Tallet for 2012 er det høyeste noe år siden registreringen av eksamener bak murene ble startet, i 2008. Rekorden er satt til tross for at fengslene verken prioriterer høyere utdanning, eller oppfordrer innsatte spesielt til å utdanne seg utover videregående.

– Kunnskapsdepartementets oppdrag til oss dreier seg først og fremst om grunnskole og videregående opplæring. De innsatte som vil ta eksamen innenfor høyere utdanning, havner derfor i en gråsone og må ta mye ansvar selv, sier Paal Breivik, seniorrådgiver hos fylkesmannen i Hordaland.

Han sier utdanningsnivået blant innsatte i norske fengsler kan sammenlignes med den norske normalbefolkningen for 20-30 år siden.

– Det betyr at andelen innsatte som har studiekompetanse og er motivert for høyere utdanning kommer stadig mer i takt med generelt høyere utdanningsnivå, sier Breivik.

– Les også: Fanger opp flere «ukjente»

Han skulle gjerne sett at det ble avsatt støtte og ressurser til de innsatte som ønsker å ta høyere utdanning. Det samme ønsker interesseorganisasjonen WayBack, som jobber for at løslatte straffedømte skal integreres i samfunnet.

– Høyere utdanning bør få høyere prioritet i fengslene. Vi ser en klar forskjell på dem som har vært eller er i et utdanningsforløp etter soning. De har en helt annen livgivende gnist og tro på at livet kan være godt. Å gi håp handler om å skape et fremtidsbilde. Utdanning gjør nettopp det, sier Gitte Svennevig, faglig leder for WayBack i Oslo.

Prioriterer videregående

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) gleder seg over eksamensrekorden, og understreker at myndigheter og utdanningsinstitusjoner skal strekke seg langt for å sikre de innsatte tilgang til høyere utdanning. Men hun peker samtidig på at behovet hos innsatte for andre typer opplæring er større.

– Opplæringsloven sikrer alle både en rett og en plikt til grunnskole og videregående opplæring, et tilbud vi er pålagt å sikre at alle får, sier Halvorsen.

– I tillegg er de innsattes klart største utdanningsbehov fortsatt videregående opplæring. En svært høy andel av dem som sitter i fengslene mangler det, sier hun.

Lånekassen gir ikke støtte til innsatte, og dette blir ikke endret.

– Utdanningsstøtten skal gå til å dekke bo- og levekostnader. Elever og studenter i fengsel eller andre institusjoner får i praksis bo- og levekostnader dekket av offentlige midler. Innsatte har derfor ikke rett til utdanningsstøtte. Denne begrensningen i Lånekassens regelverk er satt for å unngå dobbeltdekning av utgifter til samme formål fra det offentlige, sier statsråden. (ANB-NTB)