Gullbrand Giacobbe-Helleberg

Spredte og litt tilfeldige engasjement er, spesielt etter Israels krig mot Gaza vinteren 2008/2009, blitt erstattet med mer kontinuerlig og målretta solidaritetsarbeid som tar mange former. Blant flere viktige elementer i det jeg nå oppfatter som solidaritetsarbeid i framgang, vil jeg fremheve to:

– Holdningsmessige og politiske endringer i opinionen.

– Generelt styrket kunnskap om palestinernes hverdag under okkupasjon.

Gjennom mange år har LO sentralt/lokalt og Faglig Utvalg i Palestinakomiteen medvirket til at et stort antall tillitsvalgte og vanlige medlemmer i fagbevegelsen har kunnet reise til Palestina og sette seg inn i situasjonen, politisk, sosialt og faglig. Samtidig har stadig flere i de politiske miljøene og media stilt seg mer kritiske til Israels politikk. I en slik situasjon er det naturlig at det oppstår diskusjoner om hvordan best mulig å videreføre og styrke solidaritetsarbeidet. Slike diskusjoner er bra. De engasjerer og bevisstgjør.

BDS (Boycott-Divestment-Sanctions)-bevegelsens krav til norske myndigheter om boikott og slutt på investeringer og handel er sterkt verktøy. Støtten til palestinerne styrker seg utvilsomt ved at det parallelt stilles krav til Israel.

Diskusjon om brudd med Histadrut, det israelske LO, har allerede vært å se i mediene, og det er naturlig at den nå også kommer i fagbladene, slik diskusjonene om boikott av Sør-Afrika i sin tid fikk plass her. Boikotten av Sør-Afrika er for øvrig et godt utgangspunkt for en slik diskusjon. I møter med COSATU, Sør-Afrikas LO, før regimets fall, fikk vi kjøtt og blod på argumentene slik vi nå gjør det ved å diskutere med PGFTU-medlemmer og andre faglige miljøer i Palestina og internasjonalt. Apartheid-regimet i Sør-Afrika systematiserte en brutal, rasistisk og klasseundertrykkende politikk som medførte store lidelser. Den store arbeiderklassen var uten juridiske og faglige rettigheter. Regimet blei etter hvert, og i rettferdighetens navn, boikottet og falt til slutt. Dette viser boikottvåpenets kraft som et fredelig kampmiddel. Sammenlikner vi Sør-Afrika og Israel er det faktisk flere grunner til å boikotte Israel i dag enn det vi sto overfor når det gjaldt Sør-Afrika.

Mange i fagbevegelsen kjenner etter hvert til staten Israels omfattende og langvarige overgrep mot Palestina. Her ønsker jeg å sette fokus på Histadrut som støttespiller for okkupanten.

Histadrut er en uløselig del av staten Israel fordi organisasjonen fra starten av var tufta på sionismens visjoner om en ren jødisk stat, bygd på ruinene av det historiske Palestina. Derfor har Histadrut opp i gjennom årene støtta Israels utallige angrep på palestinerne og støtter okkupasjonen.

– De støtta krigen mot Gaza 2008-2009. Angrepet og drapene som skjedde på Free Gaza-båten Mavi Marmara.

– De støtter bygginga av skammens Mur og bygginga av de ulovlige settlementene.

– De støtter systemet med administrativ forvaring uten lov og dom. Bortvising og fordriving av palestinere.

Histadrut forskjellsbehandler israelske og palestinske arbeidere inne i Israel og løfter ikke en finger når palestinske fagforeningskamerater blir utsatt for overgrep eller fengslet i de okkuperte områdene. Histadrut skylder, sammen med staten Israel, fortsatt PGFTU og palestinske arbeidere millioner av kroner som de har underslått.

Med dette og andre overgrep som bakteppe føler jeg meg på sikker grunn når jeg påstår at staten Israel og støttespilleren Histadrut sjøl er årsak til at den internasjonale bevegelsen for boikott nå er i ferd med å få fotfeste. Histadrut står ganske enkelt fjernt fra de holdninger og idealer som vi forbinder med en fri, demokratisk og solidarisk fagbevegelse.

For ikke lenge siden dannet palestinske fagforeninger, inkludert alle faglige instanser som til sammen utgjør PGFTU, en front som samlet oppfordrer til boikott av Histadrut. En viktig støttespiller for dette kravet blant fagbevegelser ute i verden er nettopp Sør-Afrikas COSATU, som sjøl boikotter Histdrut.

Andre faglige sammenslutninger ute i verden som har vedtatt boikott av Histadrut, er UCU- University and College Union. EIUF- Egyptian Independent Union Federation. STUC- Scottish Congress of Trade Unions. De store irske og britiske sammenslutningene TUC og ICTU og store forbund som UNISON og UNITE vurderer fortløpende sine forhold til Histadrut. Det samme skjer i de store italienske sammenslutningene CISL og CGIL.

Internasjonalt finnes det sikkert andre faglige sammenslutninger som boikotter. Som for eksempel i Sør-Amerika hvor de fleste nasjoner har anerkjent Palestina som en fri og uavhengig stat.

Jeg synes det blir feil når LO-ledelsen skyver en hardt pressa PGFTU-ledelse foran seg og sier at PGFTU ikke oppfordrer andre lands faglige sammenslutninger til å boikotte Histadrut. For det første er dette feil når det gjelder palestinsk fagbevegelse og PGFTU i sin helhet. For det andre synes jeg at LO-ledelsen ut ifra egne vurderinger bør ta stilling til hvordan Histadrut til enhver tid forholder seg til statens Israels overgrep og ikke lene seg mot en topptung, byråkratisk og lite aktivistisk PGFTU-ledelse.

På bakgrunn av situasjonen i Palestina, politiske og faglige fakta bør LO og norsk fagbevegelse fryse eller bryte forbindelsene med Histadrut. Et frys/brudd-vedtak på LO-kongressen vil være et sterkt signal fra fagbevegelsen til våre politiske myndigheter, og en viktig faglig internasjonal solidaritetserklæring til våre palestinske kamerater.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 1/2013)