JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lavt utdannete er mest utsatt

Når økonomien går dårlig, er det de med lite utdanning som mister jobben først.



07.02.2013
10:33
16.12.2013 21:42

Til tross for at Norge var nokså moderat påvirket av finanskrisen, opplevde vi relativt store utslag i sysselsettingen. 70 000 arbeidsplasser gikk tapt i bedriftene i fastlandsøkonomien i løpet av 2009 og 2010. Verst var utviklingen i industrien og i bygg og anlegg, hvor sysselsettingen sank med nær 40 000 personer fra våren 2008 til våren 2010. Også tjenestenæringene nedbemannet med nesten 30 000 personer, og ledigheten økte fra rekordlave 2,3 prosent til 3,6 prosent i løpet av disse to årene.

Hvem er det som i første rekke mister jobben neste gang økonomien får en trøkk? I Statistisk sentralbyrå har vi utviklet en versjon av den store makroøkonomiske modellen MODAG der arbeidskraften er delt inn i fem utdanningsgrupper. Personer med grunnskoleutdannelse, videregående fagutdannelse og videregående allmennutdannelse betraktes som lavt utdannete, og personer med høyere og lavere grad fra universitet eller høyskole betraktes som høyt utdannete.

I denne modellen undersøker vi hva som skjer med de ulike utdanningsgruppene når etterspørselen faller, enten som følge av reduserte boligpriser, sviktende etterspørsel fra utlandet, reduserte oljeinvesteringer eller sterkere krone. Økonomien går da inn i en periode med høyere ledighet og lavere aktivitetsnivå. Beregningene viser at det er en tendens til at de fleste som mister jobben, er personer med lav utdannelse.

Årsakene til dette er sammensatte. I vår analyse skyldes det hovedsaklig at etterspørselsfallet typisk rammer noen utsatte deler av privat sektor hardest. I en av beregningene lar vi oljeinvesteringene være 15 prosent lavere enn i den banen vi sammenlikner med fra 2012, noe som utgjør om lag 1 prosent av BNP for fastlandsnorge. Dette rammer først og fremst industrien, bygg og anlegg og tjenestenæringene som leverer til petroleumssektoren. Aktiviteten faller og folk får dårligere råd, både fordi lønnsveksten blir svakere enn den ellers ville vært, og fordi noen mister hele arbeidsinntekten og må klare seg med ledighetstrygd eller på annet vis. Dermed reduseres konsumet og investeringene ytterligere. Reduserte renter og svekket krone demper imidlertid aktivitetsfallet.

I industrien og i bygg og anlegg jobber det mange grunnskoleutdannete og personer med teknisk utdannelse på videregående nivå. I tjenestenæringen jobber det dessuten mange med videregående allmennfaglig utdannelse. Dette gjør at ledigheten øker mye blant folk med slik utdanning. En 15 prosent nedgang i oljeinvesteringene vil i løpet av fire år føre til nesten 4000 flere arbeidsledige. Nær 3000 av disse har lav utdannelse.

Økt ledighet rammer også noen grupper av høyt utdannete. Dette gjelder i første rekke ingeniører og sivilingeniører, som jobber i store deler av privat sektor, og personer med økonomisk og administrativ utdannelse i tjenestenæringene. På den annen side jobber mange med høy utdannelse i offentlig sektor, som i en slik situasjon er skjermet.

Når ledigheten øker og lønnsveksten reduseres, vil noen gi opp å søke jobb og melde seg ut av arbeidsmarkedet. Dette er såkalte «motløse arbeidere» som anser mulighetene for å skaffe jobb som små når ledigheten er høy. Nesten alle disse har lav utdannelse. Økningen i ledigheten målt ved arbeidsledighetsraten er derfor mindre forskjellig enn nedgangen i sysselsetting når vi ser på ulike utdanningsgrupper.

Norsk økonomi har utviklet seg gunstigere enn de fleste andre OECD-land etter finanskrisen. Det skyldes blant annet at vi har en offentlig sektor med solid økonomi, som økte etterspørselen i den første tiden etter finanskrisen, både etter personer, varer og tjenester. I vår analyse har vi også sett på virkningen av en generell økning i offentlig sysselsetting med 1 prosent. Dette gir et lavere ledighetsnivå, men på grunn av økte lønnskostnader, økt rente og sterkere krone blir produksjonen lavere i den private sektoren enn den ellers ville vært.

Offentlig sektor etterspør helsearbeidere, vernepleiere og renholdere, men fordi andelen med høy utdanning er stor vil det være særlig mange slike som ansettes. Med bedre arbeidsmarked og høyere lønnsvekst er det dessuten flere motløse arbeidere som vender tilbake til arbeidslivet igjen. Dermed øker arbeidstilbudet blant lavt utdannete slik at arbeidsledighetsraten endres lite for denne gruppen. I dette tilfellet får man altså «motsatt effekt» enn i tilfellet med redusert aktivitet, slik at økt sysselsetting ikke bringer ned ledigheten i like stor grad.

Etter fire år er ledighetsraten uendret blant personer med bare grunnskoleutdannelse og med videregående fagutdanning. Blant personer med høyere utdannelse reduseres derimot ledigheten med til sammen 3 200 personer, slik at ledighetsraten er 0,4 prosentpoeng lavere for personer med lavere grad og 0,3 prosentpoeng lavere for personer med høyere universitetsgrad..

Resultatene fra beregningen viser således at en generell økning i offentlig sysselsetting ikke er et egnet virkemiddel for å redusere ledigheten for dem med lav utdannelse. Tvert imot øker en slik motkonjunkturpolitikk de ubalansene som oppstår i arbeidsmarkedet når etterspørselen faller i privat sektor som følge av reduserte oljeinvesteringer.

Det er imidlertid viktig å påpeke at finanspolitikken i praksis utformes på en annen måte enn i vår beregning, der vi har økt den offentlige sysselsettingen ved å skalere opp den arbeidskraften som allerede er der, uten å øke offentlige kjøp av varer og tjenester. I en krisesammenheng er det all grunn til å tro at myndighetene handler på en annen måte, og øker etterspørselen etter den type arbeidskraft som i første rekke er blitt ledige. Myndighetene vil i en slik situasjon gjerne også øke etterspørselen rettet mot næringslivet som går spesielt dårlig. Dette vil ofte gjelde bygge- og anleggsbransjen. Rask igangsetting av byggeprosjekter for stat og kommune vil både kunne lette situasjonen for utsatte grupper, og det vil tilfredsstille to krav til krisetiltak: De vil være lette å reversere, og de vil kunne bidra til samfunnsnyttige installasjoner. a

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 2/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.02.2013
10:33
16.12.2013 21:42



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Privat, skjermdump fra YouTube

Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

Jan-Erik Østlie

Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Jan-Erik Østlie

Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Brian Cliff Olguin

Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Leif Martin Kirknes

Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)

Kommentar

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

Sissel M. Rasmussen

Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

NordForsk

FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Roy Ervin Solstad

Litauiske lastebilsjåfører krever lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner fra tidligere arbeidsgiver


Flere saker