JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nye tider for sørafrikanske arbeidere?

I august ble 34 gruvearbeidere drept i politiaksjon mot streikende arbeidere. 270 av deres kamerater ble tiltalt for drapene. Tiltalene er senere midlertidig frafalt. Hva er det som skjer i Sør-Afrika, spør Liv Tørres.



14.09.2012
13:42
16.12.2013 20:09

For mange i landsorganisasjonen Congress of South African Trade Unions (Cosatu) minner de nye tidene sørgelig mye om gamle dager. Kommisjonen som president Zuma har oppnevnt for å se nærmere på politiaksjonen skal først rapportere i januar – etter ANCs landsmøte i desember.

Frigjøringsbevegelsen ANC (African National Congress) fyller 100 år i år. Cosatu har Kongress i år. Sør-Afrika er også vertskap for kongressen til fagforeningsinternasjonalen for de offentlig ansatte. Men Sør-Afrika tiltrekker seg også betydelig internasjonal oppmerksomhet av andre, og langt mindre hyggelige, grunner. For det koker under overflaten. Og den fagbevegelsen som norsk fagbevegelse hadde tette bånd til under apartheidkampen, sliter i betydelig motvind.

Cosatu ble dannet i 1985 og vokste seg raskt sterk. Politisk mobilisering og kamp mot apartheidregimet gikk hånd i hånd med omfattende fokus på forhandlinger og lønnskamp. Den todelte strategien var ikke tilfeldig. Det var klart for de fleste at det var umulig å skille faglige spørsmål fra politiske spørsmål. Samtidig var Cosatu overbevist om at en todelt strategi ville gi forhandlings- og mobiliseringsstyrke på begge fronter. At fagforeningsgiganten i tillegg ble bygd opp som en gjennomgående demokratisk organisasjon med sterk lokal forankring på arbeidsplassene, ga tyngde, ytterligere evne til kollektiv mobilisering og taktiske fordeler ved at bevegelsen stadig kunne utvikle nye ledere når apartheidregimet fengslet eller på andre måter lammet ledelsen. Utover på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet utviklet Cosatu seg til en slagkraftig fagbevegelse vis-à-vis arbeidsgiverne, men også politisk med krav om internasjonale sanksjoner. Det er liten tvil om at det var den interne motstandskampen som felte apartheidregimet og her stod fagbevegelsen i spissen for det sivile samfunn.

Politiske partier og bevegelser som kjempet for like rettigheter for svarte hadde vært forbudt siden 60-tallet. Da forbudet mot ANC i Sør-Afrika ble opphevet i 1990, og bevegelsen skulle etablere seg i landet, måtte den smelte sammen eksilbevegelsen med de som hadde drevet antiapartheidkamp innenfor landet. Eksilmiljøet var preget av frigjøringsbevegelsens prinsipper og militær organisering, mens de interne hadde bakgrunn i sivilsamfunnets antiapartheidarbeid og var grunnfestet i demokratiske prinsipper. Gruppene var preget av ulike beslutningssystemer, kultur, taktikk og politikk.

Da demokratiet ble innført i 1994 og ANC overtok makten, var det eksilbevegelsens folk som dominerte maktposisjonene i ANC. Fagbevegelsen ga fra seg en rekke ledere til det nye statsapparatet med tillit til at de kunne overlate til ANC å reparere skadene etter apartheid. Så enkelt ble det ikke. Etter hvert vokste det fram sterke spenninger mellom ANC, representert ved «eksilgruppen» og de som hadde stått i spissen for den «interne» motstandskampen med fagbevegelsen i spissen.

Selv om ANC, fagbevegelsen og Kommunistpartiet er i allianse oppstod det gnisninger både om leveranser, politikk, styring og roller. Kommunistpartiet og ANC synes Cosatu burde konsentrere seg om arbeidsmarkedsspørsmål, forhandlinger og tariffavtaler. Politikk burde de overlate til ANC. At Cosatu var kritisk til regjeringens leveranser både når det gjaldt jobb-skaping, fattigdomsbekjempelse og manglende vilje til å lytte til fagbevegelsen, ble ikke godt mottatt. Spenningene mellom alliansepartnerne økte voldsomt under Thabo Mbekis periode som president fram til slutten av 2007. Kritikken haglet og dreide seg både om regjeringens leveranser og undergraving av demokratiske prinsipper. Da dette til slutt endte med Thabo Mbekis fall og valg av Jacob Zuma som ny partileder, og deretter president, håpet mange at Sør-Afrika så en bedre framtid i møte.

Men mye av Sør-Afrikas problemer hadde allerede fått altfor tungt feste. Rundt 40 prosent er arbeidsledige. Rundt halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Sør-Afrika har gått fra et rasedelt samfunn under apartheid til et klassedelt samfunn under ANC. Sørafrikanerne forventet mer enn ANC har levert.

Cosatu har blitt den sterkeste kritiske røsten mot en regjering som ikke klarer å levere tilfredsstillende for det store flertall. I mellomtiden koker uroen og utålmodigheten under overflaten. Protestene over manglende leveranser øker. Millioner av svarte vil ha gjelden etter apartheid betalt nå, de kan ikke vente lenger.

Uroen i gruvesektoren må forstås på denne bakgrunn. Gruvearbeiderne er frustrert og bitre over lønns- og arbeidsvilkår som minner dem om apartheidtiden. De er utålmodige over en regjering som ikke evner eller ønsker å prioritere jobbskaping og fattigdomsbekjempelse. Og de er frustrert over en fagbevegelse som ikke har større gjennomslagskraft og som gjennom alliansen med ANC kan oppfattes som om de forsvarer mang-lende leveranser. Uroen i Lonmin-gruven der massakren fant sted, har utgangspunkt i en utbrytergruppe fra Cosatus gruvearbeiderforbund, som mange arbeidere i gruven ikke lenger oppfatter som representative for sine interesser.

Cosatu er presset på to fronter: på den ene siden av et ANC og en president som ønsker at de skal være mer lojale overfor sin alliansepartner i regjering. På den andre siden av en medlemsorganisasjon som ønsker økt press om leveranser. Cosatu er fortsatt det sterkeste organiserte uttrykk for demokratiske krefter i Sør-Afrika. Det er ingen annen som er godt plassert, eller har så sterke kollektive muskler, for å vinne kampen for demokrati, omfordeling, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter! Vi har satt vår lit til fagbevegelsen i Sør-Afrika før og må gjøre det igjen. Det er mer enn Cosatus framtid som er avhengig av at de vinner denne kampen.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 14/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.09.2012
13:42
16.12.2013 20:09



Mest lest

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.

Privat

Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Debatt

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.

Anna Granqvist

«Vil du jobbe så lenge sinnet og kroppen holder? Da får vi håpe du ikke er ansatt i stat eller kommune»

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Tri Nguyen Dinh

Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Foto: Privat

Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

Privat/Lene Svenning

Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

Bjørn A. Grimstad

Slaget er ikke tapt selv om kommunen vil si opp ansatte. Her er økonomiekspertens råd

Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.

Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.

Colourbox

1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon. Problemet? De hadde ingen ansatte


Flere saker