JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mobilisering for syerskene

Fagorganiserte tekstilarbeidere forfølges og trakasseres. Arbeidsforholdene er uverdige. Kleskjedene her hjemme ser en annen vei.



20.03.2013
13:00
16.12.2013 22:10

Keo Rin hadde blitt banket opp av folk som sto fabrikkledelsen nær. Han og kollegaer fra fagforeningen C.CAWDU hadde støttet et antall urettmessig oppsagte arbeidere under en markering utenfor fabrikken E Garment, en halvtimes kjøring fra Kambodsjas hovedstad. Plutselig dukket det opp en gjeng med kjepper. Metallbiter var festet til kjeppenes ende for ekstra slagkraft.

Keo trekker opp skjorta og viser meg: Det lange kuttet på magen hans er et synlig og smertelig tegn på forholdene ved E Garment – og på rammebetingelsene ved mange andre tekstilfabrikker i produsentland. At fagorganiserte og tillitsvalgte ofte er utsatte er godt kjent: de blir utskjelt, trakassert, blir ikke forfremmet, de mister jobben, blir svartelistet som jobbsøker, utsatt for vold. Noen blir drept. Slik skremmes individuelle arbeidere fra å gjøre sin stemme hørt, og slik undergraves den reelle muligheten til å organisere seg. Her ligger en av de største utfordringene for internasjonal fagbevegelse: Hindringene på nasjonalt nivå som gjør at medlemspotensialet, den kollektive styrken, ikke blir realisert fullt ut. Globalt er andelen tekstilarbeidere som er organisert sannsynligvis under 10 prosent; i mange land er tallet enda lavere. Fagforeninger og menneskerettighetsorganisasjoner i Bangladesh har erfart særs vanskelige kår etter de store demonstrasjonene for økte lønninger sommeren 2010. Ledende skikkelser hindres fortsatt i sitt arbeid, og organisasjoner får ikke fornyet den nødvendige tillatelsen fra myndighetene til å drive sitt arbeid. Arbeiderrettighetsaktivister skremmes til taushet, og de meget få tekstilarbeiderne som tør å organisere seg må velge mellom altfor mange organisasjoner med altfor svak organisering og politisk gjennomslagskraft.

I en globalisert verden er streikevåpenet svekket. Syerskene er kanskje en av verdens letteste arbeidstakere å bytte ut, og relokaliseringsspøkelset puster fagforeningene i nakken. Er det en «vanskelig» fagforening ved en fabrikk eller «krevende» masser som demonstrerer for en lønn de kan leve av, finnes det en overflod av andre tekstilfabrikker. Så lenge kleskjedene finner fram til noen som kan levere i henhold til krav om design, tid og pris, forsetter business as usual. Kjøperne kan bruke ordreboka på en annen fabrikk med omgivelser som firer på kravene, eller flytte produksjonen til et annet land. Alternativet er å flykte inn i såkalte «Free Trade Zones», avgrensede områder som er skapt for å trekke til seg fabrikker og utenlandsk kapital mot løfte om å kunne drive butikk uten skatteforpliktelser. En annen uønsket kostnad investorene som regel slipper unna er brysomme fagforeninger. Spørsmålet er om relokaliseringsspøkelset kan røkes ut ved at fagbevegelsen og alliansepartnere stiller krav til storselskapene om å forbli der de er – og betale prisen for en levelønn og bedre arbeidsforhold.

Bruken av korttidskontrakter sprer seg eksplosjonsartet. De er et speilbilde på et fagforeningsfiendtlig klima og undergraver samtidig retten til å organisere seg. Kontraktene, ofte med varighet på 3–6 måneder, gjør at jobbsikkerheten smuldrer opp. De temmer rettmessig kritikk fra de ansatte som frykter at kontrakten ikke vil bli fornyet, og innskrenker arbeidernes rett til sosiale goder. Alle som har et arbeid burde også ha rett til en fast kontrakt. Det burde være en av kleskjedenes viktigste forutsetninger ved avtale.

Utstrakt hemmelighold i leverandørkjeden er en annen utfordring. Fagbevegelse, på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, må inngå allianser og jobbe systematisk for å rive kulissene til de store kleskjedene. Det finnes absolutt ingen gyldig grunn, sett fra et arbeiderrettighetsperspektiv, til at H&M, Dressmann, Vero Moda, Zara eller noe annet selskap, ikke skal være åpne med hvor de får sine varer fra, eller hvilke mangler deres kontrollrapporter avdekker. For dette kan være livsfarlige hemmeligheter. Brannene ved Ali Enterprises (Pakistan), Tazreen Fashion og Smart Fashion (begge Bangladesh) krevde i løpet av tre måneder minst 439 liv, skadet enda flere og etterlot et ukjent antall pårørende i dyp sorg og økonomiske vanskeligheter.

Ulykkene kommer og går, som om det nærmest var en uunngåelig del av produksjonen. Det brenner, og kleskjedene mobiliserer for å forklare det uforklarlige: At de hadde et kontrollteam på fabrikken så sent som for tre måneder siden, og at det da fantes både brannslukkingsutstyr og nødutgang. En fabrikk kollapser og kommunikasjonsansvarlig i merkevarekjeden prøver å forsvare det uforsvarlige: At de ikke visste at deres gensere ble produsert ved fabrikken. At de har blitt lurt av fabrikkeieren (selv om denne upålitelige leverandøren hadde blitt brukt i en årrekke!). At ingen hadde meldt ifra om voksende sprekker i veggene. Unnskyldningene er mange og hårreisende dårlige. Journalistene strømmer til for å dekke tragediene, men få stiller det grunnleggende spørsmålet: Var det noen i selskapets CSR-team som på noe tidspunkt etterlyste, endog krevde, at fagforeningsfrihet og retten til å organisere seg var sikret?

De gjentatte avsløringene om begredelige arbeidsforhold og nyhetene om ulykker som krever hundrevis av liv, setter ikke bare fagbevegelsen i produsentland på harde prøver. De er, eller burde i hvert fall være, en utfordring for fagforbund i forbrukerlandene. Hvordan kan man involvere egen medlemsmasse, ansatte i for eksempel kontor, butikk eller transport, til å skape et press for at faglige rettigheter sikres dem bak symaskinen eller i pakkeavdelingen? Hvordan kan man redusere byråkrati, reagere raskere og holde fast ved saker inntil en løsning, eller et nederlag, setter punktum for bestrebelsene?

Norske myndigheter har gjennom ulike tiltak og utspill satt søkelys på arbeidsbetingelsene i klesindustrien. Noe av det mest konkrete den sittende regjeringen kan gjøre for å bidra til levelige lønns- og arbeidsforhold for Durudee i Thailand og Rashid i Bangladesh, er å stille klare krav til hvilke arbeidsbetingelser varer til bruk i offentlig sektor skal produseres under. Hvilken politiker vil si nei til at klær, tekstiler og andre varer til norske sykehus eller skoler skal være produsert med respekt for grunnleggende menneskerettigheter?

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 5/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.03.2013
13:00
16.12.2013 22:10



Mest lest

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Tri Nguyen Dinh

Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Foto: Privat

Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

Privat/Lene Svenning

Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.

Bjørn A. Grimstad

Slaget er ikke tapt selv om kommunen vil si opp ansatte. Her er økonomiekspertens råd

Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.

Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.

Colourbox

1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon. Problemet? De hadde ingen ansatte


Flere saker