JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ansettelsesstopp ved domstolene

Det er nå innført full ansettelsesstopp ved domstolene. Dette grunnet flere år med underbudsjettering fra de rødgrønnes side. – Situasjonen er alvorlig, sier NTL-tillitsvalgt Odd Henry Frantzen.



29.01.2010
10:02
16.12.2013 12:27

anne.grete@lomedia.no

Domstoladministrasjonen har tidligere advart regjeringen mot konsekvensen av for lavt driftsbudsjett, og bedt om større budsjetter.

82 prosent av midlene domstolene får, går til lønn og husleie. Det er for lite midler igjen til å dekke øvrige behov, spesielt på IKT og kompetansesiden.

Men de har snakket til døve ører. Nå må 25 millioner kroner spares over to år gjennom reduksjoner i lønnsutgifter.

Nedbemanning

I begynnelsen av desember i fjor vedtok Domstoladministrasjonens styre å innføre ansettelsesstopp ved domstolene. Vedtaket innebærer i realiteten nedbemanning.

Dommere, dommerfullmektiger og saksbehandlere vil ikke lenger bli erstattet, om de slutter eller går av med pensjon.

– Vi frykter at ansettelsesstoppen vi slå svært uheldig ut. Hva vil skje om bemanningen blir for lav ved en domstol? Det er Domstoladministrasjonen som avgjør hvem som eventuelt skal få dispensasjon fra ansettelsestoppen, og det skal svært tungtveiende grunner til for å få dispensasjon, sier Odd Henry Frantzen, som leder NTL-avdelingen ved domstolene.

Lengre køer?

Frantzen forteller at de har fått kutt i budsjettene de siste tre årene, og han er ganske oppgitt over den rødgrønne regjeringen.

– Det er sørgelig at fagbevegelsens egen regjering systematisk underbudsjetterer oss på denne måten. Vi hadde bedre rammer under den borgerlige regjeringen, sier han.

Saksbehandlingstiden ved domstolene har gått kraftig ned de senere årene.

– Norske domstoler er blitt kalt Europas raskeste, takket være de ansattes dugnadsinnsats og stå-på vilje. Vi oppfyller nå Stortingets produksjonsmål med korte saksbehandlingstider, forklarer Frantzen.

Lengre behandlingstid?

Nå tyder mye på at de siste årenes positive utvikling, både i sivil- og straffesaker, er over.

– Restansene vil fort bygge seg opp igjen. Politiet har fått kraftig økte rammer. De er blitt styrket med 1,3 milliarder kroner, omtrent like mye som hele domstolbudsjettet. Politiet kan derfor etterforske og klargjøre flere saker for domstolene enn tidligere. Men reduksjonen i antallet ansatte vil gå ut over behandlingstiden ved ting- og lagmannsrettene, frykter Frantzen.

Økt sakstilgang

Domstolene opplevde i fjor økt sakstilgang på om lag 20 prosent i straffesaker. Sivile saker økte med cirka 30 prosent. I tillegg har ny prosesslovgivning gjort arbeidet med de sivile sakene mer arbeidskrevende.

Frantzen lurer på om ikke politikerne ser helheten i straffekjeden.

– Politiet, domstolene og kriminalomsorgen utgjør en helhet. Når domstolene fratas ressurser kan de fort bli en propp i systemet, advarer han.

Resultatet kan bli voksende køer av rettssaker og langvarige rettsprosesser for vitner og tiltalte.

Skåret ned

Justisdepartementet sier at domstolenes budsjetter er økt med 77 millioner kroner i statsbudsjettet for 2010.

– Med unntak av om lag 500 000 kroner, kompenserer disse midlene kun for lønns- og prisstigning. Det er ikke noen tilførsel av nye, ordinære driftsmidler for ting- og lagmannsrettene, framholder Frantzen.

Domstolenes budsjetter ble skåret ned med 13,3 millioner i 2008. Det ble videreført i 2009.

I statsbudsjettet for inneværende år, har de fått 12,8 millioner kroner mindre i driftsmidler enn det som ble gitt i budsjettet for 2008, ifølge Frantzen.

Akterutseilt

Domstolene sliter også med datautstyr som er gått ut på dato. For en rekke løsninger gis det ikke lenger support og sikkerhetsmessige oppdateringer.

– Vi kan risikere at datasystemet faller sammen, frykter Frantzen.

Han forteller også at de - i 2010 - opererer med Word 2000.

– Vi har ikke råd til å oppgradere utstyret, sier han.

De har også et skrikende behov for å få utviklet nye IKT-systemer.

– Vi er i ferd med å bli total akterutseilt. Vi burde hatt et datasystem som kommuniserer, og gjør elektronisk samhandling med politiet, advokater, påtalemyndighet og andre instanser mulig, sier Frantzen.

Han legger til at de påbegynte utviklingen av et nytt datasystem i 2004, men fikk aldri helt ferdigutviklet dette. Utstyr de er pålagt å ha, men kassa for investeringer er tom.

Må oppdateres

Kompetanseutvikling er en grunnleggende forutsetning for høy kvalitet på de rettslige avgjørelsene, og dermed for rettssikkerheten. Blant annet må ansatte stadig oppdateres på ny lovgiving.

En sterk satsing på kompetanseutvikling i domstolene er derfor viktig for å sikre høy kvalitet på arbeidet.

– Vi har hatt en god utvikling, men slik det ligger an nå, er jeg redd vi hemmes grunnet den svake økonomien, frykter Frantzen.

Han har ingen tro på at det vil komme ekstramidler i revidert budsjett til våren, men har et lite håp om bedre tider neste år.

– Vi har behov for minst 60 millioner kroner årlig de neste tre årene for å holde tritt med utviklingen. Det er jo bare småpenger i forhold til potten politiet har fått, sier han.

Økt innsats

– Domstoladministrasjonen (DA) har begrunnet ansettelsesstoppen med behovet for å øke innsatsen på områder som utvikling av kompetanse, IKT-systemer og domstolslokaler, sier statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen. Hun legger til:

– Slik vi forstår signalene fra DA er det ikke noen absolutt tilsettingsstopp som er innført. De enkelte domstolene kan etter en individuell behovsvurdering få erstattet ansatte som slutter.

Aas-Hansen mener de kan vente seg noen flere straffesaker til domstolene, grunnet den store opprustingen av politiet.

– Men det er viktig å være klar over at deler av midlene skal brukes til kriminalitetsforebyggende tiltak, noe som vil redusere domstolenes sakstilfang på sikt. I tillegg satser regjeringen på økt bruk av konfliktråd og mekling, sier hun.

Uheldig

Hun presiserer at norske domstoler gjør en meget god jobb, og at saksbehandlingstiden er blant den laveste i Europa.

– Det er imidlertid utover høsten kommet tall som viser at sakstilfanget har økt så mye i flere domstoler, at saksbehandlingstiden vil kunne stige fremover. Det er klart at en reduksjon i domstolenes bemanning kan være uheldig i en slik situasjon. Justisdepartementet følger denne utviklingen nøye og er i tett dialog med Domstoladministrasjonen, sier hun.

Aas-Hansen er enig i at mye av økningen på 77 millioner kroner går til prisjustering og lønnskompensasjon. Men av disse går også 16,5 millioner kroner går til dekning av lagmannsrettenes merarbeid i forbindelse med nye krav. 6,5 millioner kroner går til dekning av merutgifter til husleie, og engangsinvesteringer for nye Inntrøndelag tingrett.

1,5 millioner kroner går til dekning av en ny høyesterettsdommerstilling.

De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Disse domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker.

I tillegg finnes enkelte domstoler med avgrenset kompetanse, som jordskiftedomstolene og Arbeidsretten.

Domstolene tar ikke opp saker på eget initiativ, men skal løse rettslige tvister ved å behandle de saker som bringes inn for retten.

Sivile saker bringes inn for domstolen av partene. Straffesaker bringes inn av påtalemyndigheten.

Påtalemyndigheten består av Riksadvokaten, statsadvokatene og politiet.

Domstoladministrasjonen (DA) er den administrative overbygningen for landets domstoler.

DA har cirka 90 ansatte, og ligger i Trondheim.

KILDE: WWW.DOMSTOL.NO

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.01.2010
10:02
16.12.2013 12:27



Mest lest

Hanna Skotheim

Kaisa om å være fattig i Norge: – Vi må se på lønningene til folk

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Da Rafal (33) begynte å kreve lønn mellom oppdrag, ble jobben et mareritt

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Illustrasjonsfoto: Motortion/Colourbox

Telefonbetjenter blir drapstruet på jobb. Her forteller tre ansatte sine historier

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Torgny Hasås

Etter 24 år mistet SVs Karin Andersen plassen sin på Stortinget: – Jeg har veldig mye ugjort i politikken

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

Eivind Senneset

Først to år etter, er yrkesskaden til Yngve godkjent av Nav

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Helge Rønning Birkelund

Arbeiderpartiet har formelt bedt regjeringen utsette jernbanepakke fire

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

Roy Ervin Solstad

Bussjåfør ble bøtelagt for mobilbruk, men nektet å betale. Nå har han vunnet i retten

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

Jan-Erik Østlie

AAP-generalen øyner håp om bedre forhold for syke og skadde i norsk arbeidsliv

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Tri Nguyen Dinh

Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

Bakgrunnsfoto: Erlend Angelo

Her er LO-forbundenes ønske-statsråder

Leif Martin Kirknes

LOs tre mektigste krever at Støre endrer loven

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

Tormod Ytrehus

Solberg om EUs fjerde jernbanepakke: – Tradisjon for å gjennomføre stortingsvedtak

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

Jan-Erik Østlie

Ropstad innrømmer at han prøvde å unngå skatt på pendlerleilighet

Kommentar

Erna Solberg vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering, skriver Kjell Werner.

Erna Solberg vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Erna vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering»

Kommentar

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Det tar seg ikke pent ut når Erna Solberg toer sine hender i Ropstad-saken»

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

Tormod Ytrehus

App-selskap vann konkurranse om å køyre taxi for kommunen

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Kranfører Rafals historie ryster politikere. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

TRAPPER OPP: LO Stat trapper opp kulturstreiken med 121 nye streikende neste uke.

TRAPPER OPP: LO Stat trapper opp kulturstreiken med 121 nye streikende neste uke.

Anders Hauge-Eltvik

Kulturstreiken for rettferdig pensjon trappes opp. Se oversikten her

Kommentar

Fagforbundets leder Mette Nord kan glede seg over at Stendi ikke anker hovedspørsmålet i Borgarting lagmannsretts dom.

Fagforbundets leder Mette Nord kan glede seg over at Stendi ikke anker hovedspørsmålet i Borgarting lagmannsretts dom.

Jan-Erik Østlie

«Stendi har krøpet til korset. Det er en seier for fagbevegelsen», skriver Kjell Werner

Leif Martin Kirknes

Støre vil ikke ha samarbeidsavtale med Rødt


Flere saker