Vegard Holm, Transportarbeideren

vegard.holm@lomedia.no

Ericsson var med på åpningen av Norges tredje veibibliotek på Tiur’n kro i Østerdalen. Han er en av dem som tok initiativet og fikk åpnet det første veibiblioteket – eller Vägkrogsbibliotek som det heter - i Sverige i 2004. Snart skal han være med å åpne Sveriges tiende bibliotektilbud til yrkessjåførene.

- Ideen om veibibliotek kom vel kanskje egentlig fra Danmark, men vi var en gruppe folk fra flere forbundsområder som klekket ut ideen for Sverige for 7-8 år siden. Vi var glade og fornøyd da det første veibiblioteket sto ferdig i Tömrebro nord for Gävle for seks år siden, sier Ericsson.

Lydbøker det viktigste

Han sier at det først og fremst er Svensk Transportarbeiderforbund, som han sjøl er medlem i, og det svenske hotell- og restaurantarbeiderforbundet som driver bibliotekene. I dag er det lokalforeninger i transport som har hovedansvaret for driften av veibibliotekene.

Ericsson forteller at bibliotekdrift har lange tradisjoner i den svenske arbeiderbevegelsen.

- Det er i dag 1300 arbeiderbibliotek i Sverige, og veibibliotekene er en viktig del av disse. Noen blir drevet av klubber eller fagforeninger, mens andre blir drevet av kommuner. Sjømannskirkene har bibliotek, og sjømannsorganisasjonene har bibliotek i havnene. Staten er også involvert gjennom KIA – Kultur i arbeidslivet, forteller Ericsson.

- Det nye og spesielle med veibibliotekene er at 90 prosent av bøkene er lydbøker. De andre bibliotekene består i hovedsak av trykte bøker, sier han.

En annen verden

Undersøkelser i Sverige forteller at halvparten av LO-organiserte ikke leser bøker. Tallene for Norge er sikkert ikke mye annerledes.

- Gjennom veibibliotekene har mange sjåfører hørt sin første skjønnlitterære bok, og gjennom det funnet fram til en verden de aldri tidligere har vært i. Media har gitt oss mye drahjelp, og deres omtale av veibibliotekene har bidratt til at det svenske folk har fått et annet syn på yrkessjåførene, nemlig at også vi bryr oss om kultur og bøker, sier David Ericsson.

Stor suksess

Veibibliotekene har hatt så stor suksess at sjåførene må stå på venteliste for å låne de mest populære titlene av forfattere som Jan Guillou og Liza Marklund.

- At folk må stå på venteliste på lydbøker har ført til at det blir lånt klassikere som August Strindberg, Hjalmar Söderberg og Mark Twain. De ansatte på veikroene har merket hvordan samtaleemnene rundt sjåførbordene mer har dreid seg om bøker man har lest, enn om bilen og de sterkeste motorene, forteller Ericsson.

Et demokratispørsmål

Det svenske Transportarbeiderforbundet og Kultur i arbeidslivet (KIA) har finansiert driften av veibibliotekene med 50 prosent hver. Den borgerlige regjeringa har imidlertid fra årsskiftet nedlagt KIA, og pengene er fjernet fra statsbudsjettet. David Ericsson er bekymret for framtida til veibibliotekene.

- Driften er sikret ut inneværende år, men bortfallet av KIA er bekymringsfullt. Heldigvis har de svenske venstrepartiene, Sosialdemokratene, Venstrepartiet og de Grønne, sagt at pengene skal tilbake i statsbudsjettet dersom de vinner valget i september. Det er bare å håpe at de vinner valget, men det er synd at dette blir til et politisk spørsmål, mener Ericsson.

- Om veibibliotekene skal fortsette er et demokratispørsmål, og burde vært uavhengig av hvem som hadde regjeringsmakta i Sverige. Å ha et tilbud til yrkessjåførene slik disse bibliotekene gir, handler om å gi alle en mulighet til å ta del i hele samfunnet, også kulturlivet og litteraturen, sier langtransportsjåfør og forfatter David Ericsson.