JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lavt utdannete er mest utsatt

Når økonomien går dårlig, er det de med lite utdanning som mister jobben først.



07.02.2013
10:33
16.12.2013 21:42

Til tross for at Norge var nokså moderat påvirket av finanskrisen, opplevde vi relativt store utslag i sysselsettingen. 70 000 arbeidsplasser gikk tapt i bedriftene i fastlandsøkonomien i løpet av 2009 og 2010. Verst var utviklingen i industrien og i bygg og anlegg, hvor sysselsettingen sank med nær 40 000 personer fra våren 2008 til våren 2010. Også tjenestenæringene nedbemannet med nesten 30 000 personer, og ledigheten økte fra rekordlave 2,3 prosent til 3,6 prosent i løpet av disse to årene.

Hvem er det som i første rekke mister jobben neste gang økonomien får en trøkk? I Statistisk sentralbyrå har vi utviklet en versjon av den store makroøkonomiske modellen MODAG der arbeidskraften er delt inn i fem utdanningsgrupper. Personer med grunnskoleutdannelse, videregående fagutdannelse og videregående allmennutdannelse betraktes som lavt utdannete, og personer med høyere og lavere grad fra universitet eller høyskole betraktes som høyt utdannete.

I denne modellen undersøker vi hva som skjer med de ulike utdanningsgruppene når etterspørselen faller, enten som følge av reduserte boligpriser, sviktende etterspørsel fra utlandet, reduserte oljeinvesteringer eller sterkere krone. Økonomien går da inn i en periode med høyere ledighet og lavere aktivitetsnivå. Beregningene viser at det er en tendens til at de fleste som mister jobben, er personer med lav utdannelse.

Årsakene til dette er sammensatte. I vår analyse skyldes det hovedsaklig at etterspørselsfallet typisk rammer noen utsatte deler av privat sektor hardest. I en av beregningene lar vi oljeinvesteringene være 15 prosent lavere enn i den banen vi sammenlikner med fra 2012, noe som utgjør om lag 1 prosent av BNP for fastlandsnorge. Dette rammer først og fremst industrien, bygg og anlegg og tjenestenæringene som leverer til petroleumssektoren. Aktiviteten faller og folk får dårligere råd, både fordi lønnsveksten blir svakere enn den ellers ville vært, og fordi noen mister hele arbeidsinntekten og må klare seg med ledighetstrygd eller på annet vis. Dermed reduseres konsumet og investeringene ytterligere. Reduserte renter og svekket krone demper imidlertid aktivitetsfallet.

I industrien og i bygg og anlegg jobber det mange grunnskoleutdannete og personer med teknisk utdannelse på videregående nivå. I tjenestenæringen jobber det dessuten mange med videregående allmennfaglig utdannelse. Dette gjør at ledigheten øker mye blant folk med slik utdanning. En 15 prosent nedgang i oljeinvesteringene vil i løpet av fire år føre til nesten 4000 flere arbeidsledige. Nær 3000 av disse har lav utdannelse.

Økt ledighet rammer også noen grupper av høyt utdannete. Dette gjelder i første rekke ingeniører og sivilingeniører, som jobber i store deler av privat sektor, og personer med økonomisk og administrativ utdannelse i tjenestenæringene. På den annen side jobber mange med høy utdannelse i offentlig sektor, som i en slik situasjon er skjermet.

Når ledigheten øker og lønnsveksten reduseres, vil noen gi opp å søke jobb og melde seg ut av arbeidsmarkedet. Dette er såkalte «motløse arbeidere» som anser mulighetene for å skaffe jobb som små når ledigheten er høy. Nesten alle disse har lav utdannelse. Økningen i ledigheten målt ved arbeidsledighetsraten er derfor mindre forskjellig enn nedgangen i sysselsetting når vi ser på ulike utdanningsgrupper.

Norsk økonomi har utviklet seg gunstigere enn de fleste andre OECD-land etter finanskrisen. Det skyldes blant annet at vi har en offentlig sektor med solid økonomi, som økte etterspørselen i den første tiden etter finanskrisen, både etter personer, varer og tjenester. I vår analyse har vi også sett på virkningen av en generell økning i offentlig sysselsetting med 1 prosent. Dette gir et lavere ledighetsnivå, men på grunn av økte lønnskostnader, økt rente og sterkere krone blir produksjonen lavere i den private sektoren enn den ellers ville vært.

Offentlig sektor etterspør helsearbeidere, vernepleiere og renholdere, men fordi andelen med høy utdanning er stor vil det være særlig mange slike som ansettes. Med bedre arbeidsmarked og høyere lønnsvekst er det dessuten flere motløse arbeidere som vender tilbake til arbeidslivet igjen. Dermed øker arbeidstilbudet blant lavt utdannete slik at arbeidsledighetsraten endres lite for denne gruppen. I dette tilfellet får man altså «motsatt effekt» enn i tilfellet med redusert aktivitet, slik at økt sysselsetting ikke bringer ned ledigheten i like stor grad.

Etter fire år er ledighetsraten uendret blant personer med bare grunnskoleutdannelse og med videregående fagutdanning. Blant personer med høyere utdannelse reduseres derimot ledigheten med til sammen 3 200 personer, slik at ledighetsraten er 0,4 prosentpoeng lavere for personer med lavere grad og 0,3 prosentpoeng lavere for personer med høyere universitetsgrad..

Resultatene fra beregningen viser således at en generell økning i offentlig sysselsetting ikke er et egnet virkemiddel for å redusere ledigheten for dem med lav utdannelse. Tvert imot øker en slik motkonjunkturpolitikk de ubalansene som oppstår i arbeidsmarkedet når etterspørselen faller i privat sektor som følge av reduserte oljeinvesteringer.

Det er imidlertid viktig å påpeke at finanspolitikken i praksis utformes på en annen måte enn i vår beregning, der vi har økt den offentlige sysselsettingen ved å skalere opp den arbeidskraften som allerede er der, uten å øke offentlige kjøp av varer og tjenester. I en krisesammenheng er det all grunn til å tro at myndighetene handler på en annen måte, og øker etterspørselen etter den type arbeidskraft som i første rekke er blitt ledige. Myndighetene vil i en slik situasjon gjerne også øke etterspørselen rettet mot næringslivet som går spesielt dårlig. Dette vil ofte gjelde bygge- og anleggsbransjen. Rask igangsetting av byggeprosjekter for stat og kommune vil både kunne lette situasjonen for utsatte grupper, og det vil tilfredsstille to krav til krisetiltak: De vil være lette å reversere, og de vil kunne bidra til samfunnsnyttige installasjoner. a

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 2/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.02.2013
10:33
16.12.2013 21:42



Mest lest

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Stein Inge Stølen / Privat

Kunder boikotter Postnord og Zalando etter avsløringer: – Det er skammelig

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Privat

Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Leif Martin Kirknes

Mimir Kristjánsson skapte storm etter å ha kalt energiministeren «Komiske-Marte»

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Janne Cecilie fikk sjokk da hun skjønte at sjefen hadde snoket i helseopplysningene hennes

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Leif Martin Kirknes

– Vi skal ikke plage kundene, sier kraftsjefen. Dette strømselskapet er ikke som alle andre

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Ole Palmstrøm

Arbeidstilsynet har ikke besøkt en renholdsbedrift siden 2019: – Dette er en katastrofe

Frilanser 3

Slik gikk det med lønna vår i 2021. Se nye tall fra SSB

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sykt barn-dager: Dette er reglene for 2022

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Colourbox

Tidligere velferdsdirektører tiltalt for grov korrupsjon: – Fikk penger, biler og båter, sier aktor

Tri Nguyen Dinh

Dramatisk måling: Støre og Vedum straffes knallhardt av velgerne

Kommentar

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Håvard Sæbø

«Kameraderi i et lite land»

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

Stein Inge Stølen

Regjeringen til kamp mot sosial dumping: Nye regler kan berøre titusener av kjøretøy og eiere

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

Etienne Ansotte, EC - Audiovisual Service

Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

Privat

Barnehagelærer Kirsten sliter med langvirkninger etter korona: – I helgene er jeg helt ødelagt

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Jan-Erik Østlie

LO raser over historisk togkontrakt

Jan-Erik Østlie

Ny strømpakke: – Dette vil virkelig hjelpe dem som sliter, mener forbundslederen

Leif Martin Kirknes

Snart avgjøres det om Peggy Hessen Følsvik kan forlenge sin periode som LO-leder


Flere saker