Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

Signe Kroken, som leder NTL-foreningen ved universitetet, fastslår at New Public Management-ideologien er byråkratisk og passer ikke inn i offentlig sektor.

En sentral hypotese innenfor New Public Management er at mer markedsorientering innenfor offentlig sektor vil føre til et mer kostnadseffektivt tilbud.

Skuffet over Regjeringen.

– Jeg synes det er uttrykk for mistillit at alt skal kontrolleres i alle bauger og kanter. Jeg er skuffet over at Regjeringen fortsetter med denne regnskapsmodellen, sier hun, og legger til:

– De har hatt en enorm mulighet til å få gjort noe. Regjeringen har flertall på Stortinget.

Kroken sier til Tjenestemannsbladet at hun håper noe snart blir gjort, men hun har liten tro på det.

– Jeg tror dette er en villet politikk, sier hun.

Kroken legger til at arbeidsmiljøet ved institusjonen for så vidt er bra.

– Men fordi økonomien er så dårlig, går det utover helsa til folk. De jobber mer og mer, sier hun.

Skaper stress.

Kroken forteller at det er budsjettmodellen som skaper masse press og stress.

– Vi får midler ut fra hvor mye vi produserer av forskning og undervisning. Det vil blant annet si at vi får penger per student som har bestått eksamen, så det er om å gjøre å kapre studenter, utdyper hun.

Hun forteller at for få år siden var det om lag 2000 studenter ved universitetet. I dag har de vokst til 3000.

Som følge at for små midler, er gjennomsnittsarbeidstiden til en forsker over 50 timer i uka.

Fordelen forskerne har, er frihet til sjøl å kunne velge når de skal jobbe, men jobbe på spreng må de.

Underskudd.

Ved instituttet hun jobber, Institutt for matematiske realfag og teknologi, har de gått med underskudd år etter år.

– Og dette selv om antallet studenter har doblet seg på få år. De ansatte jobber mye, men det blir aldri bra nok, sukker hun.

Hun forteller at bedriftslegen ville ha en arbeidsmiljøundersøkelse, fordi hun fikk alarmerende mange pasienter fra instituttet. Og situasjonen ble ikke bedre da undersøkelsen forelå i 2007. Den var nedslående. Mange sa at arbeidssituasjonen gikk utover helsa.

– Både rektor og direktøren her tok undersøkelsen meget alvorlig, men det har ikke skjedd noe mer. Det er press på økonomien hele tiden, sier Kroken.

Uenig.

Kunnskapsminister Tora Aasland ønsket ikke å bli intervjuet, men sier i en mail at denne formen for kritikk er framført gjennom mange år av enkelte NTL-tillitsvalgte.

Hun skriver at det ikke foreligger noen planer om å endre dagens system, og at hun er uenig i den framstillingen av virkeligheten som framkommer.

Samlokalisert.

Innen 2018 skal universitetet være samlokalisert med Norges veterinærhøgskole, som ligger i Oslo. Men prosessen har foreløpig ikke kommet lenger enn til planleggingsstadiet.

Det som er bestemt, er at Veterinærhøgskolen skal flytte til Ås. Der skal de inn i nytt hus, men hvor det skal lokaliseres er uavklart.

Selv om institusjonene samarbeider om mye, så strides de på dette punktet.

Universitetet vil ha skolen lokalisert inne på universitetsområdet, mens Veterinærhøgskolen vil bygge litt utenfor universitetets område.

Anbefaling om lokalisering blir sannsynligvis tatt av et interimsstyre 17. november. Kunnskapsdepartementet avgjør.

Nedslitte bygninger.

Det ærverdige universitetet kan i år se tilbake på 150 års virke. På det naturskjønne området ligger mange flotte, verneverdige bygninger. Men dessverre, penger til renovering er ikke bevilget.

– Vi står på lista for å få bevilgninger, men foreløpig har de uteblitt, sier Signe Kroken.

Hun forteller om bygninger der murpussen faller av, og om slitte og trekkfulle dører og vinduer.

– I den gamle urbygningen er de to øverste etasjene stengt. Det har brannvesenet sørget for. Til og med studenter har reagert, og for to år siden sendte de brev til styret og ba om at det måtte gjøres noe med bygningene, sier Kroken.

Nå haster det. Byggestart for samlokaliseringen med Veterinærhøgskolen er planlagt i 2015. Før den tid bør de gamle bygningene ved universitetet ha fått et løft.