Lisbet Jære

3. juli ble det klart at Egypts president Mohammad Morsi var avsatt av hæren etter at millioner av egyptere hadde protestert siden den 30. juni. Mohammad Morsi er Egypts første folkevalgte president og kom til makten 30. juni 2012. Men etter et år med energi- og sikkerhetsproblemer, prisstigning, økende arbeidsledighet og fattigdom ble Morsi og Det muslimske brorskapet mer og mer upopulære.

22 millioner egyptere skal ha skrevet under et skriv som krevde presidentens avgang. Mens diskusjonen pågår internasjonalt om hvorvidt det var et militærkupp, mener de fleste egyptere at hæren gjorde det eneste rette og at andre land ikke har noe med å dømme det som skjedde.

- Å støtte folkets vilje er ikke et militærkupp, det er en nasjonal plikt sa Mohamed Abdel Aziz som er en nøkkelpersonene bak protestene, ifølge Daily News Egypt.

Morsi måtte bort

- Det som har skjedd er en ny revolusjon, mer enn 30 millioner av oss gikk ut i gatene og protesterte. Vi er stolte over ar vi klarte å mobilisere så sterkt, sier Ezzat Naem Gendy.

Gendy er generalsekretær i en fagforening som startet i ly av revolusjonen i 2011, og som jobber med å formalisere og forbedre levekårene for en gruppe arbeidere som jobber med søppelhåndtering i Kairo. Fram til fagforeningen startet jobbet alle svart og under svært vanskelige vilkår, de gikk fra dør til dør for å samle husholdningssøppel som ble resirkulert og solgt.

Gendys fagforening er medlem av EFITU (Egyptian Federation of Independent Trade Unions) som oppsto på grunn av revolusjonens krav om organisasjonsfrihet. Fram til da var den eneste lovlige fagforeningen i Egypt ETUF (Egyptian Trade Union Federation) som sto nært Hosni Mubaraks eneveldige regime (1981 – 2011).

- Rettighetene våre som uavhengig fagforening hang i en tynn tråd under Morsi. Morsi og Det muslimske brorskapets plan var å omdanne Egypt til et islamistisk kalifat. (Kalifat er betegnelsen på et islamistisk styre, styrt av en religiøs leder). Hæren gjorde det eneste rette ved å avsette Morsi som var i ferd med å styre Egypt ned i en mørk tunell, sier Gendy.

Det muslimske brorskapet er en islamistisk organisasjon som har eksistert helt siden 1928, like etter revolusjonen dannet de et politisk parti med Morsi som leder.

Redd for politisk islam

Gendy og de fleste i fagforeningen for avfallsarbeiderne tilhører Egypts koptisk kristne minoritet, en gruppe som følte seg spesielt truet under Morsi. Nå er flere av de sentrale lederne i Brorskapet arresterte og under etterforskning.

Selv om de er i mindretall har Morsi fortsatt sine tilhengere som krever «den legitimt valgte president» tilbake og det egyptiske folket er splittet. De fleste av Morsis tilhengere er fattige fra landsbygda i Egypt, de har blokkert en gate i Nasr city i Kairo og sier de ikke vil forlate stedet før Morsi blir gjeninnsatt, mange sier de er rede til å dø som martyrer.

Tallene varierer, men etter at Morsi ble avsatt skal rundt 250 ha blitt drept i sammenstøt der både tilhengere og motstandere av Brorskapet, militære og politi har vært involvert. Det er mange rykter ute og går og vanskelig å skille sannhet fra løgn. Et av dem er at Hamas som i sin tid oppsto som en grein av Brorskapet, har deltatt for å støtte Brorskapet.

Morsis styre førte ikke bare til splittelse mellom kristne og muslimer, men også blant muslimene. Egypts øverste imam, Al-Azhar, oppfordret nylig alle parter til dialog for å finne en løsning på konflikten og for å få slutt på volden. Det har flere sentrale islamistiske ledere nektet å være med på, Det muslimske brorskapets talsperson Ahmad Aref skal ha beskyldt imamen for å være «en støtter av militærkuppet», ifølge Daily News Egypt.

- Problemet er ikke Morsi, men politisk islam. Jeg er redd for terrorangrep og framveksten av flere islamistiske grupper, sier Ziad Abdel Tawab, fra Cairo Institute for Human Rights Studies.

Ny arbeidsminister

En midlertidig president, statsminister og regjering er oppnevnt. De skal styre landet fram til det blir holdt nye valg i begynnelsen av neste år. Kamal Abou Eittah, tidligere generalsekretær i føderasjonen for uavhengige fagforeninger, EFITU, er oppnevnt som arbeidsminister. EFITU var en sterk motstander av Morsis styre.

- Vi er svært fornøyde med å ha Eittah som arbeidsminister. Jeg er sikker på at han vil gjøre en god jobb for å styrke de nyopprettede uavhengige fagforeningene og at han vil endre lovverket, sier Gendy.

Til tross for en økonomi i krise og mange sikkerhetsmessige problemer er han optimistisk på sitt lands vegne.

- Det er første gangen vi har uavhengige fagforeninger i Egypt, og jeg tror fagbevegelsen vil vokse seg stor og sterk. De frivillige organisasjonene har ikke lykkes med å bekjempe fattigdom i Egypt, men jeg tror fagforeningene kan gjøre en mye bedre jobb her, sier Ezzat Naem Gendy.