Tapte investeringer
Medieoppslag ser ut til å redde statens barnevern fra 130 millioner i husleie for tomme bygg. Det løser ikke det problemet at staten investerer kortsiktig og bygger ned tilbud til mennesker som framfor alt trenger trygghet på lang sikt.
solfrid.rod@lomedia.no
Staten kaster bort hundrevis av millioner på tomme bygg, skrev Fontene i går. Nedlagte Eidsvoll omsorgssenter lå aleine an til å bli et gedigent pengesluk. Da det stod klart i 2007, var prislappen på ca 70 millioner. Fem år seinere ble senteret nedlagt, men pengene fortsetter å renne ut, blant annet gjennom en leiekontaktrakt som løper til 2028.
– Les Nedlagt i fjor, leiekontrakt binder Bufetat til 2028
Omtalen i Fontene, og deretter i Dagbladet, ser ut til å ha skapt hektisk virksomhet i diverse etater og departementer i går kveld. I dag skriver Dagbladet at statens barnevern likevel slipper å betale husleie til 2028. Vi kan håpe det betyr at noen millioner kan omdisponeres til viktige barneverntiltak som for tiden legges ned over en lav sko. Overbevist er vi ikke. For staten synes å ha begrenset evne til å snu seg rundt og bruke sine ressurser på en litt annen måte enn først tenkt.
– Les Slipper å betale for tomt barnevernhus likevel
Mens staten tradisjonelt forbindes med noe trygt og traust, avdekker Fontenes reportasje kortsynte investeringer uten plan og fleksibilitet. Begrunnelsen for å legge ned omsorgssentrene er at det kommer færre enslige mindreårige asylsøkere enn før. Det er riktig som tallopplysning, men irrelevant som forklaring på at nye, funksjonelle bygg står tomme. Hvis noe er sikkert i en usikker verden, er det at antall barn på flukt går opp og ned. Det er ikke gjort over natta å stable et godt tilbud på beina når det plutselig kommer mange.
Dessuten har regjeringen fortsatt ikke innfridd sitt løfte om at også enslige asylsøkere mellom 15 og 18 skal inn under barnevernets vinger. De bor fortsatt på asylmottak, og kunne fått et mye bedre tilbud på de omsorgssentrene som nå står tomme. Og selv om de politiske føringene tilsier fosterhjem, ikke institusjon, for norske ungdommer, påminner fagfolk at det ikke er det beste for alle, og at det alltid vil være behov for institusjonsplasser også. Altså mangler det ikke på alternative bruksmåter.
De andre eksemplene i Fontenes reportasje er fra psykiatrien. Spesialiserte sengeposter står først til hogg når sparekniven rammer. Samhandlingsreformens nærhetsprinsipp brukes som alibi; du skal behandles der du bor, og ingen skal bli boende på sykehus over tid. Selvsagt er det besnærende å tenke seg at alle skal få hjelp i lokalsamfunnet. Men når kommunene ikke har bygd opp et lokalt tilbud, blir nærhetstanken bare politisk retorikk. Faktisk har norske kommuner har bygd ned sitt tilbud til psykisk syke de siste årene. Samhandlingsreformen vil gjøre vondt verre for denne gruppa, fordi den økonomiske straffen for kommuner som ikke evner å overta pasienter fra spesialisthelsetjenesten kun gjelder somatiske helsetjenester.
Mens debatten går om pengestrømmer, strukturer og forvaltningsnivåer, er allerede investerte offentlige kroner i praksis kastet ut av vinduet. Fagmiljøer, som det tar tid å bygge opp, er oppløst. Dyktige ansatte er omplasserte, overtallige eller uten jobb. De som rammes hardest av den evige omorganiseringen er utsatte grupper med svak stemme i offentligheten. Kan hende har de heller ikke sterke meninger om hva som er riktig forvaltningsnivå. For dem handler det trygghet eller kaos, i verste fall om å leve eller dø.
Fontenes jakt på tilsvar i denne saken vitner om pulverisert ansvar, mangelfull kommunikasjon og lukkethet. Notatet om nedlegging av omsorgssentrene, der husleien framkommer, er for eksempel unntatt offentlighet. Det er forståelig at økonomer ser rødt og mener dette er en sak for Riksrevisjonen. Hvis ikke staten skal kunne planlegge langsiktig og være åpen om økonomiske disposisjoner, hvem skal gjøre det da?
Mest lest
ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.
Erlend Angelo
Tommy jobba seg i senk og ble sykmeldt: – Jeg har aldri blitt så dårlig behandla som av Coop
Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.
Privat
– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?
KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.
Jan-Erik Østlie
Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker
SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.
Colourbox
Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard
Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.
Privat
Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg
Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.
Werner Juvik
Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie
Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.
Privat
Mari fikk besøke sin dødssyke far kun én gang i uka. Da kokte det over for overlegen
Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.
Ida Bing
Harald Eia kurser Ap om Ulikhets-Norge. Her er hans advarsel
I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.
Leif Martin Kirknes
Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge
OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.
Strandbuen/Stine Serigstad
Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen
Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.
Jan-Erik Østlie
Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat
Illustrasjon
Håvard Sæbø
Rekordhøy arbeidsledighet i Lofoten – henter inn tusener av sesongarbeidere
Martin Håndlykken
Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
Jonas Gahr Støre. Arkivfoto
Jan-Erik Østlie
– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.
Jan-Erik Østlie
Over 500 ansatte i Tine kan bli tatt ut i streik
Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.
Jan-Erik Østlie
Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes
En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.
Håvard Sæbø
Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa
Debatt
Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.
Høgskolen i Lillehammer (HiL)