JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ansettelsesstopp ved domstolene

Det er nå innført full ansettelsesstopp ved domstolene. Dette grunnet flere år med underbudsjettering fra de rødgrønnes side. – Situasjonen er alvorlig, sier NTL-tillitsvalgt Odd Henry Frantzen.


29.01.2010
10:02
16.12.2013 12:27

anne.grete@lomedia.no

Domstoladministrasjonen har tidligere advart regjeringen mot konsekvensen av for lavt driftsbudsjett, og bedt om større budsjetter.

82 prosent av midlene domstolene får, går til lønn og husleie. Det er for lite midler igjen til å dekke øvrige behov, spesielt på IKT og kompetansesiden.

Men de har snakket til døve ører. Nå må 25 millioner kroner spares over to år gjennom reduksjoner i lønnsutgifter.

Nedbemanning

I begynnelsen av desember i fjor vedtok Domstoladministrasjonens styre å innføre ansettelsesstopp ved domstolene. Vedtaket innebærer i realiteten nedbemanning.

Dommere, dommerfullmektiger og saksbehandlere vil ikke lenger bli erstattet, om de slutter eller går av med pensjon.

– Vi frykter at ansettelsesstoppen vi slå svært uheldig ut. Hva vil skje om bemanningen blir for lav ved en domstol? Det er Domstoladministrasjonen som avgjør hvem som eventuelt skal få dispensasjon fra ansettelsestoppen, og det skal svært tungtveiende grunner til for å få dispensasjon, sier Odd Henry Frantzen, som leder NTL-avdelingen ved domstolene.

Lengre køer?

Frantzen forteller at de har fått kutt i budsjettene de siste tre årene, og han er ganske oppgitt over den rødgrønne regjeringen.

– Det er sørgelig at fagbevegelsens egen regjering systematisk underbudsjetterer oss på denne måten. Vi hadde bedre rammer under den borgerlige regjeringen, sier han.

Saksbehandlingstiden ved domstolene har gått kraftig ned de senere årene.

– Norske domstoler er blitt kalt Europas raskeste, takket være de ansattes dugnadsinnsats og stå-på vilje. Vi oppfyller nå Stortingets produksjonsmål med korte saksbehandlingstider, forklarer Frantzen.

Lengre behandlingstid?

Nå tyder mye på at de siste årenes positive utvikling, både i sivil- og straffesaker, er over.

– Restansene vil fort bygge seg opp igjen. Politiet har fått kraftig økte rammer. De er blitt styrket med 1,3 milliarder kroner, omtrent like mye som hele domstolbudsjettet. Politiet kan derfor etterforske og klargjøre flere saker for domstolene enn tidligere. Men reduksjonen i antallet ansatte vil gå ut over behandlingstiden ved ting- og lagmannsrettene, frykter Frantzen.

Økt sakstilgang

Domstolene opplevde i fjor økt sakstilgang på om lag 20 prosent i straffesaker. Sivile saker økte med cirka 30 prosent. I tillegg har ny prosesslovgivning gjort arbeidet med de sivile sakene mer arbeidskrevende.

Frantzen lurer på om ikke politikerne ser helheten i straffekjeden.

– Politiet, domstolene og kriminalomsorgen utgjør en helhet. Når domstolene fratas ressurser kan de fort bli en propp i systemet, advarer han.

Resultatet kan bli voksende køer av rettssaker og langvarige rettsprosesser for vitner og tiltalte.

Skåret ned

Justisdepartementet sier at domstolenes budsjetter er økt med 77 millioner kroner i statsbudsjettet for 2010.

– Med unntak av om lag 500 000 kroner, kompenserer disse midlene kun for lønns- og prisstigning. Det er ikke noen tilførsel av nye, ordinære driftsmidler for ting- og lagmannsrettene, framholder Frantzen.

Domstolenes budsjetter ble skåret ned med 13,3 millioner i 2008. Det ble videreført i 2009.

I statsbudsjettet for inneværende år, har de fått 12,8 millioner kroner mindre i driftsmidler enn det som ble gitt i budsjettet for 2008, ifølge Frantzen.

Akterutseilt

Domstolene sliter også med datautstyr som er gått ut på dato. For en rekke løsninger gis det ikke lenger support og sikkerhetsmessige oppdateringer.

– Vi kan risikere at datasystemet faller sammen, frykter Frantzen.

Han forteller også at de - i 2010 - opererer med Word 2000.

– Vi har ikke råd til å oppgradere utstyret, sier han.

De har også et skrikende behov for å få utviklet nye IKT-systemer.

– Vi er i ferd med å bli total akterutseilt. Vi burde hatt et datasystem som kommuniserer, og gjør elektronisk samhandling med politiet, advokater, påtalemyndighet og andre instanser mulig, sier Frantzen.

Han legger til at de påbegynte utviklingen av et nytt datasystem i 2004, men fikk aldri helt ferdigutviklet dette. Utstyr de er pålagt å ha, men kassa for investeringer er tom.

Må oppdateres

Kompetanseutvikling er en grunnleggende forutsetning for høy kvalitet på de rettslige avgjørelsene, og dermed for rettssikkerheten. Blant annet må ansatte stadig oppdateres på ny lovgiving.

En sterk satsing på kompetanseutvikling i domstolene er derfor viktig for å sikre høy kvalitet på arbeidet.

– Vi har hatt en god utvikling, men slik det ligger an nå, er jeg redd vi hemmes grunnet den svake økonomien, frykter Frantzen.

Han har ingen tro på at det vil komme ekstramidler i revidert budsjett til våren, men har et lite håp om bedre tider neste år.

– Vi har behov for minst 60 millioner kroner årlig de neste tre årene for å holde tritt med utviklingen. Det er jo bare småpenger i forhold til potten politiet har fått, sier han.

Økt innsats

– Domstoladministrasjonen (DA) har begrunnet ansettelsesstoppen med behovet for å øke innsatsen på områder som utvikling av kompetanse, IKT-systemer og domstolslokaler, sier statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen. Hun legger til:

– Slik vi forstår signalene fra DA er det ikke noen absolutt tilsettingsstopp som er innført. De enkelte domstolene kan etter en individuell behovsvurdering få erstattet ansatte som slutter.

Aas-Hansen mener de kan vente seg noen flere straffesaker til domstolene, grunnet den store opprustingen av politiet.

– Men det er viktig å være klar over at deler av midlene skal brukes til kriminalitetsforebyggende tiltak, noe som vil redusere domstolenes sakstilfang på sikt. I tillegg satser regjeringen på økt bruk av konfliktråd og mekling, sier hun.

Uheldig

Hun presiserer at norske domstoler gjør en meget god jobb, og at saksbehandlingstiden er blant den laveste i Europa.

– Det er imidlertid utover høsten kommet tall som viser at sakstilfanget har økt så mye i flere domstoler, at saksbehandlingstiden vil kunne stige fremover. Det er klart at en reduksjon i domstolenes bemanning kan være uheldig i en slik situasjon. Justisdepartementet følger denne utviklingen nøye og er i tett dialog med Domstoladministrasjonen, sier hun.

Aas-Hansen er enig i at mye av økningen på 77 millioner kroner går til prisjustering og lønnskompensasjon. Men av disse går også 16,5 millioner kroner går til dekning av lagmannsrettenes merarbeid i forbindelse med nye krav. 6,5 millioner kroner går til dekning av merutgifter til husleie, og engangsinvesteringer for nye Inntrøndelag tingrett.

1,5 millioner kroner går til dekning av en ny høyesterettsdommerstilling.

De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Disse domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker.

I tillegg finnes enkelte domstoler med avgrenset kompetanse, som jordskiftedomstolene og Arbeidsretten.

Domstolene tar ikke opp saker på eget initiativ, men skal løse rettslige tvister ved å behandle de saker som bringes inn for retten.

Sivile saker bringes inn for domstolen av partene. Straffesaker bringes inn av påtalemyndigheten.

Påtalemyndigheten består av Riksadvokaten, statsadvokatene og politiet.

Domstoladministrasjonen (DA) er den administrative overbygningen for landets domstoler.

DA har cirka 90 ansatte, og ligger i Trondheim.

KILDE: WWW.DOMSTOL.NO

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.01.2010
10:02
16.12.2013 12:27



Mest lest

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Paul S. Amundsen

Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd. Nå beklager Nav

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Colourbox

Gratis briller fra arbeidsgiver: Dette bør du vite

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

Alf Ragnar Olsen

Staten har sagt at pengene er brukt opp – nå har de tre dager på seg til å unngå streik i staten

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

Tri Nguyen Dinh

Alenemoren ble sagt opp og sto uten inntekt. Nå kan hun få fast jobb og 300.000 i erstatning

Imagebroker/Martin Siepmann

Full ordkrig: Wizz Air-sjefen kaller fagbevegelsen barnslig

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Ole Palmstrøm

Innleide Øyvind krever samme bonuser som fast ansatte i bedriften

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Ole Palmstrøm

Dette tenker sjefen når du jobber fra hjemmekontor

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Lønnsoppgjøret: Disse får ikke stemme i uravstemning

Håvard Sæbø

Bussjåførene vant folkets støtte: – På 13 år har vi mistet 40.000 i årslønn. Det ser vi på som et tyveri

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Ny rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da Covid-19 kom til landet

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

Ole Palmstrøm

Kritikerne mente oppsplittingen av Vegvesenet ville gi økte utgifter. Statsbudsjettet viser at de fikk rett

RAMMET HARDT: – Taxisjåførene har blitt hardt rammet av koronakrisen, og provisjonslønnssystemet har bare forsterket det, sier Peter Hansen i Fellesforbundet. Han er forbundets forhandlingsleder når taxisjåførene starter sitt tariffoppgjør i dag.

RAMMET HARDT: – Taxisjåførene har blitt hardt rammet av koronakrisen, og provisjonslønnssystemet har bare forsterket det, sier Peter Hansen i Fellesforbundet. Han er forbundets forhandlingsleder når taxisjåførene starter sitt tariffoppgjør i dag.

Roy Ervin Solstad

Lønnsoppgjøret: I dag får ikke taxisjåfører betalt en krone når de venter på kunder

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air

Ap: Høyres nyslåtte motstand mot Wizz Air fremstår som en ren tilsnikelse. – Bare vås, får de til svar

MANGE FLERE SLITER: – Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet. (Illustrasjonsfoto)

MANGE FLERE SLITER: – Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

– Det er viktig for alle å få sjekket synet rundt denne alderen


Flere saker