JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Streik for knapper og glansbilder

Hvorfor havnet nesten hele offentlig sektor i streik i forbindelse med årets tariffoppgjør? Over 40 000 ansatte var i streik, og gevinsten så ut til å være noen få tusenlapper.



26.10.2012
14:11
16.12.2013 20:42

Arbeidstakerorganisasjonene understreket at streiken dreide seg om prinsipper, og mente ansvaret lå på arbeidsgiver.

7 078 statsansatte gikk ut i streik fra 24. mai. Den første storstreiken i staten på 28 år var et faktum. I KS-området gikk LO, YS og Unio i streik samtidig med de ansatte i staten. 15 937 arbeidstakere i kommunal sektor ble tatt ut i første runde og nye 9 176 ved første opptrapping. Hva var det egentlig som skjedde i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2012?

Fellesforbundets forhandlinger med Norsk Industri om ny Industrioverenskomst dannet frontfagsforhandlingene i 2012. Fellesforbundet anbefalte forslaget som blant annet inneholdt 1,25 kroner i timen i generelt tillegg, heving av minstelønnssatsene, to ukers betalt omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon, avtale om likebehandling av vikarer og økonomisk kompensasjon ved 14/28-rotasjon offshore.

Etter at forhandlingene i frontfagene var ferdige, var det klart for forhandlinger i offentlig sektor. De to store avtalene er Hovedtariffavtalen i staten og Hovedtariffavtalen i KS som gjelder i kommunal sektor. Oslo kommune har sin egen tariffavtale. I staten forhandler hovedsammenslutningene (LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne) med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), som er arbeidsgiverrepresentant for staten. Oppgjøret i staten gir vanligvis en mal for lønnsveksten i kommunal sektor. Når forhandlingene sporet av i staten fulgte de andre forhandlingsområdene i offentlig sektor etter. Organisasjonene brøt samtidig forhandlingene i kommunal sektor, og LO, YS og Unio gikk i streik også der.

Streiken i offentlig sektor pågikk for fullt fram til 2. juni. Da hadde partene i staten vært i mekling gjennom hele natten, og arbeidsgiver, LO Stat og YS Stat aksepterte forslaget til ny tariffavtale. Unio forkastet forslaget og fortsatte streiken. Med en økonomisk ramme på rundt 4,1 prosent kom partene i staten, med unntak av Unio, til enighet. I KS-området ble meklingen gjenopptatt noen dager senere. 5. juni kom partene til enighet om en økonomisk ramme tilsvarende det som var anbefalt i staten, på 4,1 prosent. Den eneste organisasjonen som fortsatt streiket i offentlig sektor var Unio i det statlige forhandlingsområdet. Unio hadde inngått avtale både med KS og Oslo kommune, men sto uten særlig mulighet til å få til en forhandlingsløsning i staten etter at både LO Stat og YS Stat hadde blitt enig med arbeidsgiver. Etter frivillig mekling den 7. juni valgte Unio å akseptere at sluttbehandlingen av tariffrevisjonen 2012 ble lagt til en frivillig lønnsnemnd for endelig avgjørelse og samtidig å avslutte streiken. En lønnsnemndsløsning ga organisasjonen et skinn av håp, og mulighet til å slippe det fulle ansvaret for å avslutte streiken uten noe resultat. Men Rikslønnsnemnda ga intet. Unio fikk den samme tariffavtalen som de andre organisasjonene hadde akseptert.

At staten havnet i konflikt skyldtes trolig uenigheten om hvor stor lønnsveksten ville bli i frontfaget og en statlig forhandler som, enten på eget initiativ eller etter forståelse med Finansdepartementet, holdt svært godt på pengesekken. Men hvorfor havnet kommunene i streik?

Det kan være flere forklaringer til streiken i KS. Dagen etter at streiken var i gang uttrykte Jan Davidsen frustrasjon over at forhandlingene med KS ikke hadde vært reelle. «Vi kom aldri så langt at vi diskuterte kroner og øre», sa Davidsen til VG Nett, «fordi KS ventet på Staten.» (VG Nett 25.05.12) Han ga uttrykk for at KS ikke opptrådte uavhengig av staten, og at sammenbruddet i meklingene i staten dermed ga et sammenbrudd også i meklingene i KS. Professor Steinar Holden tok opp denne argumentasjonen i en kronikk i Dagens Næringsliv etter at streikene var avsluttet. Han argumenterte for at «rutinene [må] endres» slik at man i fremtidige tariffoppgjør ikke igjen havner i en situasjon hvor konflikt i staten leder til streik i kommunal sektor (DN 08.06.12).

Det er god grunn til å tro at KS under forhandlingene og meklingen var tilbakeholdne med å love mer penger enn det staten signaliserte den ville gi. Arbeidstakerorganisasjonene behøvde likevel ikke ha gått i streik bare timer etter bruddet i staten. Akademikerne valgte en annen løsning. Organisasjonen tok ikke ut noen medlemmer i streik, og ble dermed sittende på gjerdet til konflikten var over. Det er ikke uvanlig at partene i samme forhandlingsområde eller i andre forhandlingsområder trekker ut forhandlingene i påvente av at en konflikt skal bli løst. Slik holder man orden på rekkefølgen i forhandlingene. Et annet alternativ ville være at partene i KS-området gjorde som Fagforbundet i Oslo, som inngikk en avtale med klausul om å endre avtalen hvis oppgjøret i staten ble bedre enn ventet.

Begge disse løsningene var trolig et dårlig alternativ for arbeidstakersiden ved dette oppgjøret. Uenigheten i staten dreiet seg om den økonomiske rammen. Hvis organisasjonene i kommunesektoren hadde satt seg på gjerdet og ventet på at streiken i staten skulle finne en løsning, ville det lagt et enormt press på de streikende i statlig sektor. Medlemmene til LO Stat, YS Stat og Unio ville i realiteten måttet bære streikeansvaret for den løsningen som også ville gjelde i KS-oppgjøret og i Oslo kommune. Enda verre ville det vært for organisasjonene i staten hvis Fagforbundet, Unio og de andre hadde inngått en avtale med KS med samme ramme som i Oslo, selv om den hadde hatt en klausul om reforhandling ved et bedre oppgjør i staten.

Streiketeknisk er det mye lettere å streike i kommunene. Yrkesgruppene her gjør streiken synlig i media. Det er lett å oppnå effekter av en streik i barnehager, skoler og blant søppeltømmere uten at man risikerer at staten griper inn med tvungen lønnsnemnd. Det var derfor all grunn for organisasjonene å ta ut streikende både i KS-området og i Oslo kommune for å bidra til å gi streikekonflikten tyngde. Det ville gjøre det lettere å tvinge fram en god løsning i staten. En slik forklaring på at streiken ble så omfattende hviler på en antakelse om at partene ser en nær sammenheng mellom lønnsveksten i staten og kommunene. Denne sammenhengen gjør at det neppe er mulig å hindre slike storstreiker bare ved å endre på noen rutiner. Selv om en full streik i offentlig sektor ikke var noe arbeidstakerorganisasjonene ønsket, var det gode grunner til at den ble så stor.

Vi har få arbeidskonflikter her i landet, men de har en tendens til å bli omfattende. Det skyldes at vi har sentraliserte forhandlinger og sterke parter. Et helt sentralt element i frontfagmodellen er rekkefølgen i forhandlingene. Det er ikke likegyldig hvem som forhandler først. Derfor må noen av og til sitte på gjerdet og vente til andre blir ferdige. Den nære sammenhengen mellom forhandlingene i de ulike tariffområdene gjør også at vi av og til risikerer en storkonflikt. Det fikk vi i år.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 17/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.10.2012
14:11
16.12.2013 20:42



Mest lest

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Kommentar

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Erna Solberg og Sylvi Listhaug må ta ansvar for to perioder med borgerlig styre.

Jan-Erik Østlie

«Politikere kan ikke rømme fra sin historie»

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Håvard Sæbø

Prisene har løpt fra lønna. Nå er det kroner og øre som gjelder, ifølge Eggum

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

SENDT PÅ LAND: Regjeringens uklarheter sendte både skip og ansatte på land.

Tri Nguyen Dinh/Jarl Fr. Erichsen/NTB

Hundrevis av sjøfolk kan ha blitt permittert fordi regjeringen var for treige med å svare

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten


Flere saker