JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skjebnevalg for amerikanske kvinner

I den pågående amerikanske valgkampen har begge de mulige førstedamene vært ute og forsvart mannen sin. Men hvem er egentlig best for amerikanske kvinner?



15.10.2012
13:06
16.12.2013 20:33

nina.hanssen@lomedia.no

I morgen braker det løs igjen. Det er klart for en ny presidentduelll i USA. I beste amerikanske sendetid, men midt på natta her til lands.

Ifølge meningsmålingene er det veldig jevnt mellom de to presidentkandidatene, men lenge har et flertall av kvinnene favorisert den sittende presidenten. Slagordet «Yes we can» brukes i pressen når Michelle Obama framstilles som feministikonet Rosie the Riveter fra 2. verdenskrig som fikk kvinner inn i industrien med albuen fram og knyttet neve. Med sine sterke armer og et offensivt uttrykk er også Michelle Obama et symbol på at dagens sterke kvinner inntar posisjoner og oppnår resultater. Republikanske velgere synes demokratenes førstedame blander seg for mye inn når hun oppfordrer til en sunn livsstil med mer frukt og grønnsaker og trening.

Fortsatt har Obama 18 % flere kvinnelige tilhengere enn konkurrenten. Men i valgkampen har Obama nesten ikke snakket om likestilling eller om kvinners utfordringer selv om både likelønn og selvbestemt abort var tema på kongressen til det demokratiske partiet.

I morgen bør han appellerer til kvinnene som utgjør flertallet av de yrkesaktive i USA og som kan avgjøre valget. I en debatt om innenrikspolitikk fra økonomi til utfordringer i arbeidslivet og i velferdssamfunnet bør klassiske kvinnepolitiske saker være temaer Obama tar opp.

Dette kan nemlig vise seg å være Obamas sterkeste kort.

For hva slags likestillingspolitikk får vi hvis republikanerne vinner?

En viktig sak for kvinnebevegelsen har alltid vært å vinne respekt for kvinnens egen kropp og få være med å bestemme. Allerede i 1912 var amerikanske kvinner ute i gatene i New York og krevde stemmerett.

Selv om kvinnene i dagens USA utgjør 51 prosent, er de fortsatt underrepresentert i politikken.

«Don’t forget the Ladies!» sto det i brevet som Abigal Adams skrev til sin mann, den framtidige president i USA, John Adams da han var medlem av kongressen i 1776. Førstedame Michelle Obama har selv fulgt opp denne arven og er en aktiv og ressurssterk kvinne som stadig vekk minner sin presidentmann på at kvinnene skal med.

Dessverre ser det ut til at republikanerne har glemt kvinnene og vil helst tilbake til et kjønnsrollemønster fra urtiden.

Paul Ryan, som kan bli visepresident hvis republikanerne vinner, er nærmest manisk i sin kamp mot kvinners rett til å bestemme over seg selv. Arven fra puritanerne lever i beste velgående, sterk og robust på svært mange områder.

Finanskrisen har vært vanskelig for amerikanske menn uten høyere utdannelse. Tre firedeler av de 7,5 millioner jobbene som gikk tapt rammet menn i tradisjonelle mannsyrker.

Fortsatt opplever amerikanske kvinner å bli diskriminert både i arbeidslivet, på hjemmebane, i politikken og på fritiden. Nå ser det nesten ut som at de republikanske, hvite, mannlige politikere også har satt i gang et internt mesterskap i hvem som er mest mot abort.

Republikanerne mener at abort ikke skal være selvbestemt, lovlig og tilgjengelig. Partiet vil tvinge gravide kvinner, også de som er voldtatt, gjennom masse byråkrati og prosesser hvis hun ønsker abort. Dette gjør situasjonen både farlig og vanskelig for kvinnene som da kanskje i stedet velger å ta ulovlige aborter.

I helga sto kona til Romney frem og fortalte sin historie om hvordan hun selv har valgt å ofre egen karriere for å støtte sin mann. Hun malte et glansbilde av husmortilværelsen som bare reaksjonære, amerikanske kvinner er i stand til.

Selv etter finanskrise, massearbeidsledighet og utfordringer i det amerikanske samfunnet lever altså den amerikanske drømmen i beste velgående i det Republikanske partiet.

Det er for så vidt ikke noe feil med den amerikanske drømmen. Men det er fortsatt viktig å forstå at den først og fremst er drøm som svært sjelden går i oppfyllelse. Dessuten er det også fullt mulig å leve et rimelig godt, amerikanske liv uten at drømmen virkeliggjøres.

At republikanerne nå også mener de best forstår hva kvinner vil og vil bestemme over kvinners kropper bør være en varsellampe til amerikanske kvinner.

For de amerikanske kvinnene som ikke ønsker at døtrene deres skal bli lenket fast til kjøkkenbenken, barnebleier og vaskebøtta i sin vakre småbyidyll en halv times biltur fra storbyene, bør styre unna Mitt Romney og Det Republikanske Partiet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.10.2012
13:06
16.12.2013 20:33



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år: – Ingen må tro at det er stas å ha «fri» og få utbetalinger fra Nav

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder. I morgen kan de miste jobben