Banker for folk flest
Den økonomiske krisa i Europa har ennå ikke rammet Norge. Men med den siste renteøkningen har økonomikrisetankegangen nærmet seg.
Hovedingrediensene i den europeiske økonomi- og finanskrisa, som i all hovedsak har gått utover vanlige lønnsmottakere, arbeider- og middelklasse, folk flest – som kriser av denne typen alltid gjør – er at så vel det private som det offentlige forbruket er blitt for høyt.
Privatpersoner, og ikke minst banker og andre med økonomiske muskler, har brukt mer penger enn det er dekning for. De, og særlig portugisere, italienere, irer, grekere og spanjoler (PIIGS-kameratene), har levd på penger de ikke hadde. Eller lån, som det også kalles. Dermed oppsto det til slutt en gigantisk gjeldskrise. Både befolkningen, bankene og de nevnte statene sjøl oppdaget plutselig, til tross for advarsler, at de var bankerott. Gjelda måtte betales, men hva skulle de gjøre?
Det som gjøres over hele Europa, til tross for prisverdige protester fra aktivister og gatas parlament, er å sende regninga til vanlige lønnsmottakere, til folk flest. Velferdsordninger demonteres, lønningene til de som fortsatt har jobb reduseres og arbeidsledigheten stiger.
Bankene, lokomotivene og krisas pådrivere, slipper unna. Da bankene trodde de hadde mer enn monopolpenger, lånte de ut til gud og enhver mann og kvinne. Og tjente gode penger så lenge festen varte. Da de oppdaget at egen lommebok var tom, eller bare inneholdt lekepenger, sendte også de regninga til sine låntakere – til vanlige lønnsmottakere, til folk flest.
Men folk flest har ikke annet enn sin egen fortvilelse og frustrasjon å betale med, og det er en valuta som bankene ikke kan bruke til noe som helst. Dermed fikk bankene pengene til å drive sin spekulasjonsvirksomhet videre fra EU, stater og regjeringer. Enten som gunstige lån eller som såkalte «redningspakker».
Så vidt jeg kan se har vanlige lønnsmottakere, folk flest i Europa, verken fått gunstige lån eller andre «redningspakker». De fleste av dem har isteden mistet jobben.
Dette er Europa, særlig Sør-Europa – i Norge gjør vi det annerledes, har et nesten samstemt politisk miljø her til lands hevdet i lang tid. Men hvor sant er dette? Når DNB, landets suverent største bank med staten som en betydelig eier, nå nylig satte opp renta for vanlige lønnsmottakere, folk flest – så gjorde de det fordi regjeringen varslet strammere rammevilkår. Den rødgrønne regjeringen vil at bankenes egenkapital skal være solid, og mye større enn den er i dag.
Med bakgrunn i hva som har skjedd i Europa er regjeringens strategi med solide banker ingen dårlig idé, snarere tvert imot. Det som er en dårlig idé er å sende regninga til vanlige lønnsmottakere, folk flest. Regninga bør, må og skal bankene ta sjøl. Og for å si det litt forsiktig: Bankenes norske hovedaksjonærer og direktører har penger å betale regninga med! Det blir nesten patetisk når regjeringen krangler med DNBs ledelse om hvem som har skylda for den siste renteøkningen. Svaret er nemlig at de har like mye skyld begge to.
Denne krangelen ligner til forveksling på debatten om hvem som har skylda for den økonomiske krisa i Europa: De store, grådige og griske bankene eller de enkelte lands myndigheter? For også her er svaret: De har skylda alle sammen.
Vanlige lønnsmottakere, folk flest – enten de bor i Sør-Europa eller i Norge, har bruk for solide banker. Men vi har ikke bruk for banker som spekulerer i folks ve og vel, vi har ikke bruk for banker som ikke betaler sine egne regninger.
Det bør være det offentliges ansvar å gi landet banker som sikrer vanlige lønnsmottakere, folk flest, et verdig liv. Først når det er gjort, vil lønnsmottakere, folk flest i Europa og i kongerike Norge, betale lånerentene sine med glede.
Mest lest
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.
Håvard Sæbø
LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik på vei inn for å bekrefte at det er brudd i årets lønnsopgjør.
Leif Martin Kirknes
Se lista: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør
Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.
Jan-Erik Østlie
Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme
Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.
Øyvind Aukrust
4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt
RETTSHJELP: LO-advokat Jan Arild Vikan bisto arbeidstaker og forbundet i saken. Han sier saken gjelder langt ut over dette ene tilfellet og denne bedriften.
Sissel M. Rasmussen
Nei, arbeidsgiver kan ikke bare trekke deg i lønn, selv om det står i arbeidsavtalen
Hanna Skotheim
Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien
Martin Guttormsen Slørdal
Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten
KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.
Ole Palmstrøm
Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme
KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.
Eirik Dahl Viggen
Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann
Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.
Håvard Sæbø
Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist
Håvard Sæbø
Over 11.000 Fellesforbundet-medlemmer kan gå ut i streik søndag. Sjå lista
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen
Problemet er særlig stort i produksjonen av agurker. Der kreves det nemlig seks-åtte måneders opplæring.
Sissel M. Rasmussen
Færre utenlandske arbeidere kan gi færre norske agurker
Kommentar
Ihne Pedersen
«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson
Debatt
Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)
Colourbox.com
«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)
Håvard Sæbø
Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet
Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.
Leif Martin Kirknes
Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen
Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.
Dorthe Karlsen
2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag
Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.
Colourbox.com
Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni
FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.
Tormod Ytrehus