JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Foreslår jobbskifte mot sykefravær

Hvorfor kommer ikke langtidssykmeldte tilbake på jobb når de er friske nok?



03.06.2013
09:29
16.12.2013 22:58

Forskerne som har evaluert IA-avtalen vil nullstille debatten om sykefraværet.

- Tett oppfølging av sykmeldte er viktig, men sannsynligvis ikke tilstrekkelig for å få ned sykefraværet. Hele tiltakspakken må vurderes, heter det i rapporten fra SINTEF-forskerne som i to år har evaluert avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

- Man må finne årsaken til den enkelte sykmelding og ikke anta at det er skulk, latskap, slappe leger, dårlige arbeidsgivere og annet som ligger bak. Det er som oftest mye mer komplisert enn som så, anfører forskerne.

– Les også: Nye fraværstiltak

Evalueringsrapporten som ble lagt fram mandag levner liten tro på innstramminger i sykelønnsordningen, økt arbeidsgiverbetaling ved sykefravær eller sterk oppmerksomhet om rapportering og kontroll.

I stedet foreslår forskerne at tiltakene i større grad bør handle om omskolering, videreutdanning og jobbformidling.

- Det trengs reelle alternativer til sykmelding, og legen er sannsynligvis en nøkkelperson til å vurdere hva som trengs, mener SINTEF-forskerne.

Rapporten påpeker at det i mange tilfeller er mistrivsel på arbeidsplassen eller et dårlig forhold til arbeidsgiveren som er hovedforklaringen på at sykmeldte forblir fraværende selv om helsa er god nok til å jobbe.

- I så fall bør en raskt vurdere om vedkommende burde fått tilbud om alternative arbeidsplasser. Man må anta at folk som forblir sykmeldt selv om de er friske nok til å komme tilbake, har lav jobbmobilitet og dårlig relasjon til hele eller deler av arbeidsplassen, framholdes det.

– Les også: – IA-reglene fungerer

Ifølge SINTEF-forskerne vil det overordnede målet i IA-avtalen sannsynligvis bli innfridd: Sykefraværet går nemlig ned og sysselsettingsandelen opp. Også når det gjelder antallet uføre og målet om økt yrkesdeltakelse blant de over 50 år, går utviklingen i riktig retning.

Men delmålet om å redusere sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001, er ennå ikke nådd. Status så langt er 12 prosent.

Også når det gjelder praksisen med graderte sykmeldinger er skussmålet sammensatt. Forskerne medgir at tiltaket har hatt en positiv effekt på sykefraværet, men påpeker at dette har hatt sin pris.

- Tilrettelegging for noen fører ofte til større belastning for andre, påpeker forskerne, som mener graderte sykmeldinger fører til økte utgifter for arbeidsgiverne og at grensen for tilrettelegging synes å ha blitt nådd innen sykehussektoren samt pleie og omsorg og hotellbransjen.

– Les også: Sure sykmeldte

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) er fornøyd med at sykefraværet har gått ned, men innrømmer at avtalen ikke har fått flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet.

Strenge krav til oppfølging av sykmeldte synes å ha gjort arbeidsgiverne mindre villige enn før til å ansette personer med nedsatt arbeidsevne.

- Det er blant de forhold vi skal diskutere med partene i arbeidslivet til høsten, sier Huitfeldt til NTB.

Forslaget om å tilby langtidssykmeldte omskolering og jobbformidling vil hun ikke gi noen vurdering av nå.

- Det kan være riktig for noen, men ikke for alle, sier hun.

Arbeidsdepartementet og partene i arbeidslivet skal evaluere IA-avtalen fram til 30. juni. Forhandlingene om en ny fireårig IA-periode starter til høsten. Dagens avtale utløper ved nyttår.

(ANB-NTB)

Den første intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA) ble undertegnet høsten 2001 og varte ut 2005. Den andre avtalen varte fra 2006 til 2009, mens den tredje IA-avtalen ble undertegnet februar 2010 og varer ut 2013.

26 prosent av virksomhetene i Norge er med i avtalen. Dette dreier seg i hovedsak om store virksomheter som til sammen rår over nesten 60 prosent av landets lønnsmottakere.

Hovedhensikten med avtalen har vært å redusere sykefraværet uten å gå løs på sykelønnsordningen. Avtalepartene er staten ved Arbeidsdepartementet og organisasjonene i arbeidslivet.

Kilde: SINTEF, Arbeidsdepartementet, NTB. (ANB-NTB)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.06.2013
09:29
16.12.2013 22:58



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder