Få den norske modellen frem i lyset
Amerikanskinspirert HR-ledelse innføres i stadig flere norske bedrifter. Men det er gode grunner for å ivareta og utvikle norsk ledelsestradisjon.
Når de ansatte inkluderes i bedriftens beslutninger, merkes det positivt på bedriftens bunnlinje. Den norske ledelsesmodellen fungerer. Den får folk til å gjøre en god jobb. De blir engasjert og stiller opp. Det tjener bedriften på».
Det sa Linn Cecile Moholt, administrerende direktør og eier av bedriften Karsten Moholt AS, under lanseringen av boken Den norske ledelsesmodellen, 25. april. Hun er en av de åtte lederprofilene som deler sin erfaring og kunnskap, sammen med Jens P. Heyerdahl d.y., Finn Jebsen, Janne Vangen Solheim, Hilde Midthjell, Inge Brigt Aarbakke, Steinar J. Olsen og Alf C. Thorkildsen.
Hvilke resultater den norske ledelsesmodellen skaper er et sentralt tema i boken.
Etter mange år med utenlandske teorier om ledelse, er det på tide å få den norske ledelsesmodellen fram i lyset. Boken belyser hvordan vi her i landet har utviklet en egen måte å lede på, hvordan den skiller seg fra det store utland og hvorfor det er en suksessoppskrift.
Det har vært en trend de seneste årene at «hard», amerikanskinspirert HR-ledelse innføres i stadig flere norske bedrifter. Dette bidrar til å rive ned trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene, som gjennom flere tiår har bidratt til et relativt harmonisk arbeidsmarked i Norge.
Trepartssamarbeidet sørger for en balanse mellom partene. Ansatte og ledelse i virksomheter og bedrifter inkluderes både gjennom representative samarbeidsorganer og organisasjoner, og ved direkte påvirkning. På den måten får ulike parter mulighet til å bli hørt, og det sikrer en maktbalanse mellom dem. I mange andre land er frontene mellom partene i arbeidslivet betydelig steilere, og streiker, opptøyer og uro i arbeidsmarkedet preger stadig nyhetsbildet.
Situasjonen i Europa er alvorlig. Arbeidsledigheten er høy, spesielt blant unge. Finanskrisen har ført til dobling av arbeidsledigheten i de rike landene og er nå oppe i 49 millioner. Totalt i verden er det 200 millioner arbeidsledige som følge av samme krise. Nå handler det om å skape vekst for å komme ut av finanskrisens destruktive grep. På toppmøtet i Davos i januar 2013 var det satt fokus på nettopp dette. Lederen av Det internasjonale pengefondet, Christine Lagarde, sa: «Når man er i ferd med å miste håpet, må man rette blikket mot ungdommen. De vil ha toleranse, rettferdighet og muligheter. Skal vi gi dem det, må vi starte med å skape økonomisk vekst. En vekst som inkluderer alle og ikke bare gjør de rike rikere».
Norge har hatt en vekst med mål å inkludere alle. Dette preger også måten ledelse utøves på i Norge. Den norske ledelsesmodellen henger tett sammen med ideologien bak velferdsstaten.
Norsk næringsliv er lønnsomt og har hatt en eventyrlig utvikling de siste 60 årene. Den norske modellen er det mange gode grunner for å ivareta og utvikle.
Den norske ledelsesmodellen kjennetegnes av at det er sterk innflytelse fra medarbeiderne, og at hver enkelt for lov til å utvikle seg og bidra med det de er gode til. I mange utenlandske kulturer blir eksempelvis ikke tillitsvalgte tatt med på råd, noe som er sentralt og veldig viktig for oss i Norge.
Lederprofilene i boken praktiserer ledelse i tråd med norske tradisjoner og kultur med stor suksess. Bedriftsdemokrati og medbestemmelse er en sentral del av deres filosofi. Alle understreker at resultatene skapes sammen med de ansatte, og de påpeker at det er på denne måten man skaper de beste resultatene.
Disse lederne er også svært opptatt av lønnsomhet, men hensynet til profitt er ikke altoverskyggende. Måten man tjener pengene på er viktig. Det innbefatter hvordan ansatte blir behandlet, hvordan virksomheten påvirker miljø, helse og sikkerhet, hvordan det blir tilrettelagt for et godt arbeidsmiljø, og hvordan en skaper langsiktige verdier både for virksomheten og samfunnet. Da kommer også lønnsomheten som et resultat av måten det drives på. Det er et kraftig virkemiddel når mennesker samordnes og samtidig får mulighet til å utvikle potensialet både i virksomheten og seg selv.
Den nordiske arbeidslivsmodellen kjennetegnes av trepartssamarbeidet mellom staten og organisasjoner på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Med disse trekkene fremstår den nordiske modellen for mange som et paradoks. Internasjonale ledelsesmodeller og de fleste varianter av økonomisk teori har ikke trepartssamarbeidet som den viktigste og avgjørende årsak til økonomisk vekst – hverken på mikro- eller makronivå.
Men faktum er at Norden ligger på topp i verden både når det gjelder rikdom og likhet. De nordiske landene har både produktiv kapitalisme og et omfattende velferdssamfunn. I tillegg klarer Norden å balansere kollektivisme med mye individuell frihet. Ytringsfriheten og rettsvernet for den enkelte innbygger står sterkt.
Den nordiske modellen har gitt disse landene et brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger som ligger helt i teten internasjonalt. Fellesskapsløsninger ser ikke ut til å stå i motsetning til lønnsomhet.
Det ser altså ut til at modellen åpner for muligheter og suksess som økonomisk teori og internasjonale ledelsesteorier fremdeles ikke i tilstrekkelig grad har anerkjent som en lønnsom suksessfaktor.
Den nordiske og norske modellen har fått gjennomgå mye kritikk, og fagforeninger og interessekamp ble sett på som bremsekloss for økonomisk gevinst og utvikling. Men resultatene i norsk næringsliv viser at arbeidslivet er stabilt og meget lønnsomt. Samarbeidet mellom motstridende interesser viser seg å være positivt for næringslivet og samfunnet. Det er funnet en balanse mellom partene som legger føringer for videre utvikling.
I The Economist kunne man 2. februar i år lese om «The next supermodel». Her dras det fram at politikere fra både høyre og venstre kan lære av den nordiske modellen. «Den viktigste lærdommen fra de nordiske landene er ikke ideologisk, men praktisk. Staten er ikke populær fordi den er stor, men fordi den fungerer.»
Modellen fungerer i praksis.
Samtidig utøves det fremdeles stort press mot den norske modellen. De siste tiårene har den økonomiske og kulturelle globaliseringen kommet med nye utfordringer. Stadig flere norske bedrifter er del av internasjonale konsern eller har aktivitet i utlandet. Norske og utenlandske tradisjoner møtes stadig oftere, og påvirker hverandre. Den sterke arbeidsinnvandringen kan også utfordre norske lover og regler og måter å gjøre ting på. Samtidig representerer Norge og Norden minst like sterkt som før et ideal for hvordan samfunn kan kombinere modernitet, økonomisk effektivitet, demokrati og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.
«Det private eierskapet er bærebjelken for verdiskapningen i Norge». Dette er starten på rapporten «Privat eierskapsberetning» som Menon Business Economics, på oppdrag av NHO og Norsk Rederiforbund, la fram i mai 2012. Rapporten viser at norskeide private bedrifter er mer lønnsomme enn de som har utenlandske eiere.
Hvordan disse foretakene ledes, har i de fleste tilfeller opprinnelse i en norsk ledelsestradisjon og modell.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2013)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen