde til glede og livsutfoldelse med varig verdi for førsteklassingens vokster.

Som eksempel vil alle læringsprosessene i vesentlig grad handle om å lære elevene å lytte og konsentrere seg. Elevene må derfor få lytteopplevelser og lytteerfaringer, både språklig gjennom å bli lest for, men ikke minst også ved å leke med ord, regler, og rim. Ved å lytte til musikk fra ulike sjangre, alt fra klassisk musikk til hardrock, kan elevene få gode opplevelser samtidig som fantasien og deres innlevelse- og assosiasjonsevne styrkes.

Å synge er en grunnleggende uttrykksform som i vesentlig grad bidrar til en positiv språkutvikling, gjerne i kombinasjon med spill, bevegelse og dans. Musikkterapeuten Tom Næss ved Norges musikkhøgskole har eksempelvis gitt ut en rekke hefter med sanger som er knyttet opp mot ulike læringsområder, som eksempelvis norsk og matematikk. Her finner vi både alfabet-, bokstav- og rettskrivningssanger, samt tellesanger og gangesanger. Fra hjerneforskningen vet vi at sangen bidrar til bedre læring ved at læringsstoffet også blir lagret strukturelt som huskeregler og integrerte helhetsmønstre i hjernen. Musikken kan følgelig også bidra til at førsteklassingene lærer de grunnleggende ferdighetene på en annen og bedre måte.

Kai Lennert Johansen

Dosent i musikk, Høgskolen i Nord-Trøndelag

(Innlegget er også publisert på musikk-kultur.no)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.08.2012
12:59
16.12.2013 19:54



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Har du fått dagpenger store deler av 2020, men er i jobb igjen til våren, kan du se langt etter feriepenger

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air

Ap: Høyres nyslåtte motstand mot Wizz Air fremstår som en ren tilsnikelse. – Bare vås, får de til svar


Flere saker