JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fengselstjenestemannen Johanna

Johanna Nordbø var kjoledesigner inntil hun ble fengselsbetjent, 1.mars 1970.



20.03.2013
12:28
16.12.2013 22:08

yngvil.mortensen@lomedia.no

Hun var ikke helt velkommen, fengselsbetjent Johanna Nordbø, da hun møtte opp på Fengselssykehuset i Oslo kretsfengsel for å begynne sin nye yrkeskarriere. Men det var ikke de mannlige kollegene som knurret. Det var søstrene, de eldre kvinnelige sykepleierne, som syntes at alt egentlig kunne forblitt slik det var, før Johanna.

Fengselsbetjenten som tok seg av fengselsoppgavene ved sykehuset hadde alltid vært og skulle være en mann. En kvinne var upassende. Det var noe nesten alle var enige om. Bere ikke fengselsdirektør Evensen i Oslo.

Havnet i fengsel

Så hvordan gikk det egentlig til at hun havnet i fengsel?

I flere år hadde Johanna Nordbø fra Trondheim jobbet som kjoledesigner. Så ble hun syk. Det viste seg at det var stoffene hun ikke tålte. Det var en nedtur. Johanna innså at hun måtte skifte yrke.

En dag så hun at Fengselsskolen averterte etter aspiranter. «Jeg kan jo prøve», tenkte hun, som ikke hadde relevant erfaring og var eldre enn aldersgrensen på 33 år. Men hun kom inn.

Faren var stolt, mens moren følte at det var skam å jobbe med «kjeltringer». Hun var redd for folkesnakk.

Da aspirantene skulle sette opp ønskeliste over arbeidsplasser, førte Johanna opp Oslo, Ila og Trondheim. Klassekameratene lo, «det får du ikke». For både Oslo og Ila var mannsfengsler. Men da oppslaget om aspirantenes arbeidssteder ble hengt opp på oppslagstavlen, sto det «ansatt»: Johanna Nordbø, Oslo kretsfengsel.

Første dag var forferdelig

Det begynte altså ikke godt. Den første dagen var helt forferdelig. «Hva skal jeg gjøre», spurte jeg søstrene, som var i 70-årene.

Før de sendte meg inn i vaktsalen, fortalte de meg at de sju innsatte som lå der var farlige alle sammen. Da jeg gikk inn til dem hadde jeg alle piggene ute.

«Var du redd vårs», var det en liten pjokk som spurte da jeg senere fortalte dem hvor redd jeg hadde vært for dem. Men de lengtet jo etter mamma.

Mange av dem var så unge. Helt ned til 14 år, og de havnet i fengsel fordi ingen tok seg av dem. Etter den første dagen har jeg aldri vært redd i fengsel.

Halvparten var mot

I 1972 ble to kvinnelige fengselsbetjenter til ansatt ved Fengselssykehuset. Norsk Fengselstjenestemannsforbund var skeptisk.

«Det kan være vanskelig å gjennomføre utvidet bruk av kvinnelige betjenter ved mannsfengslene på samme vilkår som de mannlige betjenter og vi vil derfor fraråde og ansette flere kvinnelige betjenter ved disse fengsler før saken er nærmere avklaret», uttalte landsmøtet på 1970-tallet.

– Jeg tenkte ikke så mye over at jeg var kvinne i jobbsammenheng. Jeg trengte et arbeid. Det fikk jeg, og jeg likte jobben. Det er artig at det kom flere kvinner etter meg. Vi må få flere kvinner inn i mannsyrker, og flere menn inn i kvinneyrker for å bedre vilkårene der, mener Johanna.

Yrket som fengselsbetjent var et stykke unna det Johanna planla som lita. Men det ble helt riktig for meg, avslutter Johanna (81).

Norge var i 1913 et av de første landene i verden der kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Det var spesielt kampen mot alkohol som mobiliserte kvinnelige velgere på begynnelsen av 1900-tallet.

Kvinner fikk demokratiske rettigheter i 1913, men det var først ved valget i 1971 at kvinnerepresentasjonen i norske kommunestyrer gjorde et hopp og kom over 10 prosent.

Etter hvert har kvinner benyttet seg av sine rettigheter i minst like stor utstrekning som menn idet de har stilt til valg – og blitt valgt inn – i sentrale politiske beslutningsorganer, ikke minst i regjering.

Kvinnenes representasjon på Stortinget skjøt, etter en noe treg start, fart på 70-tallet og har siden 1985 ligget på mellom 35 og 40 prosent. Tilsvarende tendens ser vi for de lokale, folkevalgte organene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.03.2013
12:28
16.12.2013 22:08



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»


Flere saker