Yngvil Mortensen

yngvil.mortensen@lomedia.no

Hun var ikke helt velkommen, fengselsbetjent Johanna Nordbø, da hun møtte opp på Fengselssykehuset i Oslo kretsfengsel for å begynne sin nye yrkeskarriere. Men det var ikke de mannlige kollegene som knurret. Det var søstrene, de eldre kvinnelige sykepleierne, som syntes at alt egentlig kunne forblitt slik det var, før Johanna.

Fengselsbetjenten som tok seg av fengselsoppgavene ved sykehuset hadde alltid vært og skulle være en mann. En kvinne var upassende. Det var noe nesten alle var enige om. Bere ikke fengselsdirektør Evensen i Oslo.

Havnet i fengsel

Så hvordan gikk det egentlig til at hun havnet i fengsel?

I flere år hadde Johanna Nordbø fra Trondheim jobbet som kjoledesigner. Så ble hun syk. Det viste seg at det var stoffene hun ikke tålte. Det var en nedtur. Johanna innså at hun måtte skifte yrke.

En dag så hun at Fengselsskolen averterte etter aspiranter. «Jeg kan jo prøve», tenkte hun, som ikke hadde relevant erfaring og var eldre enn aldersgrensen på 33 år. Men hun kom inn.

Faren var stolt, mens moren følte at det var skam å jobbe med «kjeltringer». Hun var redd for folkesnakk.

Da aspirantene skulle sette opp ønskeliste over arbeidsplasser, førte Johanna opp Oslo, Ila og Trondheim. Klassekameratene lo, «det får du ikke». For både Oslo og Ila var mannsfengsler. Men da oppslaget om aspirantenes arbeidssteder ble hengt opp på oppslagstavlen, sto det «ansatt»: Johanna Nordbø, Oslo kretsfengsel.

Første dag var forferdelig

Det begynte altså ikke godt. Den første dagen var helt forferdelig. «Hva skal jeg gjøre», spurte jeg søstrene, som var i 70-årene.

Før de sendte meg inn i vaktsalen, fortalte de meg at de sju innsatte som lå der var farlige alle sammen. Da jeg gikk inn til dem hadde jeg alle piggene ute.

«Var du redd vårs», var det en liten pjokk som spurte da jeg senere fortalte dem hvor redd jeg hadde vært for dem. Men de lengtet jo etter mamma.

Mange av dem var så unge. Helt ned til 14 år, og de havnet i fengsel fordi ingen tok seg av dem. Etter den første dagen har jeg aldri vært redd i fengsel.

Halvparten var mot

I 1972 ble to kvinnelige fengselsbetjenter til ansatt ved Fengselssykehuset. Norsk Fengselstjenestemannsforbund var skeptisk.

«Det kan være vanskelig å gjennomføre utvidet bruk av kvinnelige betjenter ved mannsfengslene på samme vilkår som de mannlige betjenter og vi vil derfor fraråde og ansette flere kvinnelige betjenter ved disse fengsler før saken er nærmere avklaret», uttalte landsmøtet på 1970-tallet.

– Jeg tenkte ikke så mye over at jeg var kvinne i jobbsammenheng. Jeg trengte et arbeid. Det fikk jeg, og jeg likte jobben. Det er artig at det kom flere kvinner etter meg. Vi må få flere kvinner inn i mannsyrker, og flere menn inn i kvinneyrker for å bedre vilkårene der, mener Johanna.

Yrket som fengselsbetjent var et stykke unna det Johanna planla som lita. Men det ble helt riktig for meg, avslutter Johanna (81).