Gratulerer med dagen!
I dag, 18. juni 2013, er det 95 år siden Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) ble dannet. I 1946 ble forbundet en del av LO.
jan.erik@lomedia.no
Mitt første møte med NFF var like etter årtusenskiftet i 2000. Jeg skulle på en reportasjejobb i Oslo fengsel. Aldri hadde jeg vært i et fengsel før, og fengselsbetjenter – eller fangevoktere – som var mitt bilde av dem den gangen, hadde jeg stort sett bare negative tanker om. De så jeg på som avmønstrede sjømenn med tatoveringer både her og der – ureflekterte bøller som lukket skrekkslagne fanger inne i trange celler. Og kastet nøklene. Jeg tok skammelige feil.
For den gangen visste jeg lite om at NFF, eller Fengselsbetjentenes Landsforbund som de kalte seg på stiftelsesmøtet 18. juni 1918, forpliktet seg til å arbeide for høyest mulig lønn, for åttetimers arbeidsdag, for å avskaffe nattevakt for de betjenter som utfører dagtjeneste og for å samarbeide med relevante organisasjoner. Lite visste jeg at maktens voktere hadde en solid fagorganisasjon i ryggen.
Spørsmålet om NFF skulle slutte seg til LO ble fremmet flere ganger. I 1939 ble det gjenstand for uravstemning, men på grunn av krigen skjedde innmeldelsen ikke før 1. januar 1946. Så vidt jeg veit har forbundet aldri angret på den beslutningen. Med LO som medspiller, følger også arbeiderbevegelsens verdigrunnlag.
Jeg har møtt svært mange tillitsvalgte fra alle forbundene i LO-familien. Uten forkleinelse for noen – det er neppe mange som er så opptatte av yrket sitt som kriminalomsorgsarbeiderne, enten de jobber i fengslene eller friomsorgen. Er du ikke interessert i kriminalomsorg, kan det fort bli plagsomt å tilbringe tid med dem. For de er på jobb døgnet rundt – i hvert fall verbalt.
Denne ansvarsfølelsen, denne opptattheten av hvordan du har det på jobben, hvordan du skal kunne bidra til å hjelpe straffedømte ut av deres vanskelige situasjon og mot en bedre virkelighet og hverdag, preger en kriminalomsorgsarbeider i NFF. Eller en kriminalomsorgsarbeider i Fellesorganisasjonen, også et LO-forbund.
Mange fengsels- og friomsorgsansatte jeg har møtt har et humanistisk syn på mennesket og dets muligheter til endring som jeg sjøl bare kan drømme om. Og de står dessuten midt i en hverdag der de må bruke store deler av sin menneskekompetanse under ganske vanskelige rammebetingelser. Det er ikke få ukvemsord en fengsels- og friomsorgsansatt må tåle gjennom et arbeidsår. Ikke fordi fanger er så mye jævligere enn andre, men fordi fotfolkets arbeidsplasser i kriminalomsorgen er arbeidsplasser som er svært annerledes enn de fleste andre norske arbeidsplasser. Blant fangene finner du mange av livets tapere med et aggresjonsnivå deretter. Et fengsel er ingen søndagsskole.
Men et fengsel og et friomsorgskontor er en arbeidsplass. Det skjønner NFF. Derfor dette glødende engasjementet, derfor et landsdekkende fagforbund som gjennom hele sin historie særlig har kjempet for en tilstrekkelig høy bemanning. For ikke bare er yrket kanskje ett av verdens mest krevende, det kan være farlig også. Historien viser at kriminalomsorgsansatte er blitt drept på jobb. Det er ikke alltid at de ulike regjeringer har forstått hva mannskapsmangel innebærer, og det er ingen hemmelighet at Geir Bjørkli, forbundslederen i NFF, ikke er overdrevent imponert av hva den rødgrønne regjeringen har bevilget over etatens driftsbudsjett siden 2005.
Bjørklis og NFFs fortvilte dilemma er at det ikke blir noen bedre norsk kriminalomsorg med et regjeringsskifte. Hvis noe sånt skulle skje – måtte Gud forby – så er ikke bare den norske modellen i fare, men også den nordiske kriminalomsorgsmodellen.
Idet jeg sitter og skriver denne kommentaren, tikker det inn en pressemelding fra Stockholm. Pressemeldingen er fra Nordiske Fængselsfunktionærers Union (NFU), som ble dannet på datoen 39 år etter NFF (18. juni 1947) og hvor NFF også er medlemmer. Budskapet i meldingen er at det nordiske fengselssystem nå er under press også i de nordiske velferdsstater.
«Det er meget viktig at den nordiske fengselsmodell ikke undergraves. Vi ønsker ikke et fengselssystem som i USA, hvor fengselsbetjenter bare er en maktperson. En fengselsbetjent skal være en person, som de innsatte kan snakke med daglig, og som kan motivere dem til å leve en kriminalitetsfri tilværelse.» Det sier Kim Østerbye, NFUs leder.
Hvorfor er kriminalomsorgsarbeideren så unik og viktig? Jo, fordi hvis han eller hun lykkes i jobben sin, blir samfunnet vårt et tryggere sted (de farlige fangene holdes borte fra samfunnet til beste for oss alle). Lykkes de i å forebygge ny kriminalitet, spares en mengde menneskeskjebner, fra gjerningsperson til deres offer pluss pårørende, for et liv i sorg og fortvilelse. Og for det tredje sparer samfunnet ufattelig økonomiske verdier som kunne vært brukt til andre positive ting.
Fins det et viktigere samfunnsmessig yrke? Og hvorfor er det bare Fremskrittspartiet av politikerne som har forstått dette?
Den sikreste garantisten for at den norske kriminalomsorgen fortsatt skal være en av verdens beste, er at arbeidstakerne er organisert i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.
Dette forsto jeg ikke for 13 år siden, men jeg skjønner det nå.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie
Sp lover norsk vaksineproduksjon
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen