Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Ukas melding til fagbevegelsen kommer fra vinneren av YS sin likestillingspris, Lars Ødegård: «Helt konkret oppfordrer jeg samtidig YS-forbund til å leie hoteller og konferanselokaler som gir likeverdig deltakelse for alle. Vi kan faktisk si nei til menneskeskapte barrierer som stenger mennesker ute», sa han i sin takketale.

Ødegård har kjempet mot diskriminering av funksjonshemmede hele sitt voksne liv. Som politiker, styreleder, generalsekretær og etterspurt foredragsholder har han levd ut sin egen ideologi om full deltakelse for funksjonshemmede. Med slagord som «Fra patologi til politikk» og «Frihet, ikke fysioterapi» har han utfordret samfunnets syn på funksjonshemming: Det er ikke rullestolen min som er problemet, men at samfunnet er utformet slik at rullestolbrukere ikke kommer fram, fastslår Ødegård.

Et nokså lettfattelig budskap, og etter hvert regulert i lovs form. Men fortsatt er det langt igjen. Og fortsatt vekker det liten oppsikt at bygninger, transportmidler og uteområder utformes slik at de stenger folk ute. For å låne et tankeeksperiment av prisvinneren: Kan man forestille seg i Norge i 2012 at sju av ti butikker skulle ha et skilt på døra der det stod kvinner ingen adgang, eller at åtte av ti utesteder kun slapp inn gjester med lys hud? Selvsagt ikke. Men å åpne en butikk eller en kafe med bratt trapp eller høy dørterskel, det er fortsatt helt greit. Selv om det i bunn og grunn handler om det samme; du er utestengt på grunn av en biologisk tilfeldighet.

Antidiskrimineringslov, ombud og nemd er vel og bra. Men forbrukermakt virker sannsynligvis raskere og mer effektivt. Hvis for eksempel fagbevegelsen og hele offentlig sektor bestemte seg for ikke å bruke utilgjengelige konferansehoteller, ville de store kjedene nok fått fart på seg. Funksjonshemmede selv har ikke annet valg enn å leite med lys og lykte etter hoteller og restauranter de kan bruke. Fagbevegelsen er ikke nødt til det. Men som storbruker av konferansehoteller har rørsla en enorm påvirkningskraft. Det er utarbeidet oversikter som det gjør det mulig å velge hoteller og restauranter som har tariffavtale. Samme metode kan brukes for å presse fram bedre fysiske løsninger.

Med en slik strategi ville fagbevegelsen bevise at en grunnleggende holdning om inkludering kan flyttes ut av symboltunge festtaler og faktisk materialisere seg svært så konkret og synlig rundt oss. Noe som igjen ville ha betydning langt utover deltakelse på en konferanse her og en middag der. Universelt utformede omgivelser åpner rett og slett for menneskelig mangfold. På sikt betyr det at arbeidsgivere ikke skvetter ved synet av en rullestol eller en hvit stokk og at rullestolbrukere ikke må bæres, fraktes i vareheiser eller bli hjemme.

Ordet likestilling gir flest assosiasjoner kjønn og etnisitet. Det gjenspeiles også i lista over tidligere vinnere av YS sin pris. Den inneholder navn som Amal Aden, Kadra, Brit Fougner, Fakhra Salimi og Berit Ås. Når YS i år valgte å gi prisen til Lars Ødegård, er det en viktig anerkjennelse av at et langt mindre kjent og påtalt diskrimineringsgrunnlag. «Jeg er glad, beæret og nesten ekstatisk glad for at dere setter fokus på funksjonshemmedes likestillingskamp», sa prisvinneren selv. Et fokus en samlet fagbevegelse med fordel kan stille skarpere.

Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Ukas melding til fagbevegelsen kommer fra vinneren av YS sin likestillingspris, Lars Ødegård: «Helt konkret oppfordrer jeg samtidig YS-forbund til å leie hoteller og konferanselokaler som gir likeverdig deltakelse for alle. Vi kan faktisk si nei til menneskeskapte barrierer som stenger mennesker ute», sa han i sin takketale.

Ødegård har kjempet mot diskriminering av funksjonshemmede hele sitt voksne liv. Som politiker, styreleder, generalsekretær og etterspurt foredragsholder har han levd ut sin egen ideologi om full deltakelse for funksjonshemmede. Med slagord som «Fra patologi til politikk» og «Frihet, ikke fysioterapi» har han utfordret samfunnets syn på funksjonshemming: Det er ikke rullestolen min som er problemet, men at samfunnet er utformet slik at rullestolbrukere ikke kommer fram, fastslår Ødegård.

Et nokså lettfattelig budskap, og etter hvert regulert i lovs form. Men fortsatt er det langt igjen. Og fortsatt vekker det liten oppsikt at bygninger, transportmidler og uteområder utformes slik at de stenger folk ute. For å låne et tankeeksperiment av prisvinneren: Kan man forestille seg i Norge i 2012 at sju av ti butikker skulle ha et skilt på døra der det stod kvinner ingen adgang, eller at åtte av ti utesteder kun slapp inn gjester med lys hud? Selvsagt ikke. Men å åpne en butikk eller en kafe med bratt trapp eller høy dørterskel, det er fortsatt helt greit. Selv om det i bunn og grunn handler om det samme; du er utestengt på grunn av en biologisk tilfeldighet.

Antidiskrimineringslov, ombud og nemd er vel og bra. Men forbrukermakt virker sannsynligvis raskere og mer effektivt. Hvis for eksempel fagbevegelsen og hele offentlig sektor bestemte seg for ikke å bruke utilgjengelige konferansehoteller, ville de store kjedene nok fått fart på seg. Funksjonshemmede selv har ikke annet valg enn å leite med lys og lykte etter hoteller og restauranter de kan bruke. Fagbevegelsen er ikke nødt til det. Men som storbruker av konferansehoteller har rørsla en enorm påvirkningskraft. Det er utarbeidet oversikter som det gjør det mulig å velge hoteller og restauranter som har tariffavtale. Samme metode kan brukes for å presse fram bedre fysiske løsninger.

Med en slik strategi ville fagbevegelsen bevise at en grunnleggende holdning om inkludering kan flyttes ut av symboltunge festtaler og faktisk materialisere seg svært så konkret og synlig rundt oss. Noe som igjen ville ha betydning langt utover deltakelse på en konferanse her og en middag der. Universelt utformede omgivelser åpner rett og slett for menneskelig mangfold. På sikt betyr det at arbeidsgivere ikke skvetter ved synet av en rullestol eller en hvit stokk og at rullestolbrukere ikke må bæres, fraktes i vareheiser eller bli hjemme.

Ordet likestilling gir flest assosiasjoner kjønn og etnisitet. Det gjenspeiles også i lista over tidligere vinnere av YS sin pris. Den inneholder navn som Amal Aden, Kadra, Brit Fougner, Fakhra Salimi og Berit Ås. Når YS i år valgte å gi prisen til Lars Ødegård, er det en viktig anerkjennelse av at et langt mindre kjent og påtalt diskrimineringsgrunnlag. «Jeg er glad, beæret og nesten ekstatisk glad for at dere setter fokus på funksjonshemmedes likestillingskamp», sa prisvinneren selv. Et fokus en samlet fagbevegelse med fordel kan stille skarpere.