Roy Ervin Solstad

roy.ervin.solstad@lomedia.no

Det sier vikarierende maritim koordinator i Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen, ITF, Tomas Abrahamsson i et eksklusivt intervju med Maritim Logg.

Trussel og gode

– Det var aldri meningen at EUs statsstøtteordning skulle brukes som konkurransefortrinn mellom landene i EU. De skulle sikre at man fremdeles hadde en handelsflåte på europeiske flagg og trygge arbeidsplassene til europeiske sjøfolk. De siste 20 årene har Europa mistet 100.000-130.000 arbeidsplasser til sjøs. Arbeidsplasser som er blitt erstattet med asiatiske og øst-europeiske sjøfolk med langt lavere lønninger. Det var denne utviklingen retningslinjene skulle bidra til å snu, men i stedet ser vi at retningslinjene er så vide at det blir stor variasjon i støtten som gis, påpeker han.

Alt er likevel ikke bare negativt med EU, til tross for at EU-dommer som er kommet har blitt tillagt mer vekt enn internasjonalt regelverk når det gjelder å beskytte arbeidstagere.

– Samtidig ønsker EU et bemanningsdirektiv som gjør at EU-vilkår skal gjelde uansett hvilket flagg fartøyene seiler med når de seiler i EUs farvann. Så EU er både en trussel og et gode for sjøfolkene, sier han.

Ros fra «søta bror»

Abrahamsson som også er nestleder i SEKO, det svenske forbundet for service og kommunikasjon, var på snarvisitt i Oslo for å snakke med Sjømannsforbundets leder Jacqueline Smith om kommende møter i ITF denne våren og sommeren.

Tomas Abrahamsson er ikke ukjent med norsk skipsfart. Han har gjennom mange år fulgt utviklingen i Norge fra sin base i Sverige – og nå også i London. Han mener Norge både historisk og i dag har vært et foregangsland, om enn ikke alltid med like positivt fortegn.

– Norge har alltid vært det største sjøfartslandet i Norden, men innføringen av NIS i 1987 ble et trendbrudd i internasjonal skipsfart. Andre land fulgte etter og vi fikk DIS, GIS og flere nasjonale andreregistre. Det bidro også til at en del førsteregistre ble avregulert, deriblant UK og Nederland, forteller han.

Derimot er han langt mer positivt til de norske sjømannsorganisasjonenes forhold til sjøfolk fra de såkalte «labour-supplying-countries».

– Her er Norge en rollemodell med tanke på den kontakt de har med forbundene til sjøfolkene i disse landene. Blant annet ved å være bisittere når det forhandles tariffavtaler mellom lokale forbund og skipsrederne, fastholder han.

Også internt i ITF-systemet er nordmenn vel ansett, noe som har gitt seg utslag mange internasjonale verv.

– Særlig har nordmenn fått mange posisjoner på seksjonsnivå hvor dyktighet er det viktigste, ikke kjøttvekta til forbundene slik det ofte er i styrene. De norske blir ansett for å være kunnskapsrike, dyktige og arbeidsomme, sier Tomas Abrahamsson.