Hermann Möhring, Magasinett.org

47-åringens historie begynte i slutten av 2003, første gang klubblederen så østeuropeiske arbeidere dukke opp på verftet hjemme i Haugesund, Karmsund Maritime. Uten at klubben visste om det.

"Utkledd" som sjøfolk

Polske arbeidere, mønstret på en båt. Sjøfolk, fikk klubbleder Larsen beskjed om av verftsledelsen. Til 30 kroner i timen. At det var flere "sjøfolk" på båten enn det var plasser i livsbåtene, var ikke så viktig - og ikke påfallende heller. "Alle" luktet lunta, men ingen fikk slukket den.

– Vi fikk beskjed om å holde fingrene av fatet. Det var jo nytt for oss alle, og så var vi vel litt naive, innrømmet Helge Larsen i sin vitneforklaring og fortalte hva polakkene brukte som regntøy i regntunge Haugesund: svarte søppelsekker.

42 kroner timen

Noen måneder senere dukket et litauisk firma opp ved Haugesund-verftet. Timelønn: 40 kroner.

– Dette var første gang vi skrev tvisteprotokoll med ledelsen, fortalte Larsen. Det skulle bli mange uenighetsprotokoller etter det.

– De litauiske arbeiderne ville ikke snakke med oss. De stolte ikke på oss. De var jo ikke vant til fagbevegelsen og tillitsvalgte slik vi er her hjemme, understreket den tidligere klubblederen som nå jobber som distriktssekretær i Fellesforbundet ved kontoret i Haugesund.

– Arbeidsgiveren ignorerte oss fullstendig, og vi fikk ikke firmaet ut av verftet, fortalte han.

Genfer Lloyd

Tidlig 2006 dukket det etter hvert så kjente Genfer Lløyd opp på verftsscenen, etter å ha leid ut polske arbeidere først og fremst til den norske byggebransjen.

– Arbeidskontraktene viste 42 kroner timen, ingen overtidsbetaling. Men det verste var at arbeiderne ble truet med bøter fra 30.000 til 150.000 kroner hvis de snakket med oss i klubben. Eller som straff når de gjorde feil i arbeidet. Du må jobbe j... lenge for 150.000 når du bare får 42 kroner i timen, fortsatte 47-åringen.

– Vi brukte tre måneder på å komme inn på de utenlandske arbeiderne. Tre måneder.

Redde for sitt bare liv

– Vi var ikke interessert i å ha slaver inne på verftet, så klubben lagde selvfølgelig bråk, sa Larsen bestemt.

– Det var første gang jeg opplevde å ha voksne folk inne på klubbkontoret som var redde for sitt bare liv, fortsatte den tillitsvalgte alvorlig og fortalte om en polsk arbeider som var livredd for å ta flyet hjem "fordi han visste at det ventet noen der som kommer til å ta ham".

– Vi måtte få han inn på en polsk trailer. Han brukte tre dager for å komme seg hjem til familien, fortsatte den tillitsvalgte og tegnet litt lengre linjer. Om hvordan utenlandske arbeidere behandles som "vare", deres ønske om god fortjeneste, men også deres redsel for trusler fra useriøse aktører som ser sitt snitt i å utnytte dem.

– Gitt i streng fortrolighet

– De ble jo behandla verre enn dyr, folka fra Genfer Lloyd, sa Larsen engasjert og kommer inn på Norsk Industris begjæring om detaljert innsyn i Fellesforbundets dokumentasjon.

– Alle kontrakter, avtaler og timelister som jeg har fått siden 2003, har jeg fått i streng fortrolighet. Jeg har taushetsplikt som tillitsvalgt, minnet Larsen saksøkerne om.

De mange enkeltmannsforetakene

– Så ble Genfer Lloyd kreative. Det dukket plutselig opp mange såkalte enkeltmannsforetak. Hver mann var jo sitt eget firma. Hver mann, fortalte haugesunderen.

– Samtidig brukte de våre kjeledresser og vårt verktøy.

– Det var klart at Genfer brukte fiktive entrepriser for å unngå det ene eller andre EU-direktivet. Dette var jo bare svindel og bedrag. Det innrømmet jo ledelsen også etter hvert, fortsatte Helge Larsen.

Så kom rumenerne...

Så kom utleiefirmaet TMTK, en gjenganger i papirene om sosial dumping. Og rumenere, før Romania ble EU-land i 2007.

– Via Litauen, for å gjøre dem stuerene, sa Larsen ironisk.

– Men vi hadde jo blitt tøffere i klypa, vi og. Så klubben fant seg ikke i dette. Vi krevde norsk lønn for arbeiderne, ellers skulle firmaet ut av verftet.

75 kroner fikk rumenerne i dagsdiett.

– Jeg kjøpte en kopp kaffe i Oslo i går, og et rundstykke. Det kostet 85 kroner, poengterte haugesunderen, og selv den siste i rettssalen burde ha skjønt hva han mente, selv om jurister dro på smilebåndet.

– Reinspikka mafiavirksomhet

Så nevnte han et annet firma, også involvert i begjæringen om allmenngjøring av norsk lønn ved norske verft, og han snakket om "reinspikka mafiavirksomhet".

– Da vi begynte å stille spørsmål, ble arbeiderne fjernet fra Norge - over natta.

Og så fortalte han om en rumener som hadde blitt utsatt for en alvorlig arbeidsulykke, som hadde blitt sendt hjem og som holdt på å få amputert beinet. Larsen dro til Litauen og hovedkontoret til TMTK på tre timers varsel, etter å ha blitt ringt opp av arbeiderens kone - for å sikre mannen nødvendig medisinsk hjelp.

– Hadde det ikke vært for fagbevegelsen, hadde mannen fått amputert beinet, mente den tillitsvalgte.

Angrepet i verftsstyret

Hovedtillitsvalgt Helge Larsen var også ansattevalgt styrerepresentant ved Karmsund Mekaniske. Et verft med 150 fast ansatte - og 450 innleide arbeidere.

Og han tok opp ting i styret, alvorlige ting som klubben ikke ville finne seg i.

– Du blir jo satt til veggs i styret, av selskapets advokater. Jeg ble beskyldt for å ødelegge Karmsunds Maritimes gode navn. Vet ikke hva du skal si når du blir trakassert i et styre, bare fordi du har en holdning til norsk arbeidsliv, sa Larsen retorisk.

– Måtte jo organisere galskapen

Den tidligere klubblederen kom også inn på arbeidstiden ved verftene - som er blitt tatt opp hver dag under rettssaken.

– Våre arbeidsledere og baser fikk plutselig en enorm arbeidsbelastning på grunn av den omfattende innleien fra utenlandske firmaer. Noen måtte jo administrere denne galskapen, sa han.

– Vi kunne jo ikke slippe løs 400 arbeidere som bare snakket sitt eget språk, påpekte Helge Larsen med henvisning til både industrivern og arbeidet for helse, miljø og sikkerhet.

Arbeidstid og nøkkelpersonal

– Alle vi norske var jo plutselig blitt nøkkelpersonell, sa Larsen.

– Vi kunne ikke fått dette til å fungere med ulik arbeidstidslengde. Derfor trengte vi en 37,5 timers arbeidsuke, understreket haugesunderen og forsvarte med dette Tariffnemndas vedtak om å lovfeste den tariffestede arbeidstiden - framfor arbeidsmiljølovens 40 timer - som NHO, Norsk Industri og verftene vil ha.