Det finner hun ingen grunn til å beklage.

«Vi vet kanskje hvem som blir statsminister i en eventuell rødgrønn regjering, men vi vet ikke hvilken politikk en slik regjering vil føre. Det synes jeg er uredelig», sa Solberg i en NRK-debatt med Stoltenberg 5. september 2005.

Noen dager senere gikk Høyre på en real valgsmell og ble feid ut av regjeringskontorene. Solbergs strategi med å advare velgerne mot «den røde fare» og «kaoskameratene» Ap, SV og Sp slo totalt feil, mente valgforskerne.

Åtte år etter er bildet snudd på hodet. Nå er det Stoltenberg som advarer velgerne mot kaoset og katastrofen som venter ved en borgerlig valgseier.

– Jeg ser at Jens Stoltenberg følger oppskriften min fra 2005. Det var det dårligste valget Høyre noensinne har hatt. Det var ingen vellykket argumentasjon å true med de andre, sier Solberg til NTB.

– Les også: Reinfeldt skryter av Erna

Hun erkjenner at hun gjerne skulle ha hatt en felles regjeringserklæring å gå til valg på, slik den svenske høyrealliansen hadde i 2006, men hevder de rødgrønne heller ikke var enige om så mye på forhånd.

– Tidligere Sp-leder Åslaug Haga har skrevet i boken sin at det var latterlig lite de tre partiene var enige om før de satte seg til forhandlingsbordet, sa Solberg under Høyres oppsummerende pressekonferanse foran sommerferien onsdag.

Hun mener de fire borgerlige partiene har mer til felles enn de rødgrønne hadde i 2005, til tross for det som framstår som uoverkommelige forskjeller innen klima-, samferdsels-, helse- og innvandringspolitikk.

– Jeg er ærlig nok til å innrømme at det er mange punkter vi ikke er enige om. Velgerne stemmer på ulike partier og gir tyngde til ulike syn.

Hun sier den konkrete politikken til en eventuell ny regjering først blir klar gjennom forhandlinger når valgresultatet er klart og tyngdeforholdet fastlagt. Selv ikke handlingsregelen ville hun frede, selv om hun fikk konkrete spørsmål om dette under pressekonferansen.

– Men vi vil føre en ansvarlig økonomisk politikk, understreket hun.

– Les også: Erna best likt

Erna Solberg ble valgt inn på Stortinget fra hjemfylket Hordaland i 1989, som 27-årig student. Ambisjoner om å bli statsminister hadde hun ikke.

– Jeg tenkte ikke at jeg skulle bli statsminister i 1989. Jeg var som alle unge politikere opptatt av de store spørsmålene, men havnet i finanskomiteen og måtte jobbe med bilavgifter. Det var en liten nedtur, sier hun.

Nedtur opplevde hun også ved valget i 2005. Sandefjords Høyre-ordfører Bjørn Ole Gleditsch mente valgresultatet på 14,1 prosent var så svakt at Solberg burde gå av etter bare halvannet år som partileder.

– Jeg fikk også mange støttemeldinger og er glad for at jeg ikke fulgte rådet hans. Mange framtredende politikere har gjort dårlige valg. Gro gjorde det dårlig i sitt første valg, og Jens gjorde det dårlig etter at han var blitt statsminister første gang.

– Les også: – Vi er mer samlet

Solberg sier hun høsten 2005 lærte noe om viktigheten av å forankre prosesser godt i en partiorganisasjon, og erkjenner at hun innledningsvis gikk litt for fort fram.

– Dette er noe jeg tar med meg. I en ny borgerlig regjering vil det være viktig å sørge for at alle partier får gjennomslag og at alle sammen er fornøyd med retningen. Samtidig må vi inngå kompromisser som ikke vil gjøre alle til lags.

Bompenger er for eksempel noe Frp vil måtte svelge, dersom vi tolker Høyre-lederen rett.

– Spørsmålet er iallfall hva vi skal bruke milliardene til: Å ta bort bommer eller bygge nye veier, sier hun. (ANB-NTB)