Ville ikke ha slaver på verftet
Saksøkernes advokater ble stille da Fellesforbundets Helge Larsen sto i vitneboksen. Den tillitsvalgte fortalte om virkeligheten ved norske verft, et godt stykke unna rettssalen i Oslo. Selvopplevd og veldokumentert.
47-åringens historie begynte i slutten av 2003, første gang klubblederen så østeuropeiske arbeidere dukke opp på verftet hjemme i Haugesund, Karmsund Maritime. Uten at klubben visste om det.
"Utkledd" som sjøfolk
Polske arbeidere, mønstret på en båt. Sjøfolk, fikk klubbleder Larsen beskjed om av verftsledelsen. Til 30 kroner i timen. At det var flere "sjøfolk" på båten enn det var plasser i livsbåtene, var ikke så viktig - og ikke påfallende heller. "Alle" luktet lunta, men ingen fikk slukket den.
– Vi fikk beskjed om å holde fingrene av fatet. Det var jo nytt for oss alle, og så var vi vel litt naive, innrømmet Helge Larsen i sin vitneforklaring og fortalte hva polakkene brukte som regntøy i regntunge Haugesund: svarte søppelsekker.
42 kroner timen
Noen måneder senere dukket et litauisk firma opp ved Haugesund-verftet. Timelønn: 40 kroner.
– Dette var første gang vi skrev tvisteprotokoll med ledelsen, fortalte Larsen. Det skulle bli mange uenighetsprotokoller etter det.
– De litauiske arbeiderne ville ikke snakke med oss. De stolte ikke på oss. De var jo ikke vant til fagbevegelsen og tillitsvalgte slik vi er her hjemme, understreket den tidligere klubblederen som nå jobber som distriktssekretær i Fellesforbundet ved kontoret i Haugesund.
– Arbeidsgiveren ignorerte oss fullstendig, og vi fikk ikke firmaet ut av verftet, fortalte han.
Genfer Lloyd
Tidlig 2006 dukket det etter hvert så kjente Genfer Lløyd opp på verftsscenen, etter å ha leid ut polske arbeidere først og fremst til den norske byggebransjen.
– Arbeidskontraktene viste 42 kroner timen, ingen overtidsbetaling. Men det verste var at arbeiderne ble truet med bøter fra 30.000 til 150.000 kroner hvis de snakket med oss i klubben. Eller som straff når de gjorde feil i arbeidet. Du må jobbe j... lenge for 150.000 når du bare får 42 kroner i timen, fortsatte 47-åringen.
– Vi brukte tre måneder på å komme inn på de utenlandske arbeiderne. Tre måneder.
Redde for sitt bare liv
– Vi var ikke interessert i å ha slaver inne på verftet, så klubben lagde selvfølgelig bråk, sa Larsen bestemt.
– Det var første gang jeg opplevde å ha voksne folk inne på klubbkontoret som var redde for sitt bare liv, fortsatte den tillitsvalgte alvorlig og fortalte om en polsk arbeider som var livredd for å ta flyet hjem "fordi han visste at det ventet noen der som kommer til å ta ham".
– Vi måtte få han inn på en polsk trailer. Han brukte tre dager for å komme seg hjem til familien, fortsatte den tillitsvalgte og tegnet litt lengre linjer. Om hvordan utenlandske arbeidere behandles som "vare", deres ønske om god fortjeneste, men også deres redsel for trusler fra useriøse aktører som ser sitt snitt i å utnytte dem.
– Gitt i streng fortrolighet
– De ble jo behandla verre enn dyr, folka fra Genfer Lloyd, sa Larsen engasjert og kommer inn på Norsk Industris begjæring om detaljert innsyn i Fellesforbundets dokumentasjon.
– Alle kontrakter, avtaler og timelister som jeg har fått siden 2003, har jeg fått i streng fortrolighet. Jeg har taushetsplikt som tillitsvalgt, minnet Larsen saksøkerne om.
De mange enkeltmannsforetakene
– Så ble Genfer Lloyd kreative. Det dukket plutselig opp mange såkalte enkeltmannsforetak. Hver mann var jo sitt eget firma. Hver mann, fortalte haugesunderen.
– Samtidig brukte de våre kjeledresser og vårt verktøy.
– Det var klart at Genfer brukte fiktive entrepriser for å unngå det ene eller andre EU-direktivet. Dette var jo bare svindel og bedrag. Det innrømmet jo ledelsen også etter hvert, fortsatte Helge Larsen.
Så kom rumenerne...
Så kom utleiefirmaet TMTK, en gjenganger i papirene om sosial dumping. Og rumenere, før Romania ble EU-land i 2007.
– Via Litauen, for å gjøre dem stuerene, sa Larsen ironisk.
– Men vi hadde jo blitt tøffere i klypa, vi og. Så klubben fant seg ikke i dette. Vi krevde norsk lønn for arbeiderne, ellers skulle firmaet ut av verftet.
75 kroner fikk rumenerne i dagsdiett.
– Jeg kjøpte en kopp kaffe i Oslo i går, og et rundstykke. Det kostet 85 kroner, poengterte haugesunderen, og selv den siste i rettssalen burde ha skjønt hva han mente, selv om jurister dro på smilebåndet.
– Reinspikka mafiavirksomhet
Så nevnte han et annet firma, også involvert i begjæringen om allmenngjøring av norsk lønn ved norske verft, og han snakket om "reinspikka mafiavirksomhet".
– Da vi begynte å stille spørsmål, ble arbeiderne fjernet fra Norge - over natta.
Og så fortalte han om en rumener som hadde blitt utsatt for en alvorlig arbeidsulykke, som hadde blitt sendt hjem og som holdt på å få amputert beinet. Larsen dro til Litauen og hovedkontoret til TMTK på tre timers varsel, etter å ha blitt ringt opp av arbeiderens kone - for å sikre mannen nødvendig medisinsk hjelp.
– Hadde det ikke vært for fagbevegelsen, hadde mannen fått amputert beinet, mente den tillitsvalgte.
Angrepet i verftsstyret
Hovedtillitsvalgt Helge Larsen var også ansattevalgt styrerepresentant ved Karmsund Mekaniske. Et verft med 150 fast ansatte - og 450 innleide arbeidere.
Og han tok opp ting i styret, alvorlige ting som klubben ikke ville finne seg i.
– Du blir jo satt til veggs i styret, av selskapets advokater. Jeg ble beskyldt for å ødelegge Karmsunds Maritimes gode navn. Vet ikke hva du skal si når du blir trakassert i et styre, bare fordi du har en holdning til norsk arbeidsliv, sa Larsen retorisk.
– Måtte jo organisere galskapen
Den tidligere klubblederen kom også inn på arbeidstiden ved verftene - som er blitt tatt opp hver dag under rettssaken.
– Våre arbeidsledere og baser fikk plutselig en enorm arbeidsbelastning på grunn av den omfattende innleien fra utenlandske firmaer. Noen måtte jo administrere denne galskapen, sa han.
– Vi kunne jo ikke slippe løs 400 arbeidere som bare snakket sitt eget språk, påpekte Helge Larsen med henvisning til både industrivern og arbeidet for helse, miljø og sikkerhet.
Arbeidstid og nøkkelpersonal
– Alle vi norske var jo plutselig blitt nøkkelpersonell, sa Larsen.
– Vi kunne ikke fått dette til å fungere med ulik arbeidstidslengde. Derfor trengte vi en 37,5 timers arbeidsuke, understreket haugesunderen og forsvarte med dette Tariffnemndas vedtak om å lovfeste den tariffestede arbeidstiden - framfor arbeidsmiljølovens 40 timer - som NHO, Norsk Industri og verftene vil ha.
Mest lest
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.
Håvard Sæbø
LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.
Jan-Erik Østlie
Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme
Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.
Øyvind Aukrust
4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt
Hanna Skotheim
Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien
Martin Guttormsen Slørdal
Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten
KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.
Ole Palmstrøm
Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme
KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.
Eirik Dahl Viggen
Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann
Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.
Håvard Sæbø
Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist
LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.
Håvard Sæbø
Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen
Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.
Emmie Olivia Kristiansen
16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten
Sissel M. Rasmussen
Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger
FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.
Tormod Ytrehus
Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få
Kommentar
Ihne Pedersen
«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson
Debatt
Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)
Colourbox.com
«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)
Håvard Sæbø
Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet
Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.
Leif Martin Kirknes
Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen
Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.
Colourbox.com
Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni
Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.
Dorthe Karlsen
2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag
JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.
Sissel M. Rasmussen