JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klimakampen – en plattform




14.09.2012
10:56
16.12.2013 20:08

«Global oppvarming er ikke bare et spørsmål om hva som kan skje i framtida. Prosessen er allerede i gang, og konsekvensene kan bli katastrofale. Det er bred konsensus blant forskerne (FNs klimapanel) om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, og at hovedårsaken er bruken av fossilt brennstoff.

Klimatrusselen vil ha omfattende konsekvenser for samfunnsutviklingen, enten som et resultat av selve klimaendringene eller som et resultat av tiltak for å hindre eller motvirke klimaendringene.

Måten vi lever og arbeider på vil med andre ord endre seg radikalt, enten vi iverksetter tiltak eller ikke. Vi kommer ikke unna store samfunnsmessige endringer. Å utsette nødvendige tiltak vil forverre situasjonen og i siste instans få store konsekvenser for mennesker, natur og samfunn.

Samfunnskamp

Fordi tiltak for å motvirke klimaendringene vil kreve store samfunnsmessige endringer, står vi overfor en omfattende samfunnskamp. Kampen står ikke først og fremst om teknologi, men om grunnleggende sosiale og politiske forhold. Det dreier seg om hva slags samfunn vi ønsker å utvikle, med andre ord en kamp om samfunnsmakt.

”Klimaendringene representerer den største markedssvikten i historia”, i følge Stern-rapporten til den britiske regjeringa. Den pågående finans- og økonomiske krisa representerer den andre store markedssvikten i historia. Vi kan ikke basere oss på at de samme markedskreftene skal løse disse krisene.

Dagens økonomiske vekst og den pågående rovdriften på ressurser er en innebygd del av den kapitalistiske økonomien. Et snevert fokus på miljøpolitiske enkeltsaker vil derfor ikke være tilstrekkelig. Klima-/miljøkampen må settes inn i et langt bredere politisk perspektiv. En systemkritisk tilnærming er nødvendig. Vi trenger økt demokratisk styring av økonomien. Så vel miljøkrisa som den økonomiske krisa representerer sånn sett ikke bare en trussel, men også en mulighet til å kjempe gjennom viktige og nødvendige samfunnsmessige endringer. Den interessebaserte, politisk-ideologiske kampen må gjenreises.

Rettferdig omstilling

For å hindre at en rekke mindre øystater og lavereliggende landområder forsvinner helt, må temperaturøkningen holdes under 1 grad Celsius. For å hindre helt katastrofale klimaendringer må den globale oppvarmingen holdes under 2 grader Celsius. For å oppnå sistnevnte mål kreves det en reduksjon av utslippene på 25-40 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2020 og en reduksjon på 50-80 prosent innen 2050.

De som i størst grad har stått for og tjent på utslippene, må også bære de største kostnadene. De nødvendige omstillingene som må gjennomføres for å redde klimaet, må med andre ord være rettferdige. Uten bred sosial mobilisering, både i nord og sør, vil kostnadene bli forsøkt påført folk flest, mens mektige økonomiske interesser går fri. Utviklingslandene må få mulighet til å utvikle sine økonomier og sine samfunn. For å gjøre en rettferdig samfunnsforandring mulig, trenger vi både utviklings- og sosiale fond – samt fri teknologioverføring til sør.

I den nødvendige samfunnskampen for å hindre klimakrise vil fagbevegelsen, på grunn av sin strategiske posisjon, måtte spille en hovedrolle. Fagbevegelsen er imidlertid presset på defensiven verden over og står under et massivt press fra sterke økonomiske krefter. For at den skal kunne påta seg en ledende rolle i klimakampen, er det derfor nødvendig med en revitalisering, refokusering og aktivisering av fagbevegelsen.

Kursen må endres

Vårt gjennomkommersialiserte samfunn utgjør en viktig utfordring for klimakampen. Markedet erobrer stadig større deler av våre livsvilkår, og egen vinning, konkurranse og “forbrukerisme” fremmes som verdier framfor solidaritet, samarbeid og bærekraftig ressursbruk. Økende sosiale og psykiske problemer i samfunnet tyder på at den nåværende samfunnsutviklingen er på feil kurs. Følelse av avmakt og økt kontroll ovenfra forsterker dette.

Klimapolitikk kan dermed ikke reduseres til et spørsmål om å ofre, om hva vi må gi avkall på av tilkjempede rettigheter. Det dreier seg først og fremst om å skape et bedre samfunn for alle. Finansieringen av reduserte utslipp må derfor gå hånd i hånd med en radikal omfordelingspolitikk – både fra nord til sør og fra de rike til de fattige i våre egne samfunn. Uten dette vil det ikke være mulig å få noen bred støtte for nødvendige klimapolitiske tiltak fra folk flest. En vellykket klimapolitikk vil med andre ord kreve økt demokratisk kontroll av økonomien. Det er nøyaktig hva vi trenger for å løse en rekke andre samfunnsproblemer.

Det vil bli nødvendig med omfattende omstillinger i samfunnet. Aktiviteter som skader klimaet må nedbygges, mens fornybar energi, energisparing og miljømessig bærekraftige aktiviteter må bygges ut. Dette må skje på en planmessig måte som opprettholder den enkeltes sosiale og økonomiske trygghet. Vi vil aldri akseptere at enkeltgrupper av arbeidstakere skal rammes gjennom arbeidsløshet og marginalisering. Plikter og rettigheter må fordeles solidarisk, og alternative løsninger må utvikles. Dette er også et spørsmål om de ansattes makt i arbeidslivet, om nedkorting av arbeidstida og fordeling av det nødvendige arbeidet.

Omstilling og reindustrialisering

Skal vi redde klimaet trengs det altså sterkere politisk styring. Vi trenger en offensiv næringspolitikk. Vi trenger en planmessig og systematisk forskyvning av investeringer fra fossile energikilder til fornybare. Vi trenger en omstilling av eksisterende industri og en reindustrialisering basert på fornybar energi. Vi trenger en massiv satsing på kollektive transportformer. Vi trenger en helt ny areal- og byplanlegging der hensynet til miljø og klima står i sentrum. Vi trenger styrking av forskning og utvikling, av innovasjon og kompetanseutvikling. Vi må gjøre det som er nødvendig for å nå de mål som FNs klimapanel har skissert.

Omstilling til et miljømessig bærekraftig samfunn har mange fordeler. Tusener av nye arbeidsplasser innen kollektivtrafikk, fornybar energi og bærekraftig industri vil bli skapt. En reduksjon av klimagasser vil gi mindre forurensede arbeidsplasser og lokalsamfunn. Økt demokratisk kontroll over økonomien vil redusere konkurransen og dermed presset i arbeidslivet. En bærekraftig bruk av ressursene vil legge grunnlaget for nedkorting av arbeidstida og dermed mer fritid. Mindre stress, press og psykisk belastning vil være en viktig effekt av en slik utvikling. Sist, men ikke minst, vil det avgjøre livsvilkårene for framtidige generasjoner.

Mangelfull klimapolitikk

Den klimapolitikken som hittil er fulgt i Norge, er høyst mangelfull. Tre elementer har dominert: Kjøp av CO2-kvoter i utviklingsland, det vil si kjøp av rettigheter til å fortsette våre utslipp her hjemme; treplanting og bevaring av regnskog, også i hovedsak i utviklingsland; samt fangst og deponering av CO2 i bakken. For øvrig er inntrykket at alt skal fortsette som før. Mens en del av disse tiltakene isolert sett bidrar i riktig retning, opplever vi en slående mangel på oppmerksomhet omkring de nødvendige utslippsreduksjonene og den omstillingen som må skje her hjemme. Dette virker demobiliserende og demoraliserende – og motvirker nødvendig endringsvilje.

De markedsbaserte løsningene på klimakrisa, først og fremst gjennom kjøp og salg av klimakvoter, som har vært fremmet av regjeringer og sterke kapitalinteresser, har til nå vært mislykket. Å ta klimakrisa på alvor innebærer langt mer vidtrekkende økonomiske og politiske omstillinger og reguleringer. Tiden er derfor inne til at vi tar vårt globale ansvar og reduserer våre egne utslipp her hjemme – gjennom en omstilling basert på helt andre sosiale og miljømessige mål.

Folkelig mobilisering

Like lite som sosial utjevning, arbeid til alle, verdige arbeidsforhold, bekjempelse av fattigdom, likestilling mellom kjønnene osv. er oppnådd gjennom globale toppmøter, vil klimakrisa bli løst på den måten. Vi trenger forpliktende, internasjonale avtaler for å redde klimaet, men for å oppnå det, er det nødvendig med en samfunnsmessig mobilisering for alternative løsninger bygd på solidaritet, likeverd og folks behov.

For å kunne vinne fram i denne samfunnsmessige kampen, må vi bygge langsiktige, brede, folkelige allianser. Særlig gjelder det mellom fagbevegelsen og miljøbevegelsen. En slik alliansepolitikk må ta høyde for ulikhetene mellom de to. Det er derfor nødvendig å arbeide for å øke forståelsen av den sosiale konflikten innen miljøbevegelsen, samtidig som vi øker innsikten i de miljømessige problemene innen fagbevegelsen.

Klimakampen dreier seg om demokratisering av økonomi og samfunn, omfordeling så vel sosialt som mellom nord og sør, solidarisk fordeling av gevinster og byrder, fri bruk av menneskehetens felles kunnskap. For å redde klimaet må vi endre samfunnet. Bare slik kan vi skape forutsetningene for et bedre liv for alle – inkludert våre etterkommere.»

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.09.2012
10:56
16.12.2013 20:08



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Martin Guttormsen Slørdal

Tillitsvalgt Tyra: – Flere lærlinger ble brukt til å sette opp nye møbler, kaste søppel og flytte ting på kontoret

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

Colourbox.com

Karensperioden fra AAP skaper fortvilelse. Frp sikrer regjeringen flertallet for å beholde den

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

Jan-Erik Østlie

Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden: – En hån

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Jan-Erik Østlie

NHO hevder at nytt tilbud til vekterne oppfyller alle krav. Helt feil, svarer forbundsleder

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Håvard Sæbø

Her trappes vekterstreiken opp


Flere saker