JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Banker for folk flest

Den økonomiske krisa i Europa har ennå ikke rammet Norge. Men med den siste renteøkningen har økonomikrisetankegangen nærmet seg.



04.04.2013
11:11
16.12.2013 22:15

Hovedingrediensene i den europeiske økonomi- og finanskrisa, som i all hovedsak har gått utover vanlige lønnsmottakere, arbeider- og middelklasse, folk flest – som kriser av denne typen alltid gjør – er at så vel det private som det offentlige forbruket er blitt for høyt.

Privatpersoner, og ikke minst banker og andre med økonomiske muskler, har brukt mer penger enn det er dekning for. De, og særlig portugisere, italienere, irer, grekere og spanjoler (PIIGS-kameratene), har levd på penger de ikke hadde. Eller lån, som det også kalles. Dermed oppsto det til slutt en gigantisk gjeldskrise. Både befolkningen, bankene og de nevnte statene sjøl oppdaget plutselig, til tross for advarsler, at de var bankerott. Gjelda måtte betales, men hva skulle de gjøre?

Det som gjøres over hele Europa, til tross for prisverdige protester fra aktivister og gatas parlament, er å sende regninga til vanlige lønnsmottakere, til folk flest. Velferdsordninger demonteres, lønningene til de som fortsatt har jobb reduseres og arbeidsledigheten stiger.

Bankene, lokomotivene og krisas pådrivere, slipper unna. Da bankene trodde de hadde mer enn monopolpenger, lånte de ut til gud og enhver mann og kvinne. Og tjente gode penger så lenge festen varte. Da de oppdaget at egen lommebok var tom, eller bare inneholdt lekepenger, sendte også de regninga til sine låntakere – til vanlige lønnsmottakere, til folk flest.

Men folk flest har ikke annet enn sin egen fortvilelse og frustrasjon å betale med, og det er en valuta som bankene ikke kan bruke til noe som helst. Dermed fikk bankene pengene til å drive sin spekulasjonsvirksomhet videre fra EU, stater og regjeringer. Enten som gunstige lån eller som såkalte «redningspakker».

Så vidt jeg kan se har vanlige lønnsmottakere, folk flest i Europa, verken fått gunstige lån eller andre «redningspakker». De fleste av dem har isteden mistet jobben.

Dette er Europa, særlig Sør-Europa – i Norge gjør vi det annerledes, har et nesten samstemt politisk miljø her til lands hevdet i lang tid. Men hvor sant er dette? Når DNB, landets suverent største bank med staten som en betydelig eier, nå nylig satte opp renta for vanlige lønnsmottakere, folk flest – så gjorde de det fordi regjeringen varslet strammere rammevilkår. Den rødgrønne regjeringen vil at bankenes egenkapital skal være solid, og mye større enn den er i dag.

Med bakgrunn i hva som har skjedd i Europa er regjeringens strategi med solide banker ingen dårlig idé, snarere tvert imot. Det som er en dårlig idé er å sende regninga til vanlige lønnsmottakere, folk flest. Regninga bør, må og skal bankene ta sjøl. Og for å si det litt forsiktig: Bankenes norske hovedaksjonærer og direktører har penger å betale regninga med! Det blir nesten patetisk når regjeringen krangler med DNBs ledelse om hvem som har skylda for den siste renteøkningen. Svaret er nemlig at de har like mye skyld begge to.

Denne krangelen ligner til forveksling på debatten om hvem som har skylda for den økonomiske krisa i Europa: De store, grådige og griske bankene eller de enkelte lands myndigheter? For også her er svaret: De har skylda alle sammen.

Vanlige lønnsmottakere, folk flest – enten de bor i Sør-Europa eller i Norge, har bruk for solide banker. Men vi har ikke bruk for banker som spekulerer i folks ve og vel, vi har ikke bruk for banker som ikke betaler sine egne regninger.

Det bør være det offentliges ansvar å gi landet banker som sikrer vanlige lønnsmottakere, folk flest, et verdig liv. Først når det er gjort, vil lønnsmottakere, folk flest i Europa og i kongerike Norge, betale lånerentene sine med glede.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.04.2013
11:11
16.12.2013 22:15



Mest lest

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Martin Guttormsen Slørdal

Litauisk lønn på statsstøttet flyrute i Norge: Her er Hareides forklaring

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

Helge Skodvin

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen skjønte at det smarteste var å si nei

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

Jan-Erik Østlie

Her skal lønna opp: Ansatte jubler for tariffavtale etter tre uker i streik

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Nytt om navn:

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Farukh (35) bytter uniform. Men han nekter å melde seg ut av LO

Illustrasjon

Illustrasjon

Colourbox.com

Frislipp for drosjer: Nesten 3.000 nye sjåfører har registrert seg i Oslo

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-politiker og Fagforbundet-medlem Tuva: – Vi trenger SV

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Helge Rønning Birkelund

Norge er verdensledende på små forskjeller, mener Erna Solberg. Hun vil nyansere debatten om ulikhet

Kommentar:

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Equinor

«Et fortsatt ja til oljeleting»

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

Kommentar

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

Skattelette for unge vil øke forskjellene, skriver Stein Sneve

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende


Flere saker