Helge Rønning Birkelund

helge.birkelund@anb.no

Lønnsoppgjøret for ansatte i det statlige tariffområdet startet fredag. Partene er hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne på den ene siden og Forbruker- og administrasjonsdepartement på den andre siden.

– Les også: Politijurister slutter i politiet

I fjor endte partene i offentlig sektor i en etter hvert mye omtalt streik. Overlevering av kravene fredag, bar i følge partene bud om at det skal kunne bli en enighet i år. Men det er ikke dermed sagt at det ikke finnes utfordringer. Staten er mangfoldig og utfordringene ulike, i følge Akademikernes forhandlingsleder, Rikke Ringsrød.

Lokale oppgjør

– Vi mener en sentral løsning på alle statens lønnspolitiske utfordringer er en dårlig løsning. Vi ønsker at de sentrale partene skal fremforhandle en økonomisk ramme for dette oppgjøret. Og så vil vi at pengene skal fordeles ute lokalt, ved at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte setter seg rundt forhandlingsbordet. De er de beste til å vite hvilke problemer som skal løses først og hvilke behov som er størst, sier Rikke Ringsrød til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Politijurister er en av flere grupper hos oss som har en høy turnover, spesielt i enkelte politidistrikt. Det er et godt eksempel på hvorfor vi må få gjort noen grep der utfordringene er størst og ikke smøre alt utover til alle politijurister, sier Ringsrød.

Hun får støtte av fungerende leder for Politijuristene, Anders Schrøder Amundsen.

Statistikk viser at halvparten av hans kollegaer i politiet slutter i etaten etter fire år, og går til langt bedre betalte jobber i det private. Det vil si at erfarne politijurister med lang erfaring og kompetanse på spesialfelt, hele tiden må erstattes av nyutdannede og ferske jurister.

Stadig større krav

Politijuristene tjener omtrent det samme som gjennomsnittet i landet, alle utdanningsgrupper tatt i betraktning. Men arbeidspresset, kompetansekravet og ansvaret er spesielt. Politijuristene skal sørge for å holde kriminaliteten nede, lede etterforskningen, føre saker for domstolene og bistå fornærmede i alle straffesaker.

– Les også: Mange vil bli politi

– Jeg vet ikke helt om folk skjønner eller forstår at politijurister tjener mindre enn gjennomsnittet i landet. Men slik er det. Det stilles likevel stadig større krav til oppklaring av saker og fornærmedes behov blir stadig større i straffesaker, sier Schrøder Amundsen.

Hans ønske er at forskjellen mellom de ferske og mer erfarne politijuristene skal bli større, slik at etaten beholder de med lengst erfaring.

– Det er til og med mulig for politijurister og gå til bedre betalte jobber i staten med et langt mindre arbeidspress, sier Amundsen.

LO Stat, Unio og YS Stat fremmer felles krav i årets oppgjør, og står sammen om at mest mulig av pengene som gis, helst alt skal fordeles sentralt fordi «det gir bedre fordelings- og likelønnseffekt». (ANB)