Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Vi kan jobbe livet av oss uten at det bidrar til velferd. Og vi kan ha relativt gode dager og samtidig sørge for at velferdsstaten rusler og går. Finansminister Sigbjørn Johnsen sitt hovedbudskap i Perspektivmeldingen er at det er arbeidslinjen som er bærebjelken i regjeringens politikk. Men det er ikke arbeid som sikrer velferden, det er verdiskapning og rettferdig fordeling.

I Norge har vi vært dyktige på begge deler. Produktiviteten er høy og mye av det vi produserer av varer og tjenester gir solid avkastning i form av gode lønninger og skatteinntekter til fellesskapet. Vi har også klart å fordele arbeidsinnsatsen rimelig godt. Begge kjønn er yrkesaktive og vi arbeider i flere år enn i mange andre land. Det betyr at vi som samfunn har råd til å jobbe kortere dager.

Fram til 2060 vil vi ha behov for å «tjene» rundt 140 milliarder flere kroner, påpeker finansministeren. Det kan løses på flere måter. Vi kan jobbe noen flere timer i året eller heve avgangsalderen fra arbeidslivet. Vi kan øke skatter og avgifter med noen få prosentpoeng. Vi kan styrke produktiviteten. Eller vi kan endre livsstilen vår til en noe mer bærekraftig modell. Men skal vi tro Perspektivmeldingen så er utfordringene håndterbare og langt fra dramatiske.

Det forutsetter naturligvis at verden rundt oss ikke rakner. Pensjonsfondet kan raskt forvitre hvis de verdiene vi har investert i opphører. At verden de neste 60 årene kan oppleve et dramatisk økonomisk krakk er ikke utenkelig. Det er heller ikke utenkelig at verdien av våre olje- og gassreserver vil stupe etter hvert som nye funn gjøres globalt og grønn teknologi overtar.

Derfor er det så viktig at vi nå investerer i framtida. Ikke minst gjelder det å satse på en topp moderne infrastruktur; forskning og utvikling, og utdanning. De viktigste investeringene vi kan gjøre er nettopp i barnehager, oppvekstmiljø og skoler. Vi er i den lykkelige situasjonen at vi i dag har det så bra at vi kan møte framtidige utfordringer med større styrke enn noen andre. Men det krever handlekraft og framtidsperspektiver å utnytte den fordelen. Forhåpentligvis vil vi få en konstruktiv valgkamp hvor framtida og ikke fortida blir hovedtema.