JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Banker for folk flest

Den økonomiske krisa i Europa har ennå ikke rammet Norge. Men med den siste renteøkningen har økonomikrisetankegangen nærmet seg.



04.04.2013
11:11
16.12.2013 22:15

Hovedingrediensene i den europeiske økonomi- og finanskrisa, som i all hovedsak har gått utover vanlige lønnsmottakere, arbeider- og middelklasse, folk flest – som kriser av denne typen alltid gjør – er at så vel det private som det offentlige forbruket er blitt for høyt.

Privatpersoner, og ikke minst banker og andre med økonomiske muskler, har brukt mer penger enn det er dekning for. De, og særlig portugisere, italienere, irer, grekere og spanjoler (PIIGS-kameratene), har levd på penger de ikke hadde. Eller lån, som det også kalles. Dermed oppsto det til slutt en gigantisk gjeldskrise. Både befolkningen, bankene og de nevnte statene sjøl oppdaget plutselig, til tross for advarsler, at de var bankerott. Gjelda måtte betales, men hva skulle de gjøre?

Det som gjøres over hele Europa, til tross for prisverdige protester fra aktivister og gatas parlament, er å sende regninga til vanlige lønnsmottakere, til folk flest. Velferdsordninger demonteres, lønningene til de som fortsatt har jobb reduseres og arbeidsledigheten stiger.

Bankene, lokomotivene og krisas pådrivere, slipper unna. Da bankene trodde de hadde mer enn monopolpenger, lånte de ut til gud og enhver mann og kvinne. Og tjente gode penger så lenge festen varte. Da de oppdaget at egen lommebok var tom, eller bare inneholdt lekepenger, sendte også de regninga til sine låntakere – til vanlige lønnsmottakere, til folk flest.

Men folk flest har ikke annet enn sin egen fortvilelse og frustrasjon å betale med, og det er en valuta som bankene ikke kan bruke til noe som helst. Dermed fikk bankene pengene til å drive sin spekulasjonsvirksomhet videre fra EU, stater og regjeringer. Enten som gunstige lån eller som såkalte «redningspakker».

Så vidt jeg kan se har vanlige lønnsmottakere, folk flest i Europa, verken fått gunstige lån eller andre «redningspakker». De fleste av dem har isteden mistet jobben.

Dette er Europa, særlig Sør-Europa – i Norge gjør vi det annerledes, har et nesten samstemt politisk miljø her til lands hevdet i lang tid. Men hvor sant er dette? Når DNB, landets suverent største bank med staten som en betydelig eier, nå nylig satte opp renta for vanlige lønnsmottakere, folk flest – så gjorde de det fordi regjeringen varslet strammere rammevilkår. Den rødgrønne regjeringen vil at bankenes egenkapital skal være solid, og mye større enn den er i dag.

Med bakgrunn i hva som har skjedd i Europa er regjeringens strategi med solide banker ingen dårlig idé, snarere tvert imot. Det som er en dårlig idé er å sende regninga til vanlige lønnsmottakere, folk flest. Regninga bør, må og skal bankene ta sjøl. Og for å si det litt forsiktig: Bankenes norske hovedaksjonærer og direktører har penger å betale regninga med! Det blir nesten patetisk når regjeringen krangler med DNBs ledelse om hvem som har skylda for den siste renteøkningen. Svaret er nemlig at de har like mye skyld begge to.

Denne krangelen ligner til forveksling på debatten om hvem som har skylda for den økonomiske krisa i Europa: De store, grådige og griske bankene eller de enkelte lands myndigheter? For også her er svaret: De har skylda alle sammen.

Vanlige lønnsmottakere, folk flest – enten de bor i Sør-Europa eller i Norge, har bruk for solide banker. Men vi har ikke bruk for banker som spekulerer i folks ve og vel, vi har ikke bruk for banker som ikke betaler sine egne regninger.

Det bør være det offentliges ansvar å gi landet banker som sikrer vanlige lønnsmottakere, folk flest, et verdig liv. Først når det er gjort, vil lønnsmottakere, folk flest i Europa og i kongerike Norge, betale lånerentene sine med glede.

04.04.2013
11:11
16.12.2013 22:15



Mest lest

Jonas Gahr Støre og resten av regjeringen får frist til høstens statsbudsjett med å melde tiltak.

Jonas Gahr Støre og resten av regjeringen får frist til høstens statsbudsjett med å melde tiltak.

Jan-Erik Østlie

Nå har LO-forbund fått nok: Gir Støre strøm-frist

GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.

GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.

Ole Palmstrøm

Innsatt helte kokende olje over fengselsbetjent

– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.

– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.

Jan Erik Østlie

Her er regjeringens forslag til å løse strømkrisa

BEKYMRET: Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar i Folkehelseinstittutet er redd kuttene i de ekstra bevilgningen til koronarelatert arbeid vil ramme de ansatte.

BEKYMRET: Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar i Folkehelseinstittutet er redd kuttene i de ekstra bevilgningen til koronarelatert arbeid vil ramme de ansatte.

Ole Palmstrøm

Ansatte raser over FHI-kutt: – Dette er takken fra Norge, liksom

Debatt

Nå må du Jonas og flere av de andre på Stortinget våkne og vise handling, skriver Merethe Solberg.

Nå må du Jonas og flere av de andre på Stortinget våkne og vise handling, skriver Merethe Solberg.

Erlend Angelo

«Når Støre går ut med at strømprisene kan bli enda dyrere, da klarer jeg ikke å sitte i ro»

KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.

KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.

Espen Sand

Tidligere butikksjef: – Ansatte er lojale og har jobbet ræva av seg og så får de ikke større stillinger

Terje Aasland bekrefter at regjeringen vurderer å legge fram forslag på fire tiltak for å dempe strømkrisen. 

Terje Aasland bekrefter at regjeringen vurderer å legge fram forslag på fire tiltak for å dempe strømkrisen. 

Martin Guttormsen Slørdal

Dette er de fire strømtiltakene regjeringen vurderer nå

Forbundsleder Ulf Madsen i FLT (t.v.) og forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi skal meisle ut en samarbeidsavtale mellom sine to forbund.

Forbundsleder Ulf Madsen i FLT (t.v.) og forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi skal meisle ut en samarbeidsavtale mellom sine to forbund.

Kai Hovden

Slår de seg sammen, blir de et av LOs største forbund

– Markedskreftene har tatt over styringen. Som god sosialdemokrat mener jeg det er feil, sier Roar Flåthen.

– Markedskreftene har tatt over styringen. Som god sosialdemokrat mener jeg det er feil, sier Roar Flåthen.

Martin Guttormsen Slørdal

Flåthen: Kraftkrisen er Støres store test som statsminister

Jan-Erik Østlie

LO-lederen advarer mot lettvinte strøm-løsninger

Regjeringen må styre unna lettvinte løsninger for å få bukt med de høye strømprisene, mener Trygve Svensson.

Regjeringen må styre unna lettvinte løsninger for å få bukt med de høye strømprisene, mener Trygve Svensson.

Jan-Erik Østlie

– Folk bør være 1000 ganger mer bekymret for Putin enn for Acer

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

CRYSTALWEED cannabis/Unslpash

– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus

Kommentar

Bedrifter og husholdninger trenger strømhjelp fra statens side, skriver Kjell Werner.

Bedrifter og husholdninger trenger strømhjelp fra statens side, skriver Kjell Werner.

Brian Cliff Olguin

«Strømstøtten må ikke bli så omfattende at vi alle straffes med et rentesjokk»

FORTJENER MER: Det var ikke mye hjemmekontor på oss under pandemien. Vi skapte rekordresultatene for Posten og har gjort oss fortjent til rundt 30.000 kroner i tillegg, mener Roar Wiker på Skøyen.

FORTJENER MER: Det var ikke mye hjemmekontor på oss under pandemien. Vi skapte rekordresultatene for Posten og har gjort oss fortjent til rundt 30.000 kroner i tillegg, mener Roar Wiker på Skøyen.

Alf Ragnar Olsen

Roar sa nei til lønnsoppgjøret: – Vi skapte rekordresultater for Posten og fortjener mer

Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.

Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.

Bjørn A. Grimstad

Bjørn Viggo gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp

SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.

SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.

Nina Hanssen

Dersom SAS-pilotene vender tommelen ned i helga, kan det bli ny storstreik

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

Jan-Erik Østlie

Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte

SAS

SAS

Tormod Ytrehus

Det blir ikke ny SAS-streik. Flygerne har godkjent den nye tariffavtalen

Lufthansa

Lønnsfest for bakkeansatte i Lufthansa: Enkelte får nesten 60.000 kroner mer i året

Martin Guttormsen Slørdal

Gerd-Liv Valla kritiserer regjeringen: – Strøm er ikke en vare. Det har den dessverre blitt


Flere saker