Sverre Myrli, forsvarspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet

Når vi diskuterer forsvarsspørsmål blir det ofte mye om bataljoner, skvadroner, kjøretøy, fartøyer, flymaskiner, kuler og krutt. Det er vel og bra og må også til, men ikke noe av dette fungerer uten personell. La oss derfor ikke glemme menneskene i en så kompleks organisasjon som det Forsvaret er. Uten menneskene vil ingen av systemene fungere.

Regjeringen har varslet en egen melding til Stortinget om personell- og kompetansespørsmål, som legges fram på tampen av 2012. Det er bra, for dette er et svært viktig tema. Hva slags kompetanse trenger Forsvaret i framtida, og hvordan skal denne kompetansen rekrutteres og ikke minst beholdes?

Den kommende stortingsmeldingen blir en milepæl for arbeidet med å løfte personell- og kompetansespørsmål innen Forsvaret. Det er viktig at Forsvaret for framtida sikrer et kompetansemangfold som ivaretar behov for kontinuitet, kvalitet og fleksibilitet, bredde – og spisskompetanse. Dette krever bredere rekruttering og muligheten for mer fleksible karriereløp enn i dag. Det må også legges bedre til rette for samhandling med samfunnet for øvrig i arbeidet med personell- og kompetansespørsmål. Økt mulighet for karriereveksling, med sivilt meritterende utdanning og kurs, er et bidrag til dette.

Verneplikten er et av Forsvarets hovedfundamenter. Tar vi bort verneplikten, får vi et annet Forsvar og et annet samfunn, og ikke minst et annet forhold mellom folk og samfunn. Og dessuten, vi skriver 2012, og da å holde på med å diskutere, utrede og vurdere om vi skal ha kvinnelig verneplikt eller ei, er ikke særlig framtidsrettet. I den varslede kompetansemeldingen bør vi ta skrittet ut og fatte et prinsippvedtak om kvinnelig verneplikt. Vi har verneplikt og vi har kvinner, da burde vi også ha kvinnelig verneplikt.

I kompetansemeldingen må det tas en gjennomgang av dagens befalsordning. Ved besøk rundt hos Forsvarets avdelinger får vi mange og klare tilbakemeldinger om at det må gjøres noe med dagens befalsordning. En helhetlig gjennomgang må se på utdanning, ansettelse, gradssystem, disponering og lønn – for å sikre at befalsordningen er tilpasset Forsvarets og medarbeidernes behov, og samfunnet for øvrig. Stortingets utenriks- og forsvarskomité ber enstemmig om at regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt.

Det er særlige utfordringer knyttet til avdelingsbefalsordningen. Avgang, kort ståtid og lav gjennomsnittsalder kan bety at man i dag ikke møter Forsvarets behov for spesialisert kompetanse. Aldersgrensen på 35 år fører til at Forsvaret mister høykompetent personell for tidlig. Det er derfor svært viktig at aldersgrensen tas opp til vurdering når befalsordningen gjennomgås. I meldingen må det også ses på Forsvarets behov for vervet og sivilt personell, og hvordan deres karriere- og ansettelsesvilkår skal vurderes inn i totalbildet. Jeg håper Forsvaret har merket seg at Stortingets utenriks- og forsvarskomité i sin innstilling til ny langtidsplan sier at Forsvaret skal ta inn flere lærlinger – både militære og sivile.

Vi har investert mye i Forsvarets materiell de siste åra. Nå er det på høy tid å investere i det beste personellet.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 14/2012)