JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nye tider for sørafrikanske arbeidere?

I august ble 34 gruvearbeidere drept i politiaksjon mot streikende arbeidere. 270 av deres kamerater ble tiltalt for drapene. Tiltalene er senere midlertidig frafalt. Hva er det som skjer i Sør-Afrika, spør Liv Tørres.



14.09.2012
13:42
16.12.2013 20:09

For mange i landsorganisasjonen Congress of South African Trade Unions (Cosatu) minner de nye tidene sørgelig mye om gamle dager. Kommisjonen som president Zuma har oppnevnt for å se nærmere på politiaksjonen skal først rapportere i januar – etter ANCs landsmøte i desember.

Frigjøringsbevegelsen ANC (African National Congress) fyller 100 år i år. Cosatu har Kongress i år. Sør-Afrika er også vertskap for kongressen til fagforeningsinternasjonalen for de offentlig ansatte. Men Sør-Afrika tiltrekker seg også betydelig internasjonal oppmerksomhet av andre, og langt mindre hyggelige, grunner. For det koker under overflaten. Og den fagbevegelsen som norsk fagbevegelse hadde tette bånd til under apartheidkampen, sliter i betydelig motvind.

Cosatu ble dannet i 1985 og vokste seg raskt sterk. Politisk mobilisering og kamp mot apartheidregimet gikk hånd i hånd med omfattende fokus på forhandlinger og lønnskamp. Den todelte strategien var ikke tilfeldig. Det var klart for de fleste at det var umulig å skille faglige spørsmål fra politiske spørsmål. Samtidig var Cosatu overbevist om at en todelt strategi ville gi forhandlings- og mobiliseringsstyrke på begge fronter. At fagforeningsgiganten i tillegg ble bygd opp som en gjennomgående demokratisk organisasjon med sterk lokal forankring på arbeidsplassene, ga tyngde, ytterligere evne til kollektiv mobilisering og taktiske fordeler ved at bevegelsen stadig kunne utvikle nye ledere når apartheidregimet fengslet eller på andre måter lammet ledelsen. Utover på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet utviklet Cosatu seg til en slagkraftig fagbevegelse vis-à-vis arbeidsgiverne, men også politisk med krav om internasjonale sanksjoner. Det er liten tvil om at det var den interne motstandskampen som felte apartheidregimet og her stod fagbevegelsen i spissen for det sivile samfunn.

Politiske partier og bevegelser som kjempet for like rettigheter for svarte hadde vært forbudt siden 60-tallet. Da forbudet mot ANC i Sør-Afrika ble opphevet i 1990, og bevegelsen skulle etablere seg i landet, måtte den smelte sammen eksilbevegelsen med de som hadde drevet antiapartheidkamp innenfor landet. Eksilmiljøet var preget av frigjøringsbevegelsens prinsipper og militær organisering, mens de interne hadde bakgrunn i sivilsamfunnets antiapartheidarbeid og var grunnfestet i demokratiske prinsipper. Gruppene var preget av ulike beslutningssystemer, kultur, taktikk og politikk.

Da demokratiet ble innført i 1994 og ANC overtok makten, var det eksilbevegelsens folk som dominerte maktposisjonene i ANC. Fagbevegelsen ga fra seg en rekke ledere til det nye statsapparatet med tillit til at de kunne overlate til ANC å reparere skadene etter apartheid. Så enkelt ble det ikke. Etter hvert vokste det fram sterke spenninger mellom ANC, representert ved «eksilgruppen» og de som hadde stått i spissen for den «interne» motstandskampen med fagbevegelsen i spissen.

Selv om ANC, fagbevegelsen og Kommunistpartiet er i allianse oppstod det gnisninger både om leveranser, politikk, styring og roller. Kommunistpartiet og ANC synes Cosatu burde konsentrere seg om arbeidsmarkedsspørsmål, forhandlinger og tariffavtaler. Politikk burde de overlate til ANC. At Cosatu var kritisk til regjeringens leveranser både når det gjaldt jobb-skaping, fattigdomsbekjempelse og manglende vilje til å lytte til fagbevegelsen, ble ikke godt mottatt. Spenningene mellom alliansepartnerne økte voldsomt under Thabo Mbekis periode som president fram til slutten av 2007. Kritikken haglet og dreide seg både om regjeringens leveranser og undergraving av demokratiske prinsipper. Da dette til slutt endte med Thabo Mbekis fall og valg av Jacob Zuma som ny partileder, og deretter president, håpet mange at Sør-Afrika så en bedre framtid i møte.

Men mye av Sør-Afrikas problemer hadde allerede fått altfor tungt feste. Rundt 40 prosent er arbeidsledige. Rundt halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Sør-Afrika har gått fra et rasedelt samfunn under apartheid til et klassedelt samfunn under ANC. Sørafrikanerne forventet mer enn ANC har levert.

Cosatu har blitt den sterkeste kritiske røsten mot en regjering som ikke klarer å levere tilfredsstillende for det store flertall. I mellomtiden koker uroen og utålmodigheten under overflaten. Protestene over manglende leveranser øker. Millioner av svarte vil ha gjelden etter apartheid betalt nå, de kan ikke vente lenger.

Uroen i gruvesektoren må forstås på denne bakgrunn. Gruvearbeiderne er frustrert og bitre over lønns- og arbeidsvilkår som minner dem om apartheidtiden. De er utålmodige over en regjering som ikke evner eller ønsker å prioritere jobbskaping og fattigdomsbekjempelse. Og de er frustrert over en fagbevegelse som ikke har større gjennomslagskraft og som gjennom alliansen med ANC kan oppfattes som om de forsvarer mang-lende leveranser. Uroen i Lonmin-gruven der massakren fant sted, har utgangspunkt i en utbrytergruppe fra Cosatus gruvearbeiderforbund, som mange arbeidere i gruven ikke lenger oppfatter som representative for sine interesser.

Cosatu er presset på to fronter: på den ene siden av et ANC og en president som ønsker at de skal være mer lojale overfor sin alliansepartner i regjering. På den andre siden av en medlemsorganisasjon som ønsker økt press om leveranser. Cosatu er fortsatt det sterkeste organiserte uttrykk for demokratiske krefter i Sør-Afrika. Det er ingen annen som er godt plassert, eller har så sterke kollektive muskler, for å vinne kampen for demokrati, omfordeling, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter! Vi har satt vår lit til fagbevegelsen i Sør-Afrika før og må gjøre det igjen. Det er mer enn Cosatus framtid som er avhengig av at de vinner denne kampen.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 14/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.09.2012
13:42
16.12.2013 20:09



Mest lest

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

Sissel M. Rasmussen

– To år på rad har de lavest lønnede kommet dårligst ut. Det er uaktuelt å godta neste år

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air

Ap: Høyres nyslåtte motstand mot Wizz Air fremstår som en ren tilsnikelse. – Bare vås, får de til svar

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger


Flere saker